En brei, antirasistisk organisasjon

Under jubileums- og alliansekonferansen Nei til EU arrangerte 24.-25. september kom Seher Aydar, stortingsrepresentant fra Rødt, for å snakke om EU og antirasisme. Et sentralt poeng i hennes innlegg var sammenhengen mellom en brei grasrotbevegelse, som Nei til EU historisk har vært, og antirasisme.

Det er viktig for oss i organisasjonen å tenke gjennom hva som har fungert i tidligere kamper mot EU-medlemskap for å forstå hvordan vi skal få med bredden av folket. Neisida var flinke til det både i 1972 og 1994. Og like avgjørende som det var ved de to foregående folkeavstemningene, er det avgjørende i dag å nå ut til folket for å få ei eventuell ny avstemming om EU-medlemskap som ender på et «nei» til EU.

Ved å nå ut får vi bygd en sterk grasrotbevegelse. Vi må ikke glemme viktigheten av grasrota, for bare gjennom folkelig engasjement og pågang blir Nei til EU en slagkraftig organisasjon som kan sette EU-saker på dagsordenen og være rusta til en ny EU-kamp.

Må gjenspeile samfunnet

Derfor må vi ta innover oss, slik Seher nevnte i innlegget sitt, at folket i Norge i dag ser annerledes ut enn det gjorde for 28 og 50 år sia. I tillegg til alliansene med bønder og fagbevegelsen må vi få det flerkulturelle Norge med på denne kampen, samt skeive, unge og gamle. Bredden i organisasjonen må gjenspeile samfunnet vårt slik det ser ut. Derfor er det helt essensielt at Nei til EU har en klar antirasistisk profil. Det handler om å bevare den folkelige bredden bevegelsen alltid har vært opptatt av.

– Bare gjennom folkelig engasjement og pågang blir Nei til EU en slagkraftig organisasjon. | Frida Aune Borstad. Standpunkt 3–2022 

I dag er ikke Nei til EU gode nok på å gjenspeile bredden av befolkninga. Vi bruker ikke i tilstrekkelig grad potensialet som ligger i vår politikk på internasjonal solidaritet til å sette søkelys på EUs usolidariske politikk og er ikke gode nok på å markere oss som en antirasistisk organisasjon i praksis. Vi risikerer å miste gode støttespillere.

Ser vi til Europa, finner vi et kontinent hvor strømninger på ytre høyre bygger seg sterkere og får mer politisk makt, som blant annet i Ungarn, Sverige og Italia, og en EU-debatt som i mange land bærer preg av at neisida argumenterer med fremmedfiendtlig retorikk. Historisk har slike utviklinger vært svært farlig for både freden og for utsatte grupper. I tillegg fører Europa med EU i spissen en politikk som bygger «festning Europa», hvor ikke-europeiske flyktninger blir behandla på en umenneskelig måte.

Antirasistisk grasrot

Nei til EU som grasrotbevegelse i Norge har mulighet til å vise en tydelig avstand til det vi ser skjer i Europa. Et viktig steg i den retningen er å være en pådriver for å bygge opp ei antirasistisk grasrot som gjør vår kamp mot makta, for folkestyre, solidaritet og miljø, til ei sak for bredden av folk i og utafor Norge.

Vi må ta oppfordringen fra Seher om å markere oss som en antirasistisk organisasjon ved å samarbeide med andre antirasistiske organisasjoner og organisasjoner som jobber med internasjonal solidaritet. Slik bygger vi en slagkraftig og kampklar organisasjon. 

Stort bilde i toppen: EU og antirasisme. Seher Aydar, stortingspolitiker fra Rødt, innledet om EU og rasisme på konferansen i Oslo 24.–25. september 2022. (Foto: Sindre Humberset )