Rådsmøte i Nei til EU 15. og 16. april 2023.

ACER og EU sin energiunion blir meir og meir inngripande 

Vi vil ta tilbake politisk kontroll over krafta ved å frikople Noreg og RME frå ACER. Vetoretten i EØS må takast i bruk mot EUs fjerde energipakke. Fråsegn frå rådsmøtet i Nei til EU 16. april 2023.

Stortinget vedtok 22. mars 2018 EU si tredje energimarknadspakke og dermed tilslutning til ACER. Dette vart gjort med simpelt fleirtal trass i at slikt vedtak er suverenitetsavståande og skulle hatt ¾-dels fleirtal. No ser vi at Noreg si innlemming i ACER og EU sin energiunion er langt meir omfattande enn det Stortinget la til grunn.  Marknadsstyrte, varige EU-straumprisar gjennom nye høgkapasitetskablar viser tydeleg kor lite Noreg sjølv kan setja eigne, innanlandske straumprisar basert på vår låge produksjonskostnad frå vasskraft. 

EUs energibyrå ACER har dei seinare åra treft ei rad avgjerder med store konsekvensar for kraftmarknaden òg i Norden. 26. oktober 2022 avgjorde til dømes ACER at Svenska kraftnät ikkje kunne avgrense krafteksporten til Finland og Danmark. ACER viste til kravet i fjerde energimarknadspakke om at landa er forplikta til å stille minst 70 prosent av sin eksportkapasitet til rådvelde for marknaden. 

15. februar fastslo EU-domstolen at ACER har ei brei overnasjonal myndigheit. Opptakta var eit ACER-vedtak om balansering av kraftsystemet. EU-domstolen slår fast at når ei sak kjem til ACER, kan EU-byrået vurdere heile saka. Dette bygger opp under Nei til EU sine merknadar i ACER-søksmålet. 

ACERs forlenga arm i Noreg, Reguleringsmyndigheit for energi (RME), har no pålagt fleire nettselskap å endre namn eller logo. Grunnen er krav i EUs tredje energimarknadspakke om skilje mellom selskap i same konsern. Ifølgje bransjen kostar RMEs pålegg millionar av kroner og skapar forvirring hos kundane. RME passar på at EU-reglene vert følgde og kan ikkje instruerast av norske myndigheiter. 

Då regjeringa i fjor haust skulle undersøke handlingsrommet i EØS for kraftreguleringar, var det nett RME som blei spurt. RME avviste at det er tillate å avgrense krafteksporten av omsyn til straumprisen. Kor blir det av folkestyret når avgjerande delar av kraftpolitikken ikkje lenger er underlagt folkevald kontroll? 

Vi treng føreseieleg og rimeleg straumpris i Noreg for å omstille samfunnet, utvikle næringslivet og kutte klimautsleppa.

Med eit toprissystem for hushalda, kan høgt forbruk koste meir, medan eit vanleg forbruk vert lågare prisa. 

Noreg er eit land med lange og kalde vintre.  Oppvarming er i hovudsak basert på straum. Noreg har ein stor industri bygd på konkurransedyktig straumpris. Dette er heilt naudsynt for å kompensere for ulempene som det naturgitte klimaet gir. 

Nei til EU gir honnør til regjeringa som skrinla North Connect-kabelen til Skottland for godt. Klok av skade må regjeringa hindre fornya konsesjon til dei tilårskomne kablane Skagerrak 1 og 2. Denne reine vasskrafta treng vi til det grøne skiftet. 

Straumsolidaritet med dei nære naboane våre har vi praktisert i seksti år. No trengst nasjonal styring for å sikre ei utveksling av kraft til gjensidig fordel. Nei til EU stør den breie mobiliseringa frå folk og organisasjonar mot ei straumpriskrise skapt av tilkoplinga til den EU-styrte kraftmarknaden. Vi vil ta tilbake politisk kontroll over krafta ved å frikople Noreg og RME frå ACER. Vetoretten i EØS må takast i bruk mot EUs fjerde energipakke. Det understrekar alvoret i situasjonen at Høgsterett har avgjort at Nei til EU sitt ACER-søksmål skal prøvast i plenum, det vil seie med alle domarane representerte. 

Stort bilde i toppen: Rådsmøte i Nei til EU 15. og 16. april 2023. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Fornybardirektivet på 1-2-3

24. okt. 2024

EU presser på for at Norge skal innføre fornybardirektivet i EØS-avtalen. Se videoen med Morten Harper her!

Brev fra Brussel

14. okt. 2024

EU-kommisjonen omtaler seg selv som en nøytral «vokter av traktatene». Om Fru Justitia er blind, er det bare på ett øye.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Energidepartementet har et forklaringsproblem

27. aug. 2024

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt, skriver Einar Frogner og Ole Kristian Setnes i Nei til EU.

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Når naturen taper

30. juli 2024

EUs nye lov om naturrestaurering oppfyller ikke de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen fra Montreal.

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.