Votering under Nei til EUs landsmøte 2022. På første rekke Olaf Gjedrem, Einar Frogner og Roy Pedersen.

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Siktemålet er at handelspolitikken ikke lenger skal binde oss til EUs markedstvang. Nei til EU skal aktivt følge med på, og bidra til at utredningen av EØS-avtalen og alternativer til denne blir en reell utredning av EØS-alternativer. Nei til EU skal synliggjøre at vi får solgt varene våre uten å være med i EØS. Norge har en handelsavtale med EU som gir tollfrihet for industrivarer. Handelsavtalen fra 1973 er aldri sagt opp. Dersom EØS-avtalen blir sagt opp, og ingenting annet blir avtalt, vil handelsavtalen fra 1973 automatisk overta. Samtidig vil vi få ett år til å forhandle om eventuelle forbedringer av avtale.  

Nei til EU skal bidra til en konstruktiv og faktabasert debatt om konsekvenser av EØS avtalen og alternativer til EØS-avtalen. Uriktige og tåkeleggende påstander fra ja-siden må konsekvent følges opp. Det strategiske målet må være å bygge opp under en bred folkeopinion slik at Stortinget vil måtte gjøre de nødvendige vedtakene for å si opp EØS-avtalen og ta initiativ til revidering av den eksisterende handelsavtalen med EU. Nei til EU kan etter nærmere vurdering reise det politiske kravet om rådgivende folkeavstemning om EØS-avtalen som et virkemiddel for å nå målet om å si opp avtalen. Mens befolkningen er delt på midten i valget mellom EØS eller en likeverdig handelsavtale med EU, har det siden EØS-avtalen ble inngått, vært et bredt og stabilt flertall på Stortinget som støtter avtalen.   

Nei til EU kjemper mot flytting av politisk makt fra Norge til EU. I dag skjer dette særlig gjennom EØS-avtalen, men også ved omgåelse av avtalens intensjon ved at EU-organer kan gripe direkte inn i norsk suverenitet uten å gå via ESA. Stortinget, tross formell vedtaksmyndighet og anledning til bruk av veto, aksepterer at unionslovgivningen i EU står over norsk lov. Et kjernepunkt i argumentasjonen mot EØS er derfor at all lovgivningsmakt skal føres tilbake fra EU-institusjonene i Brussel til Stortinget. Samtidig som Nei til EU fastholder arbeidet med å få EØS-avtalen erstattet av en jevnbyrdig handelsavtale, skal organisasjonen også styrke informasjonsvirksomheten om utviklingen i EU og beredskapen mot norsk EU-medlemskap. 

Siden 1992 har det ligget som en forutsetning at EØS-avtalen ikke skal omfatte landbruk, fiskeri eller utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Men grensene her er ikke så tydelige, så EU prøver seg stadig med nye framstøt. 

Endringene i det forsvarspolitiske samarbeidet med EU er ett eksempel på hvordan EØS-avtalens opprinnelige intensjon, som en avtale begrenset til «de fire frihetene», systematisk utvides – ofte med Norge som pådriver. Avtalen bøyes og brukes som brekkstang for å gi EU mer makt i Norge, selv om det ble argumentert med at EØS-avtalen skulle være et varig og selvstendig alternativ til medlemskap. 

Vi må snu opinionen ved å kjøre på med saklig og god informasjon om hvilket alternativ vi har for Norge! 

Stort bilde i toppen: Votering under Nei til EUs landsmøte 2022. På første rekke Olaf Gjedrem, Einar Frogner og Roy Pedersen. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.