Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen i Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe/Nei til EU.)

– Staten unnviker realitetene

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Siste dag med ACER-saken i Høyesterett åpnet med at staten sluttførte sitt hovedinnlegg, før det var Nei til EUs tur til å gi et kort svarinnlegg.

– Høyst ærverdige rett, rikets øverste dommere. Staten unnviker realitetene i de spørsmål som tas opp, innledet Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i sin replikk. Han fortsatte:

– Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det. Bruken av den avståtte myndighet går ut på regulering av det europeiske strømmarkedet, som har betydning for utvekslingen av strøm og strømprisen for kunder i Norge. Formålet med energiregelverket og formålet med vedtakene er å tilrettelegge for et mest mulig friksjonsfritt marked for elektrisk kraft.

– Kan ikke regulere for lavere strømpris

Brygfjeld tilbakeviste statens anførsler om at utvekslingen av kraft uansett er regulert av EØS-avtalens hovedregler som blant annet forbyr eksportrestriksjoner på varer.

– Tredje energimarkedspakke medfører ytterligere restriksjoner på adgangen til å regulere krafteksporten, slik det også er vurdert av RME (Reguleringsmyndigheten for energi) i deres rapport til regjeringen fra august i fjor. Fra punkt til punkt beskriver RME hvordan handlingsrommet begrenses av regelverket i energipakken. Man kan ikke regulere markedet med formål om en lavere strømpris i Norge, forklarte Brygfjeld.

Advokaten fortsatte videre: – Dette er det materielle innhold av den vedtakskompetansen som ACER-ESA-RME har. Myndighetsoverføringen dreier seg om forskriftsmyndighet, forvaltningsmyndighet og også domstolsmyndighet.

Innholdet i ACERs kompetanse ble ikke vurdert

ACER-forordningen i tredje energimarkedspakke artikkel 8 er hjemmelen for at ACER treffer bindende vedtak. Innholdet i bestemmelsen er videre konkretisert gjennom flere kommisjonsforordninger, som var vedtatt i EU da Stortinget behandler ACER-saken, men ble ikke behandlet for innføring i EØS før i 2021.

– Det er ikke mulig å vurdere hva ACER-forordningens artikkel 8 innebærer uten å trekke inn kommisjonsforordningene. Selv om forordningene var vedtatt, ble de likevel ikke benyttet av lovavdelingen for å vurdere innholdet i artikkel 8, anførte Brygfjeld.

– Det er ikke gjort noen vurdering av dette materielle innholdet i forbindelse med energipakken. Dette skiller seg fra vurderingen av myndighetsoverføring i saken om finanstilsyn, der det er en mer inngående vurdering av hva som ligger i de overnasjonale organenes kompetanse, utdypet Nei til EUs advokat.

Finanstilsynsaken ble behandlet av Stortinget etter Grunnloven § 115.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen i Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe/Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.