Rådsmøte i Nei til EU 15. og 16. april 2023.

ACER og EU sin energiunion blir meir og meir inngripande 

Vi vil ta tilbake politisk kontroll over krafta ved å frikople Noreg og RME frå ACER. Vetoretten i EØS må takast i bruk mot EUs fjerde energipakke. Fråsegn frå rådsmøtet i Nei til EU 16. april 2023.

Stortinget vedtok 22. mars 2018 EU si tredje energimarknadspakke og dermed tilslutning til ACER. Dette vart gjort med simpelt fleirtal trass i at slikt vedtak er suverenitetsavståande og skulle hatt ¾-dels fleirtal. No ser vi at Noreg si innlemming i ACER og EU sin energiunion er langt meir omfattande enn det Stortinget la til grunn.  Marknadsstyrte, varige EU-straumprisar gjennom nye høgkapasitetskablar viser tydeleg kor lite Noreg sjølv kan setja eigne, innanlandske straumprisar basert på vår låge produksjonskostnad frå vasskraft. 

EUs energibyrå ACER har dei seinare åra treft ei rad avgjerder med store konsekvensar for kraftmarknaden òg i Norden. 26. oktober 2022 avgjorde til dømes ACER at Svenska kraftnät ikkje kunne avgrense krafteksporten til Finland og Danmark. ACER viste til kravet i fjerde energimarknadspakke om at landa er forplikta til å stille minst 70 prosent av sin eksportkapasitet til rådvelde for marknaden. 

15. februar fastslo EU-domstolen at ACER har ei brei overnasjonal myndigheit. Opptakta var eit ACER-vedtak om balansering av kraftsystemet. EU-domstolen slår fast at når ei sak kjem til ACER, kan EU-byrået vurdere heile saka. Dette bygger opp under Nei til EU sine merknadar i ACER-søksmålet. 

ACERs forlenga arm i Noreg, Reguleringsmyndigheit for energi (RME), har no pålagt fleire nettselskap å endre namn eller logo. Grunnen er krav i EUs tredje energimarknadspakke om skilje mellom selskap i same konsern. Ifølgje bransjen kostar RMEs pålegg millionar av kroner og skapar forvirring hos kundane. RME passar på at EU-reglene vert følgde og kan ikkje instruerast av norske myndigheiter. 

Då regjeringa i fjor haust skulle undersøke handlingsrommet i EØS for kraftreguleringar, var det nett RME som blei spurt. RME avviste at det er tillate å avgrense krafteksporten av omsyn til straumprisen. Kor blir det av folkestyret når avgjerande delar av kraftpolitikken ikkje lenger er underlagt folkevald kontroll? 

Vi treng føreseieleg og rimeleg straumpris i Noreg for å omstille samfunnet, utvikle næringslivet og kutte klimautsleppa.

Med eit toprissystem for hushalda, kan høgt forbruk koste meir, medan eit vanleg forbruk vert lågare prisa. 

Noreg er eit land med lange og kalde vintre.  Oppvarming er i hovudsak basert på straum. Noreg har ein stor industri bygd på konkurransedyktig straumpris. Dette er heilt naudsynt for å kompensere for ulempene som det naturgitte klimaet gir. 

Nei til EU gir honnør til regjeringa som skrinla North Connect-kabelen til Skottland for godt. Klok av skade må regjeringa hindre fornya konsesjon til dei tilårskomne kablane Skagerrak 1 og 2. Denne reine vasskrafta treng vi til det grøne skiftet. 

Straumsolidaritet med dei nære naboane våre har vi praktisert i seksti år. No trengst nasjonal styring for å sikre ei utveksling av kraft til gjensidig fordel. Nei til EU stør den breie mobiliseringa frå folk og organisasjonar mot ei straumpriskrise skapt av tilkoplinga til den EU-styrte kraftmarknaden. Vi vil ta tilbake politisk kontroll over krafta ved å frikople Noreg og RME frå ACER. Vetoretten i EØS må takast i bruk mot EUs fjerde energipakke. Det understrekar alvoret i situasjonen at Høgsterett har avgjort at Nei til EU sitt ACER-søksmål skal prøvast i plenum, det vil seie med alle domarane representerte. 

Stort bilde i toppen: Rådsmøte i Nei til EU 15. og 16. april 2023. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange i Oslo er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.

Helseunion og ACER med Morten Harper

03. april 2024

Se opptak av Sør-Trøndelag Nei til EUs åpne møte på Litteraturhuset i Trondheim 10. januar 2024 med Morten Harper.

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Del 3 Energi og kontrollen med krafta

12. feb. 2024

EU/EØS-regelverket har hatt stor innvirkning på norsk olje-, gass- og kraftsektor. Det gjelder på alt fra konsesjonspolitikk og ressursforvaltning til eierskap, selskapsstrukturer og markedsliberalisering.

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

18. jan. 2024

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.