Nei til EUs landsmøte 2022. Fra venstre: Olaf Gjedrem, Einar Frogner og Roy Pedersen.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Landbruket i Noreg skulle i si tid haldast utanfor da EØS-avtala vart inngått, men ein ser no at det er spesielt på tre område at landbruket i Noreg og blir påverka av EØS. Desse områda er: 

  • Matvaretryggleik og veterinære saker 
  • Liberalisering av landbruksvarehandelen 
  • Generelle og indirekte verknadar av EØS-reglar, mellom anna arbeidsinnvandring og straumprisar. 

Dette ynskjer ikkje Nei til EU skal fortsette. Noreg må styre landbrukspolitikken slik avtala var! 

Nei til EU ynskjer ikkje å vera med på meire bruk av antibiotika, og kasting av meire egg som fylgje av dei nye reglane som er til revidering i EU. At dei nye reglane for antibiotikabruk vil gjera at fleire land brukar mindre, er vel og bra, men at vi her må fylgje EU sine reglar slavisk gjer at vi da må bruke både meire antibiotika, og over lengre tid. Dette kan vi ikkje godta. Med eit landbruk som leverer den reinaste maten i verda skal vi verne om det!  

Like eins ser vi kor feil det blir at vi skal fylgje reglane om haldbarheit på egg. Når vi skal ha same lengde som land som slit med salmonella, medan vi her i Noreg ikkje har den utfordringa. Det gjer at vi kjem til å måtte kaste fullt brukbare egg, noko som ikkje er bra verken for miljøet eller mattryggleiken. 

Import av landbruksvarer frå EU har over tid skote i veret. Artikkel 19 i EØS-avtala seier at Norge og EU skal gjennomgå handelen med landbruksvarer annakvart år. Dette har konsekvent ført til at handelsutviklinga går til EUs fordel. Denne importen går utover norsk matproduksjon og foredlingsindustri. Nei til EU krev at det som måtte vera  av handlingsrom i EØS-avtala brukast til å endre på dette.  

EUs frie flyt av arbeidskraft skaper sosial dumping i arbeidslivet inkludert landbruket. I Nei til EU står bønder og arbeidarar saman om anstendige arbeidsvilkår i matproduksjonen. 

Auka matvareberedskap og matsuverenitet, slik at den norske bonden kan få produsere mest mogleg mat på ressursar som er tilpassa naturgrunnlaget, er eit viktig mål. Å ha rett og plikt til å produsere mat for befolkninga er ein viktig verdi. Spesielt i verdssamanheng, noko som blir understreka av FN si bekymring for framtidig forsyning av mat i verdssamfunnet.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs landsmøte 2022. Fra venstre: Olaf Gjedrem, Einar Frogner og Roy Pedersen. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke.