Roy Pedersen og Nei til EUs advokater Bent Endresen og Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett.

ACER-anken er levert lagmannsretten  

Nei til EU mener at Oslo tingrett har vurdert bevisene i ACER-saken uriktig når det gjelder realitetene i suverenitetsavståelsen. Dommen i sin helhet ankes.

Nei til EU har nå sendt anken i ACER-saken til Borgarting lagmannsrett. Oslo tingretts dom fra 22. november påankes i sin helhet. Nei til EU anfører at tingretten har vurdert bevisene i saken uriktig når det gjelder realitetene i suverenitetsavståelsen. Når det gjelder lovanvendelsen så anføres det at tingretten har lagt nivået for prøvingen av Stortingets vedtak for lavt.

– Vi anker fordi vi mener tilslutningen til ACER og EUs tredje energimarkedspakke er mer enn lite inngripende. Stortinget skulle anvendt Grunnlovens § 115 og tre fjerdedels flertall. Dagens skyhøye strømpriser som skaper fortvilelse hos mange familier og er en trussel for industriarbeidsplasser, viser at dette er alvor, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen.

Pedersen sier videre: – ACER har ikke pålagt oss å bygge nye utenlandskabler, men systemet fratar Stortinget muligheten til å styre bruken av dem, og markedstvangen i et felles europeisk kraftmarked hindrer nasjonal kontroll med arvesølvet.

I anken påpekes det at elektrisitetsforsyningen er «essensiell for Norge, for befolkningen og for store deler av industrien, og helt essensiell for den kraftkrevende industri». Det heter videre: «Det uttalte mål for EUs energipolitikk er et felles europeisk (dvs. innenfor EU/EØS) energimarked – et marked hvor energien omsettes som en hvilken som helst annen vare og flyter fritt uten hindringer. Og prisen skal være uavhengig av hvor man befinner seg. Resultatet av denne politikken ser vi i disse dager. Prisen på strøm er på et helt uakseptabelt nivå. Husholdningene klarer ikke å betale. Industri må stenge ned og arbeidere permitteres.»

Nei til EU skriver i anken at ACER «har på sentrale områder kompetanse til å regulere bruken av eksisterende mellomnasjonale overføringslinjer/kabler. (…) For Norges del utøver ACER sin myndighet via EFTAs overvåkingsorgan ESA, som skal fatte likelydende vedtak, som deretter effektueres av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).»

Det nedlegges påstand i to punkter. For det første: «Stortingets samtykke av 22. mars 2018 til EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 innebar godkjenning av elementer av myndighetsoverføring som ikke kan vedtas etter grunnloven § 26 annet ledd.» Og for det andre: «Staten v/Utenriksdepartementet plikter å erstatte Nei til EUs sakskostnader for tingrett og for lagmannsretten.»

– Høyesterett ga oss rett til å fremme søksmålet. En demokratisk rett som en legalitetskontroll av et Stortingsvedtak og ikke for at jussen skal overstyre politikken, sier Roy Pedersen.

Det var i november 2018 at Nei til EU stevnet staten. I mars 2021 fikk Nei til EU medhold i Høyesterett om at saken kan fremmes. Oslo tingretts dom 22. november ga ikke Nei til EU medhold. Nei til EU har saksøkt Staten fordi Stortinget ikke fulgte Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall, da EUs tredje energipakke ble vedtatt i mars 2018. Nei til EUs advokater er Kjell Brygfjeld og Bent Endresen fra Endresen Brygfjeld Torall AS i Stavanger.

Nei til EU opplever en sterk støtte for å føre ACER-saken. 480 278 kroner er samlet inn til anken på en måned (per 22. desember). Siden 2018 er det totalt samlet inn nesten 2,2 millioner kroner til søksmålet.

Du kan støtte ACER-anken på Vipps til 516595, eller bankoverføring til kontonummer 1506.06.57308. Merk innbetalingen med «Søksmål»

Kontakt: Roy Pedersen, leder i Nei til EU, tlf. 93027592

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen og Nei til EUs advokater Bent Endresen og Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett.

reLATERT

Se alle arrangementer

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass. 

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av EUs energiunion!

06. juni 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

EU-sak mot Danmark om fornybardirektivet

05. juni 2025

EU-kommisjonen setter makt bak fornybardirektivets tidsfrister og andre krav for raskere behandling av kraftutbygging. Nå har kommisjonen åpnet sak også mot Danmark.

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.