Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.
Hurdalserklæringen sier at regjeringen vil: «så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke». Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sier til Fri Fagbevegelse at de har fått konstruktiv tilbakemelding fra EU-kommisjonen på at de sammen kan se på unntaksbestemmelsene.
Fra 25. desember 2023 pålegger jernbanepakken anbud. De såkalte unntaksbestemmelsene er det knapt noen som tror kan endre det. Skal Norge få unntak må det tas opp i EØS-komiteen og få EUs støtte der. Det har regjeringen ikke vist tegn til at den vil gjøre, og da er Hurdalserklæringen uten verdi.
Det har skapt sterke reaksjoner fra de jernbaneansattes forbund at regjeringen heller ikke følger Hurdalserklæringens nei til oppsplitting av jernbanen. Solberg-regjeringen rakk ikke å anbudsutsette to pakker på Østlandet som Vy kjører i dag. I stedet for å tildele begge til Vy legges det nå opp til en deling mellom Vy og Flytoget. Det Nygård og regjeringen gjør, er å innrette seg etter EU-regelverket i strid med lovnader om å skape og bruke et handlingsrom.
I Hurdalserklæringen ville regjeringen reversere frislippet av taxinæringen. Erklæringen lovte gjeninnføring av fylkeskommunal regulering av antall løyver, tilknytningsplikt til drosjesentral og driveplikt. Det gjorde de vel vitende om at ESA i februar 2017 sendte over en grunngitt uttalelse om at behovsprøving av løyver og sentraltilknytning var i strid med EØS-avtalen. Nettopp de to endringene Solbergregjeringen gjennomførte som sier fritt fram for Uber og gjør at taxiyrket ikke er til å leve av.
Det regjeringen har innført, er krav om taklampe, taksameter og uniform.
Både når det gjelder jernbane og taxi er det tydelig at det er EU og ESA som holder i rattet. Regjeringen har så langt ikke funnet døren inn til handlingsrommet. Nei til EU utfordrer regjeringen til å tenke seg om en gang til og følge opp det som loves i Hurdalserklæringen.
