På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Hurdalserklæringen sier at regjeringen vil: «så raskt som mulig gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke». Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sier til Fri Fagbevegelse at de har fått konstruktiv tilbakemelding fra EU-kommisjonen på at de sammen kan se på unntaksbestemmelsene.  

Fra 25. desember 2023 pålegger jernbanepakken anbud. De såkalte unntaksbestemmelsene er det knapt noen som tror kan endre det. Skal Norge få unntak må det tas opp i EØS-komiteen og få EUs støtte der. Det har regjeringen ikke vist tegn til at den vil gjøre, og da er Hurdalserklæringen uten verdi.   

Det har skapt sterke reaksjoner fra de jernbaneansattes forbund at regjeringen heller ikke følger Hurdalserklæringens nei til oppsplitting av jernbanen. Solberg-regjeringen rakk ikke å anbudsutsette to pakker på Østlandet som Vy kjører i dag. I stedet for å tildele begge til Vy legges det nå opp til en deling mellom Vy og Flytoget. Det Nygård og regjeringen gjør, er å innrette seg etter EU-regelverket i strid med lovnader om å skape og bruke et handlingsrom.  

I Hurdalserklæringen ville regjeringen reversere frislippet av taxinæringen. Erklæringen lovte gjeninnføring av fylkeskommunal regulering av antall løyver, tilknytningsplikt til drosjesentral og driveplikt. Det gjorde de vel vitende om at ESA i februar 2017 sendte over en grunngitt uttalelse om at behovsprøving av løyver og sentraltilknytning var i strid med EØS-avtalen. Nettopp de to endringene Solbergregjeringen gjennomførte som sier fritt fram for Uber og gjør at taxiyrket ikke er til å leve av.  

Det regjeringen har innført, er krav om taklampe, taksameter og uniform.  

Både når det gjelder jernbane og taxi er det tydelig at det er EU og ESA som holder i rattet. Regjeringen har så langt ikke funnet døren inn til handlingsrommet. Nei til EU utfordrer regjeringen til å tenke seg om en gang til og følge opp det som loves i Hurdalserklæringen.   

reLATERT

Se alle arrangementer

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.