Roy Pedersen og Nei til EUs advokater Bent Endresen og Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett.

ACER-anken er levert lagmannsretten  

Nei til EU mener at Oslo tingrett har vurdert bevisene i ACER-saken uriktig når det gjelder realitetene i suverenitetsavståelsen. Dommen i sin helhet ankes.

Nei til EU har nå sendt anken i ACER-saken til Borgarting lagmannsrett. Oslo tingretts dom fra 22. november påankes i sin helhet. Nei til EU anfører at tingretten har vurdert bevisene i saken uriktig når det gjelder realitetene i suverenitetsavståelsen. Når det gjelder lovanvendelsen så anføres det at tingretten har lagt nivået for prøvingen av Stortingets vedtak for lavt.

– Vi anker fordi vi mener tilslutningen til ACER og EUs tredje energimarkedspakke er mer enn lite inngripende. Stortinget skulle anvendt Grunnlovens § 115 og tre fjerdedels flertall. Dagens skyhøye strømpriser som skaper fortvilelse hos mange familier og er en trussel for industriarbeidsplasser, viser at dette er alvor, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen.

Pedersen sier videre: – ACER har ikke pålagt oss å bygge nye utenlandskabler, men systemet fratar Stortinget muligheten til å styre bruken av dem, og markedstvangen i et felles europeisk kraftmarked hindrer nasjonal kontroll med arvesølvet.

I anken påpekes det at elektrisitetsforsyningen er «essensiell for Norge, for befolkningen og for store deler av industrien, og helt essensiell for den kraftkrevende industri». Det heter videre: «Det uttalte mål for EUs energipolitikk er et felles europeisk (dvs. innenfor EU/EØS) energimarked – et marked hvor energien omsettes som en hvilken som helst annen vare og flyter fritt uten hindringer. Og prisen skal være uavhengig av hvor man befinner seg. Resultatet av denne politikken ser vi i disse dager. Prisen på strøm er på et helt uakseptabelt nivå. Husholdningene klarer ikke å betale. Industri må stenge ned og arbeidere permitteres.»

Nei til EU skriver i anken at ACER «har på sentrale områder kompetanse til å regulere bruken av eksisterende mellomnasjonale overføringslinjer/kabler. (…) For Norges del utøver ACER sin myndighet via EFTAs overvåkingsorgan ESA, som skal fatte likelydende vedtak, som deretter effektueres av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).»

Det nedlegges påstand i to punkter. For det første: «Stortingets samtykke av 22. mars 2018 til EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 innebar godkjenning av elementer av myndighetsoverføring som ikke kan vedtas etter grunnloven § 26 annet ledd.» Og for det andre: «Staten v/Utenriksdepartementet plikter å erstatte Nei til EUs sakskostnader for tingrett og for lagmannsretten.»

– Høyesterett ga oss rett til å fremme søksmålet. En demokratisk rett som en legalitetskontroll av et Stortingsvedtak og ikke for at jussen skal overstyre politikken, sier Roy Pedersen.

Det var i november 2018 at Nei til EU stevnet staten. I mars 2021 fikk Nei til EU medhold i Høyesterett om at saken kan fremmes. Oslo tingretts dom 22. november ga ikke Nei til EU medhold. Nei til EU har saksøkt Staten fordi Stortinget ikke fulgte Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall, da EUs tredje energipakke ble vedtatt i mars 2018. Nei til EUs advokater er Kjell Brygfjeld og Bent Endresen fra Endresen Brygfjeld Torall AS i Stavanger.

Nei til EU opplever en sterk støtte for å føre ACER-saken. 480 278 kroner er samlet inn til anken på en måned (per 22. desember). Siden 2018 er det totalt samlet inn nesten 2,2 millioner kroner til søksmålet.

Du kan støtte ACER-anken på Vipps til 516595, eller bankoverføring til kontonummer 1506.06.57308. Merk innbetalingen med «Søksmål»

Kontakt: Roy Pedersen, leder i Nei til EU, tlf. 93027592

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen og Nei til EUs advokater Bent Endresen og Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU advarer mot forsøk på forskuttert innføring av EUs fjerde energimarkedspakke

18. aug. 2022

I sitt høringssvar til foreslåtte endringer i fornybardirektivet m.fl. advarer Nei til EU mot det som kan oppfattes som forsøk på å forskuttere innføring av EUs fjerde energimarkedspakke.

Et varig krafttak

15. aug. 2022

Regjeringen kan med ett grep ta styring i strømdebatten og utlade Høyre.

Utsatt høringsfrist for hastebehandling av vindkraftkonsesjoner

02. aug. 2022

EU er lei av omstendelige prosesser i utbyggingssaker og vil endre flere direktiver for å fremskynde prosedyrene. Norske myndigheter har det også travelt. Så travelt at de ikke hadde «tid» til å oversette høringsdokumentene som ble sendt ut på forsommeren.

Kraftløse krafttak

14. juli 2022

Så lenge Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er unndratt nasjonal politisk og forvaltningsmessig kontroll, vil løfter om politiske krafttak være kraftløse.

EU-topper medgir at kraftmarkedet «ikke virker»

23. juni 2022

I en tale til EU-parlamentet 8. juni sa Kommisjonens leder Ursula von der Leyen at EU-regelverket for strømmarkedet har gått ut på dato, ettersom fornybare energikilder spiller en mye større rolle enn før.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

Kluss i klimaregnskapet

20. juni 2022

Det er flere urovekkende tegn til handlingslammelse i EUs klimapolitikk.

EU-regler for dyr og mat: EØS-avtalen plager oss

09. juni 2022

Mer bruk av antibiotika og kasting av gode egg kan bli resultatet av nye mat- og dyreregler på veg fra EU.

Bare 1 av 4 støtter EØS

03. juni 2022

En fersk meningsmåling viser at det er flere som støtter en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen.

LO-sekretariatet: «Tiltres ikke»

25. mai 2022

LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.

Ny De Facto-rapport om Strømpriskrisen

23. mai 2022

Last ned rapporten «Strømpriskrisen. Årsaker og effektive mottiltak», skrevet av Isak Lekve og Idar Helle i De Facto.