Roy Pedersen og Nei til EUs advokater Bent Endresen og Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett.

ACER-anken er levert lagmannsretten  

Nei til EU mener at Oslo tingrett har vurdert bevisene i ACER-saken uriktig når det gjelder realitetene i suverenitetsavståelsen. Dommen i sin helhet ankes.

Nei til EU har nå sendt anken i ACER-saken til Borgarting lagmannsrett. Oslo tingretts dom fra 22. november påankes i sin helhet. Nei til EU anfører at tingretten har vurdert bevisene i saken uriktig når det gjelder realitetene i suverenitetsavståelsen. Når det gjelder lovanvendelsen så anføres det at tingretten har lagt nivået for prøvingen av Stortingets vedtak for lavt.

– Vi anker fordi vi mener tilslutningen til ACER og EUs tredje energimarkedspakke er mer enn lite inngripende. Stortinget skulle anvendt Grunnlovens § 115 og tre fjerdedels flertall. Dagens skyhøye strømpriser som skaper fortvilelse hos mange familier og er en trussel for industriarbeidsplasser, viser at dette er alvor, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen.

Pedersen sier videre: – ACER har ikke pålagt oss å bygge nye utenlandskabler, men systemet fratar Stortinget muligheten til å styre bruken av dem, og markedstvangen i et felles europeisk kraftmarked hindrer nasjonal kontroll med arvesølvet.

I anken påpekes det at elektrisitetsforsyningen er «essensiell for Norge, for befolkningen og for store deler av industrien, og helt essensiell for den kraftkrevende industri». Det heter videre: «Det uttalte mål for EUs energipolitikk er et felles europeisk (dvs. innenfor EU/EØS) energimarked – et marked hvor energien omsettes som en hvilken som helst annen vare og flyter fritt uten hindringer. Og prisen skal være uavhengig av hvor man befinner seg. Resultatet av denne politikken ser vi i disse dager. Prisen på strøm er på et helt uakseptabelt nivå. Husholdningene klarer ikke å betale. Industri må stenge ned og arbeidere permitteres.»

Nei til EU skriver i anken at ACER «har på sentrale områder kompetanse til å regulere bruken av eksisterende mellomnasjonale overføringslinjer/kabler. (…) For Norges del utøver ACER sin myndighet via EFTAs overvåkingsorgan ESA, som skal fatte likelydende vedtak, som deretter effektueres av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).»

Det nedlegges påstand i to punkter. For det første: «Stortingets samtykke av 22. mars 2018 til EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 innebar godkjenning av elementer av myndighetsoverføring som ikke kan vedtas etter grunnloven § 26 annet ledd.» Og for det andre: «Staten v/Utenriksdepartementet plikter å erstatte Nei til EUs sakskostnader for tingrett og for lagmannsretten.»

– Høyesterett ga oss rett til å fremme søksmålet. En demokratisk rett som en legalitetskontroll av et Stortingsvedtak og ikke for at jussen skal overstyre politikken, sier Roy Pedersen.

Det var i november 2018 at Nei til EU stevnet staten. I mars 2021 fikk Nei til EU medhold i Høyesterett om at saken kan fremmes. Oslo tingretts dom 22. november ga ikke Nei til EU medhold. Nei til EU har saksøkt Staten fordi Stortinget ikke fulgte Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall, da EUs tredje energipakke ble vedtatt i mars 2018. Nei til EUs advokater er Kjell Brygfjeld og Bent Endresen fra Endresen Brygfjeld Torall AS i Stavanger.

Nei til EU opplever en sterk støtte for å føre ACER-saken. 480 278 kroner er samlet inn til anken på en måned (per 22. desember). Siden 2018 er det totalt samlet inn nesten 2,2 millioner kroner til søksmålet.

Du kan støtte ACER-anken på Vipps til 516595, eller bankoverføring til kontonummer 1506.06.57308. Merk innbetalingen med «Søksmål»

Kontakt: Roy Pedersen, leder i Nei til EU, tlf. 93027592

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen og Nei til EUs advokater Bent Endresen og Kjell Brygfjeld i Oslo tingrett.

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.