EU har en strategi for å få flere kvinner i arbeid, men dette er ikke nok når EU samtidig pusher på for å redusere offentlig sektor, et arbeidsliv med mer midlertidighet og mer fleksibilitet for arbeidsgivere.   

Kjønnsgapet mellom kvinner og menn i arbeidslivet har i løpet av de siste 10 årene blitt redusert i Europa. I tillegg har andelen av kvinner i høytlønnede yrker økt. Denne utviklingen går likevel for sakte, når kvinner fortsatt deltar mindre enn menn i arbeidslivet.  I 2020 var det 67% kvinner og 78% menn i arbeid i EU. 

Selv om det i dag er flere kvinner enn tidligere i høytlønnede yrker, er det fremdeles slik at kvinner topper lavlønns-statistikken. Kvinner i EU har en timelønn som i snitt er 14,1% mindre enn menn. EUs systematiske nedbryting av offentlig sektor i et kjønnsdelt arbeidsmarked fører til en redusert sysselsetting for kvinner. 

At kvinner ikke deltar på lik linje på arbeidsplassene har negative ringvirkninger. Tilgang på kolleger motvirker isolering og fører til at kvinner får et større nettverk og en egen økonomi fører til at kvinner har større selvstendighet og mulighet til å forlate destruktive forhold. At 33% av kvinnene i EU står utenfor arbeidslivet i EU mener Nei til EU er bekymringsfullt. 

Kvinner opplever ikke bare diskriminering på den enkelte arbeidsplass, men også når det gjelder tilgang til arbeidslivet. Kvinner jobber oftere deltid og færre kvinner enn menn har lederstillinger. En annen utfordring er at arbeidslivet er sterkt kjønnsdelt, og mange flere kvinner enn menn arbeider i offentlig sektor. I helsesektoren i Europa i dag arbeider 78% kvinner og kun 22% menn.  Når EU konsekvent arbeider for å redusere offentlig sektor går dette derfor ut over kvinner som allerede er i arbeid.  

Vi har levd to år med Covid-19 restriksjoner, der over 300 000 var arbeidsledige og permittert som det fortsatt vil være en ettervirkning av i flere år. Høyest ledighet blant kvinner, har sammenheng med hvilke yrkesgrupper som har blitt hardest rammet. Klesbutikker, kosmetikk-utsalg, puber, matservering og reiseliv har måtte stenge, permittere og si opp ansatte.  

Norge blir påvirket av EU gjennom EØS-avtalens krav om indre marked, og oppmykning av arbeidslivslovgivningen. Eksempel på dette er bla. generell adgang til midlertidige ansettelser og vikarbruk, økt grense for lovlig arbeidstid, høyere aldersgrenser og svekking av Arbeidstilsynet.   

• Nei til EU skal arbeide mer for å avdekke konsekvensene for kvinner av EUs arbeidslivspolitikk. 
• Nei til EU sier nei til EØS- avtalens politikk som fører til kommersialisering og anbudsutsetting av offentlige tjenester. Dette går særlig utover kvinners lønns- og arbeidsvilkår.