Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen i Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe/Nei til EU.)

– Staten unnviker realitetene

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Siste dag med ACER-saken i Høyesterett åpnet med at staten sluttførte sitt hovedinnlegg, før det var Nei til EUs tur til å gi et kort svarinnlegg.

– Høyst ærverdige rett, rikets øverste dommere. Staten unnviker realitetene i de spørsmål som tas opp, innledet Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i sin replikk. Han fortsatte:

– Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det. Bruken av den avståtte myndighet går ut på regulering av det europeiske strømmarkedet, som har betydning for utvekslingen av strøm og strømprisen for kunder i Norge. Formålet med energiregelverket og formålet med vedtakene er å tilrettelegge for et mest mulig friksjonsfritt marked for elektrisk kraft.

– Kan ikke regulere for lavere strømpris

Brygfjeld tilbakeviste statens anførsler om at utvekslingen av kraft uansett er regulert av EØS-avtalens hovedregler som blant annet forbyr eksportrestriksjoner på varer.

– Tredje energimarkedspakke medfører ytterligere restriksjoner på adgangen til å regulere krafteksporten, slik det også er vurdert av RME (Reguleringsmyndigheten for energi) i deres rapport til regjeringen fra august i fjor. Fra punkt til punkt beskriver RME hvordan handlingsrommet begrenses av regelverket i energipakken. Man kan ikke regulere markedet med formål om en lavere strømpris i Norge, forklarte Brygfjeld.

Advokaten fortsatte videre: – Dette er det materielle innhold av den vedtakskompetansen som ACER-ESA-RME har. Myndighetsoverføringen dreier seg om forskriftsmyndighet, forvaltningsmyndighet og også domstolsmyndighet.

Innholdet i ACERs kompetanse ble ikke vurdert

ACER-forordningen i tredje energimarkedspakke artikkel 8 er hjemmelen for at ACER treffer bindende vedtak. Innholdet i bestemmelsen er videre konkretisert gjennom flere kommisjonsforordninger, som var vedtatt i EU da Stortinget behandler ACER-saken, men ble ikke behandlet for innføring i EØS før i 2021.

– Det er ikke mulig å vurdere hva ACER-forordningens artikkel 8 innebærer uten å trekke inn kommisjonsforordningene. Selv om forordningene var vedtatt, ble de likevel ikke benyttet av lovavdelingen for å vurdere innholdet i artikkel 8, anførte Brygfjeld.

– Det er ikke gjort noen vurdering av dette materielle innholdet i forbindelse med energipakken. Dette skiller seg fra vurderingen av myndighetsoverføring i saken om finanstilsyn, der det er en mer inngående vurdering av hva som ligger i de overnasjonale organenes kompetanse, utdypet Nei til EUs advokat.

Finanstilsynsaken ble behandlet av Stortinget etter Grunnloven § 115.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen i Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe/Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.