Hva handler ACER-søksmålet om – og hva vil skje hvis Nei til EU får medhold i Høyesterett?
Tirsdag 5. september starter Høyesterett behandlingen av ACER-søksmålet. Nei til EU har saksøkt staten fordi Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke uten å følge Grunnlovens krav hvis man skal avstå suverenitet.
Stortinget brukte ikke Grunnlovens særskilte bestemmelse om suverenitetsavståelse, § 115. Den krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall for å fatte vedtak. § 115 krever dessuten at minst to tredjedeler av representantene er til stede i stortingssalen under behandlingen, noe som ikke var tilfellet.
Nei til EU mener avståelsen av suverenitet til EUs energibyrå ACER via EØS-tilsynet ESA og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er mer enn «lite inngripende» og derfor i strid med Grunnloven.
ACER har betydelig myndighet på energiområdet, med mulige konsekvenser for strømprisen i Norge. Det har igjen stor betydning for det norske samfunnet, både industri og husholdninger.
Det er uholdbart at et alminnelig stortingsflertall overfører myndighet til ESA eller EU-organer bit for bit. Derfor mener Nei til EU det er nødvendig å ta ACER-saken til retten.
Hva slags makt har EUs energibyrå ACER?
EUs tredje energimarkedspakke har en egen ACER-forordning, som gir ACER bindende beslutningsmyndighet.
Energibyrået ACER følger opp og håndhever regelverket, for Norges del via ESA og Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er uavhengig av norske myndigheter. ACER skriver beslutningene som ESA så skal vedta og RME gjennomføre i Norge. Det kan for eksempel være pålegg overfor Statnett.
Fra sitt hovedkontor i Ljubljana påser ACER at regelverket for EUs energiunion blir fulgt, og byrået treffer bindende vedtak i en rekke saker. Vedtakene gjelder operasjonaliseringen av EUs energimarked slik at strømmen flyter dit prisen er høyest.
ACERs vedtak gjelder blant annet metodene for kapasitetstildeling i strømmarkedet, hurtigreserver og metodikken for flaskehalsinntekter. Altså inntektene som oppstår for nettselskap når man selger strøm mellom områder med ulike strømpriser.
I oktober i fjor bestemte for eksempel ACER at Svenska kraftnät ikke kunne begrense krafteksporten til Finland og Danmark slik svenskene ønsket.
Hva er det Høyesterett nå skal ta stilling til?
Nei til EUs påstand i saken er:
1. Stortingets samtykke av 22. mars 2018 til EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 innebar godkjenning av elementer av myndighetsoverføring som ikke kan vedtas etter grunnloven § 26 annet ledd.
2. Staten v/Utenriksdepartementet plikter å erstatte Nei til EUs sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett.
Høyesteretts vurdering vil da særlig handle om suverenitetsavståelsen er mer enn «lite inngripende». Hvis Høyesterett mener den er det, så vil Nei til EU få medhold. Det kan selvsagt tenkes ulike grader av medhold i dommen.
Høyesterett skal også ta stilling til om suverenitetsavståelsen i vedtaket 22. mars 2018 skal vurderes helt separat, eller om man skal gjøre en samlet vurdering av suverenitetsavståelsen på energiområdet.
Interessant nok mener Høyesterett at saken er så prinsipielt viktig at den skal behandles i plenum, altså med alle dommerne. Bare et fåtall saker kommer opp i plenum.
Har ikke søksmålet vært oppe for Høyesterett også tidligere?
Nei til EU stevnet staten allerede i november 2018. Staten ved regjeringsadvokaten anførte at saken måtte avvises fordi Nei til EU ikke hadde rettslig interesse. Dermed ble dette tema for retten, mens selve søksmålets påstander ble satt på pause.
Tingretten og deretter lagmannsretten ga staten medhold i avvisning. Så i mars 2021 fikk Nei til EU medhold i Høyesterett om at saken kan fremmes.
Dermed gikk saken tilbake til Oslo tingrett for behandling av selve søksmålet. Staten har fått medhold tingretten og lagmannsretten. Nå står igjen Høyesterett for tur, og rettsaken altså starter 5. september.
Hva skjer hvis Nei til EU får medhold?
Det vil da være slått fast at Grunnloven ble brutt ved Stortingets vedtak. Stortingsvedtaket blir i utgangspunktet ikke ugyldig, men regjering og storting skal rydde opp i grunnlovsbruddet. Et naturlig krav vil være at de endringene som er gjort i norske lover og forskrifter på grunn av tredje energipakke blir omgjort.
Innføring av tredje energipakke kan legges frem for ny behandling etter Grunnloven § 115, altså med krav om tre fjerdedels flertall. Et slikt flertall vil det ganske sikkert ikke være på Stortinget. Da vil det heller ikke være aktuelt å innføre EUs fjerde energipakke.
EØS-forpliktelsene om tredje energipakke vil ikke forsvinne av seg selv. Det trengs forhandlinger med EU, sammen med Island og Liechtenstein (EFTA-landene i EØS). Det er ingen angrerett i EØS-avtalen, men ved enighet med EU i EØS-komiteen kan man ta regelverk ut av EØS. Norges behov for å oppfylle konstitusjonelle vilkår er et sterkt hensyn å reise overfor EU i slike forhandlinger.
Et medhold i Høyesterett vil endre måten EØS-saker om suverenitetsavståelse behandles på. En slik dom vil klargjøre at det er grense for hva som er såkalt lite inngripende og angi føringer for hvor denne grensen går. Det vil måtte bli slutt på Stortingets praksis med at et vanlig flertall definerer dette og avspiser den nasjonale myndighetsutøvelsen bit for bit. Dette vil ha betydning for EØS-saker på alle områder. På energiområdet vil et medhold også måtte bety at EUs fjerde energipakke ikke blir innført i Norge.
Stort bilde i toppen: ACER-saken skal opp i Høyesterett 5. september. (Foto: Eivind Formoe)
.png?quality=100)
