ACER-saken skal opp i Høyesterett 5. september.

ACER-saken på 1-2-3

Hva handler ACER-søksmålet om – og hva vil skje hvis Nei til EU får medhold i Høyesterett?

Tirsdag 5. september starter Høyesterett behandlingen av ACER-søksmålet. Nei til EU har saksøkt staten fordi Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke uten å følge Grunnlovens krav hvis man skal avstå suverenitet.

Stortinget brukte ikke Grunnlovens særskilte bestemmelse om suverenitetsavståelse, § 115. Den krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall for å fatte vedtak. § 115 krever dessuten at minst to tredjedeler av representantene er til stede i stortingssalen under behandlingen, noe som ikke var tilfellet.

Nei til EU mener avståelsen av suverenitet til EUs energibyrå ACER via EØS-tilsynet ESA og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er mer enn «lite inngripende» og derfor i strid med Grunnloven.

ACER har betydelig myndighet på energiområdet, med mulige konsekvenser for strømprisen i Norge. Det har igjen stor betydning for det norske samfunnet, både industri og husholdninger.

Det er uholdbart at et alminnelig stortingsflertall overfører myndighet til ESA eller EU-organer bit for bit. Derfor mener Nei til EU det er nødvendig å ta ACER-saken til retten.

Hva slags makt har EUs energibyrå ACER?

EUs tredje energimarkedspakke har en egen ACER-forordning, som gir ACER bindende beslutningsmyndighet.

Energibyrået ACER følger opp og håndhever regelverket, for Norges del via ESA og Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er uavhengig av norske myndigheter. ACER skriver beslutningene som ESA så skal vedta og RME gjennomføre i Norge. Det kan for eksempel være pålegg overfor Statnett.

Fra sitt hovedkontor i Ljubljana påser ACER at regelverket for EUs energiunion blir fulgt, og byrået treffer bindende vedtak i en rekke saker. Vedtakene gjelder operasjonaliseringen av EUs energimarked slik at strømmen flyter dit prisen er høyest.

ACERs vedtak gjelder blant annet metodene for kapasitetstildeling i strømmarkedet, hurtigreserver og metodikken for flaskehalsinntekter. Altså inntektene som oppstår for nettselskap når man selger strøm mellom områder med ulike strømpriser.

I oktober i fjor bestemte for eksempel ACER at Svenska kraftnät ikke kunne begrense krafteksporten til Finland og Danmark slik svenskene ønsket.

Hva er det Høyesterett nå skal ta stilling til?

Nei til EUs påstand i saken er:

1. Stortingets samtykke av 22. mars 2018 til EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 innebar godkjenning av elementer av myndighetsoverføring som ikke kan vedtas etter grunnloven § 26 annet ledd.

2. Staten v/Utenriksdepartementet plikter å erstatte Nei til EUs sakskostnader for tingretten, lagmannsretten og Høyesterett.

Høyesteretts vurdering vil da særlig handle om suverenitetsavståelsen er mer enn «lite inngripende». Hvis Høyesterett mener den er det, så vil Nei til EU få medhold. Det kan selvsagt tenkes ulike grader av medhold i dommen.

Høyesterett skal også ta stilling til om suverenitetsavståelsen i vedtaket 22. mars 2018 skal vurderes helt separat, eller om man skal gjøre en samlet vurdering av suverenitetsavståelsen på energiområdet.

Interessant nok mener Høyesterett at saken er så prinsipielt viktig at den skal behandles i plenum, altså med alle dommerne. Bare et fåtall saker kommer opp i plenum.

 

Har ikke søksmålet vært oppe for Høyesterett også tidligere?

Nei til EU stevnet staten allerede i november 2018. Staten ved regjeringsadvokaten anførte at saken måtte avvises fordi Nei til EU ikke hadde rettslig interesse. Dermed ble dette tema for retten, mens selve søksmålets påstander ble satt på pause.

Tingretten og deretter lagmannsretten ga staten medhold i avvisning.  Så i mars 2021 fikk Nei til EU medhold i Høyesterett om at saken kan fremmes.

Dermed gikk saken tilbake til Oslo tingrett for behandling av selve søksmålet. Staten har fått medhold tingretten og lagmannsretten. Nå står igjen Høyesterett for tur, og rettsaken altså starter 5. september. 

 

Hva skjer hvis Nei til EU får medhold?

Det vil da være slått fast at Grunnloven ble brutt ved Stortingets vedtak. Stortingsvedtaket blir i utgangspunktet ikke ugyldig, men regjering og storting skal rydde opp i grunnlovsbruddet. Et naturlig krav vil være at de endringene som er gjort i norske lover og forskrifter på grunn av tredje energipakke blir omgjort.

Innføring av tredje energipakke kan legges frem for ny behandling etter Grunnloven § 115, altså med krav om tre fjerdedels flertall. Et slikt flertall vil det ganske sikkert ikke være på Stortinget. Da vil det heller ikke være aktuelt å innføre EUs fjerde energipakke.

EØS-forpliktelsene om tredje energipakke vil ikke forsvinne av seg selv. Det trengs forhandlinger med EU, sammen med Island og Liechtenstein (EFTA-landene i EØS). Det er ingen angrerett i EØS-avtalen, men ved enighet med EU i EØS-komiteen kan man ta regelverk ut av EØS. Norges behov for å oppfylle konstitusjonelle vilkår er et sterkt hensyn å reise overfor EU i slike forhandlinger.

Et medhold i Høyesterett vil endre måten EØS-saker om suverenitetsavståelse behandles på. En slik dom vil klargjøre at det er grense for hva som er såkalt lite inngripende og angi føringer for hvor denne grensen går. Det vil måtte bli slutt på Stortingets praksis med at et vanlig flertall definerer dette og avspiser den nasjonale myndighetsutøvelsen bit for bit. Dette vil ha betydning for EØS-saker på alle områder. På energiområdet vil et medhold også måtte bety at EUs fjerde energipakke ikke blir innført i Norge.

Stort bilde i toppen: ACER-saken skal opp i Høyesterett 5. september. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet etter uttalelse fra EFTA-domstolen

20. nov. 2024

Bakgrunnen for de nye innleiereglene er at fagbevegelsen har krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, for å sikre et trygt arbeidsliv. I dag kom EFTA-domstolen med sin uttalelse til saken som går i Oslo tingrett om innleieforbudet. Uttalelsen avklarer ikke saken, og utfallet i Oslo tingrett er fortsatt usikkert.

EFTA-domstolen: Fortsatt usikkerhet om innleieforbudet  

20. nov. 2024

Norge må selv kunne bestemme over arbeidslivsspørsmål. Nei til EU ser på kampen for at innleiereglene skal bestemmes i Norge som en av de viktigste enkeltsakene akkurat nå.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

– Eldring-utvalget vil knytte Norge stadig tettere til EU

14. nov. 2024

I høringsmøtet om EØS-utredningen 13. november var Nei til EU-leder Einar Frogner kritisk til at Eldring-utvalget ønsker en raskere innføring av EU-tilpasninger i EØS-avtalen, og dermed knytte Norge stadig tettere til EU.