Nei til EUs landsmøte 2022. Fra venstre: Olaf Gjedrem, Einar Frogner og Roy Pedersen.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Landbruket i Noreg skulle i si tid haldast utanfor da EØS-avtala vart inngått, men ein ser no at det er spesielt på tre område at landbruket i Noreg og blir påverka av EØS. Desse områda er: 

  • Matvaretryggleik og veterinære saker 
  • Liberalisering av landbruksvarehandelen 
  • Generelle og indirekte verknadar av EØS-reglar, mellom anna arbeidsinnvandring og straumprisar. 

Dette ynskjer ikkje Nei til EU skal fortsette. Noreg må styre landbrukspolitikken slik avtala var! 

Nei til EU ynskjer ikkje å vera med på meire bruk av antibiotika, og kasting av meire egg som fylgje av dei nye reglane som er til revidering i EU. At dei nye reglane for antibiotikabruk vil gjera at fleire land brukar mindre, er vel og bra, men at vi her må fylgje EU sine reglar slavisk gjer at vi da må bruke både meire antibiotika, og over lengre tid. Dette kan vi ikkje godta. Med eit landbruk som leverer den reinaste maten i verda skal vi verne om det!  

Like eins ser vi kor feil det blir at vi skal fylgje reglane om haldbarheit på egg. Når vi skal ha same lengde som land som slit med salmonella, medan vi her i Noreg ikkje har den utfordringa. Det gjer at vi kjem til å måtte kaste fullt brukbare egg, noko som ikkje er bra verken for miljøet eller mattryggleiken. 

Import av landbruksvarer frå EU har over tid skote i veret. Artikkel 19 i EØS-avtala seier at Norge og EU skal gjennomgå handelen med landbruksvarer annakvart år. Dette har konsekvent ført til at handelsutviklinga går til EUs fordel. Denne importen går utover norsk matproduksjon og foredlingsindustri. Nei til EU krev at det som måtte vera  av handlingsrom i EØS-avtala brukast til å endre på dette.  

EUs frie flyt av arbeidskraft skaper sosial dumping i arbeidslivet inkludert landbruket. I Nei til EU står bønder og arbeidarar saman om anstendige arbeidsvilkår i matproduksjonen. 

Auka matvareberedskap og matsuverenitet, slik at den norske bonden kan få produsere mest mogleg mat på ressursar som er tilpassa naturgrunnlaget, er eit viktig mål. Å ha rett og plikt til å produsere mat for befolkninga er ein viktig verdi. Spesielt i verdssamanheng, noko som blir understreka av FN si bekymring for framtidig forsyning av mat i verdssamfunnet.

Stort bilde i toppen: Nei til EUs landsmøte 2022. Fra venstre: Olaf Gjedrem, Einar Frogner og Roy Pedersen. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Jordbruket og EU 

14. jan. 2025

Utenfor EU har Norge en egen jordbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger og politiske prosesser i Stortinget. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold. 

Regjeringen ønsker å overkjøre landbruket og miljøet

08. jan. 2025

Vi ønsker en avtale som kommer folk og klima til gode - ikke en som bare tjener snevre økonomiske interesser.

Islendingene sier nei til EU

06. jan. 2025

Det er flere på Island som er mot enn for et EU-medlemskap, viser en ny meningsmåling. Samtidig er det også flertall for å holde en folkeavstemning.

Takk for maten

06. jan. 2025

Aldri vil jeg bytte bort svineribba med biff fra Belgisk blå.

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.