Høyspentmast.

Acer-frontene skjerpes 

Har ikke statens toppbyråkrater klart å oppdage hvor suverenitetstapet i Acer-saken ligger? 

Veien fra dit da vannkraften var folkets felles eie til at den nå er blitt en del av et markedsstyrt europeisk energisystem, kan visst anses som en rein harmonifortelling. Det er i alle fall inntrykket etter at statens energibyråkrater har avlevert vitneprovene sine da saken om energibyrået Acer og tilslutningen til EUs tredje energimarkedspakke kom opp for tingretten i Oslo forrige uke.  

Starten på reisen var den norske energiloven tidlig i 1990-årene. Da bestemte Stortinget seg for å liberalisere produksjonen og distribusjonen av elektrisk kraft samtidig som landet ble knyttet opp til et felles nordisk kraftmarked. På dette tidspunktet var dette en av de mest markedsliberale lovene i sitt slag i europeisk og internasjonal sammenheng. 

Neste viktige steg var en gradvis utbyggingsekspansjon sørover, med flere nye kraftkabler til Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia i tiårene som fulgte. Med de siste to kablene på plass i løpet av det siste året, har Norge en samlet eksportkapasitet som ligger på om lag 80 TWh (terrawatt timer) i året. Sjøl om den reelle strømeksporten ikke vil nå like høyt som kapasiteten tilsier, så utgjør denne muligheten for eksport godt over halvparten av den samlede kraftproduksjonen vår på om lag 150 TWh i året.  

Det som toppene i Olje- og energidepartementet (OED) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ikke er så begeistret for å fortelle om, er virkningene denne utviklingen ser ut til å få for norske strømpriser over tid.

For den økte kapasiteten og faktiske krafteksporten innebærer en varig tilpasning opp mot det høyere prisnivået som en har i Tyskland, Nederland, Danmark og Storbritannia. Grunnen til det er at med et stort utenlandsk elektrisitetsmarked tilgjengelig via kablene, så kan strømleverandørene på det kortsiktige ‘spot-markedet’ fritt velge om de vil selge til betalingsvillige kunder på kontinentet framfor til bedrifter, kommuner eller sluttleverandører på det norske privatmarkedet. Mens kraftetterspørselen er forholdsvis stabil og bare svakt stigende, så utgjør de nye kablene og økt eksportkapasitet et markant tilbudssideskift i det norske markedet. I sum innebærer dette at både produsenter og distributører kan ta seg langt bedre betalt av norsk forbrukere enn det de kunne før.   

«Men alt dette har ingenting med Acer å gjøre», forsikret Kjetil Lund som Regjeringsadvokatens kronvitne under rettssaken i tingretten. Som sjef i NVE er han også øverste leder for Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er satt til å vokte over og sette i verk energibyrået Acer og EU sin vilje i Norge. NVE-sjefen har nok helt rett i at omleggingen av norsk energipolitikk slik den her er beskrevet har vært mulig å gjennomføre uten Acer og energimarkedspakkene til EU. Resonnementet har allikevel en viktig mothake: Hva om norske myndighet brått våkner opp en dag og innser at det europeiske energieventyret er i ferd med å bli et sant forsynings- og prismareritt? Kan de da reversere kontrollen og myndigheten som er tillagt Acer, RME og overvåkingsorganet ESA for å begrense krafteksporten og styre det norske kraftmarkedet i tråd med interessene til forbrukerne og industrien?  

Sjølsagt ikke. «Vi har valgt å være en del av et markedsbasert europeisk kraftsystem», svarte departementets vitne i tingretten. Det er nettopp her det vesentlige av myndighetsoverføringen og suverenitetsavståelsen i denne saken ligger, uløselig knyttet til stortingsvedtakene som ble gjort om å slutte seg til Acer og tredje energimarkedspakke 22. mars 2018. 

Enhver med en viss kjennskap til politisk historie så vel som rettshistorie i samfunnet vårt forstår at det sitter langt inne for norske domstoler å slå fast at et vedtak i landets lovgivende forsamling er grunnlovsstridig.

Nylig har Høyesterett i en høringsuttalelse gitt uttrykk for at Stortinget langt på vei står fritt til å vurdere om suverenitetsavståelse skal avgjøres med alminnelig eller grunnlovsmessig krav til kvalifisert flertall. Spørsmålet er like fullt om de folkevalgte har en absolutt fortolkningsfrihet i møte med Grunnloven. Befolkningen i Norge har i folkeavstemning to ganger takket nei til unionsmedlemskapet. Når inntoget i EUs energiunion skjer bit for bit gjennom energimarkedspakke 1, 2, 3 og 4 (den siste er underveis) og Acer-byråets dynamiske regelverk, er det samlet sett ingen ‘liten’, men høyst betydelig inngripen i norske samfunnsforhold som har skjedd.  

Uten å bry seg om den golvplanken for folkestyret som forfatningen vår utgjør, har flertallet på Stortinget fattet vedtak som innebærer at Norge ikke lenger har full makt og myndighet over vannkraftressursene og energipolitikken. Dette er et konstitusjonelt feiltrinn som det nå er blitt opp til domstolene og i siste instans Høyesterett å rette opp i. Alternativet er at Grunnlovens vern om norsk suverenitet settes til side for godt. 

Kommentaren har også stått på trykk i Klassekampen. 

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Strømkrisa splitter EU

08. des. 2021

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Regjeringens velgere vil ut av ACER

07. des. 2021

Det er flere som vil ut av EUs energibyrå ACER enn at Norge skal bli værende, men det er også mange usikre. Blant regjeringens velgere er det et flertall som vil ut av ACER.

Strømsjokk på strømsjokk og verre vil det bli.

07. des. 2021

Kan det bli verre? Ja, alt tyder på det. Vi har importert europeiske strømpriser og problemer, det er vi ikke nødt til, hvis alt hadde vært «på stell», men det er ikke det.

Bare 1 av 10 mener at ACER ikke gir høyere strømpris

06. des. 2021

Vanlig folk mener at tilslutningen til EUs energibyrå ACER gir høyere strømpris. Det viser en ny meningsmåling.

Et sjokk i sakte film

06. des. 2021

Alle snakker om strømprisen. Hva gjør EUs energiunion og Acer med den?

EØS og galopperende strømpriser 

02. des. 2021

I 1990 vedtok Stortinget en ny energilov. Den trådte i kraft 1. januar 1991. Med den nye loven ble strøm ansett som en vare på lik linje med andre varer. Krafthandelen skulle styres av tilbud og etterspørsel. 

Ta tilbake politisk kontroll med strømprisene 

02. des. 2021

Nå kreves handling. Aktuelle krav er stans i krafteksporten gjennom utenlandskablene når det er lav fyllingsgrad i magasinene, makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. 

Tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri er satt i spill

02. des. 2021

Bindingene til EUs energiunion og EØS setter Norge i klimaets Catch 22.

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Redusert nettleie? Det var før, det.

18. nov. 2021

Det norske underbruket av ACER godkjenner en beregningsmåte som innebærer at flaskehalsinntektene slett ikke reduserer nettleia. I stedet forsvinner inntektene i det store investeringssluket til Statnett.

Alvorlige signalfeil fra Hurdal

15. nov. 2021

Regjeringa har lovet velgerne at den skal være et skiftelokomotiv for en ny og annen jernbanepolitikk. Det må bety at dørene lukkes for EUs fjerde jernbanepakke, uten signalfeil som følge av politisk svikt.