8. mars 2023: Kjerringer mot at EU skal styre strømmen
Uttalelse fra kvinnepolitisk utvalg til 8. mars.
Dette går spesielt utover kvinner i arbeidslivet som igjen tjener 87,6 prosent av det menn tjener (2022). Mye av prisveksten skyldes krigen i Ukraina, men det skyldes også en feilslått energipolitikk tredd nedover hodene våre gjennom EØS-avtalen og en for svak likestillingspolitikk.
Kvinner har lenge blitt fortalt at dersom vi velger yrker som ikke er så kvinnedominerte, ville vi fått bedre lønn. Ifølge Lasse Folke Henriksen fra Copenhagen Business School, stemmer ikke dette ikke helt med virkeligheten. Forskjellen på menn og kvinners lønn i samme jobbfunksjon på samme arbeidsplass er 9% laver for kvinner. Dette viser at makthaverne ikke har fulgt opp lover om ikke diskriminering godt nok. Kiser går hardere utover kvinner fordi vi i utgangspunktet mottar en lavere lønn, selv for likt arbeid.
Norge er med i EUs indre energimarked gjennom EØS-avtalen, vi samarbeider også med EU i en rekke energipolitiske spørsmål. Det europeiske energimarkedet er også det viktigste eksportmarkedet for olje, gass og elektrisitet. Et stort problem for Norge er at EUs regelverk for det indre energimarkedet har økt i omfang, detaljeringsgrad og innslag av overnasjonalitet de senere årene. Da EØS-avtalen ble inngått var det 9 rettsakter på energiområdet. EØS-avtalen er i dag svert omfattende og har 96 rettsakter på energiområdet.
Vanligvis ville en så stor suverenitetsavståelse i det miste blitt stemt over med i Grunnloven § 115, altså med tre fjerdedels flertall i Stortinget. I stedet har denne overføringen foregått med små drypp av suverenitetsavståelse til EU.
EUs energipolitikk skal ivareta mål om økt forsyningssikkerhet, bærekraft og konkurransekraft. EU har over lang tid brukt mere kraft enn de selv klarer å produsere. I 2021 kjøpte de europeiske landene i snitt 40 prosent av gassen sin fra Russland. Russland har brukt stans i gassleveranser som et virkemiddel mot EU i krigen i Ukraina. Da Stortinget stemte for EUs 3.energimarkedspakke reduserte de makten til fremtidig Storting. De kunne ikke forutse krigen i Ukraina, men de viste at EU har andre energipolitiske prioriteringer, enn å sikre næringslivet og husholdningene i Norge med strøm. Virkemidler som kunne gjort det lettere å politisk styre strømmarkedet etter vårt behov for tilgang til rimelig strøm, ble fjernet fra verktøykassen og handlingsrommet i EØS-avtalen ble innskrenket ytterligere. 13.januar i år anket Nei til EU ACER saken til høyesterett, fordi Norge burde han kontroll over viktige strategiske ressurser.
På grunn av regjeringens mangel på vilje til å ta kontroll over strømprisen, velger vi i Nei til EU og gå under fanen «Kjerringer mot at EU skal styre strømmen» i årets 8.mars tog.
