Budskapet til Stortinget var ikke til å ta feil av.

ACER-søksmålet: Meningsløst å måtte vente til store skader for samfunnet er skjedd

Borgarting lagmannsrett skal nå vurdere ACER-søksmålet. Nei til EU viser til flere sammenlignbare søksmål som har blitt fremmet for domstolene. ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Lagmannsretten må omgjøre tingrettens avvisning av søksmålet.

Nei til EUs anke på tingrettens avvisning av ACER-søksmålet er nå til behandling for Borgarting lagmannsrett i en skriftlig prosess. Nei til EUs nye ankeskriv, levert lagmannsretten 17. januar, viser til flere sammenlignbare søksmål både i Norge og andre europeiske land som har blitt akseptert fremmet for domstolene. Før nyttår avsa nederlandsk høyesterett en dom som går rett inn i forholdet mellom politikk og jus, der retten påla den nederlandske staten å redusere CO2-utslippene med 25 prosent.

ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Det er uheldig å måtte vente til en skade er skjedd for å få fremmet et søksmål. NAV-skandalen har illustrert behovet for at domstolene fører kontroll med hvordan EU-lovgivning gjennomføres i norsk rett.

NAV-skandalen har illustrert behovet for at domstolene fører kontroll med hvordan EU-lovgivning gjennomføres i norsk rett.

Sammenlignbare saker opp for retten

Internasjonal rettspraksis viser en utvikling der sammenlignbare saker kommer opp for retten. Nærliggende er de danske grunnlovssøksmålene om både Maastricht- og Lisboatraktaten. Poenget er at dansk rett tillater søksmål mot statens tilslutning til overstatlige ordninger hvor den danske stat må avgi suverenitet. Nei til EU fastholder at dette ikke er «unntak» fra kravet til rettslig interesse slik Regjeringsadvokaten hevder, men ligger innenfor. 

Nederlandsk høyesterett (Hoge Raad) avsa 20. desember dom for at den nederlandske stat må redusere CO2-utslippene med 25 prosent. Spørsmålene om forholdet mellom politikk og jus, mellom nasjonalforsamlingens autonomi og domstolenes kontroll med lover, gir parallelle problemstillinger som i ACER-søksmålet. Også den nederlandske staten forsøkte å få avvist søksmålet med at miljøstiftelsen Urgenda ikke var i posisjon til å kreve dom for sitt krav. Dette fikk staten ikke medhold i av byrett eller appellretten. Og heller ikke i Hoge Raad.

Nei til EU viser vi også til klimasøksmålet fra Natur og Ungdom som står for lagmannsretten. Lisensene til boring er utdelt, og da lisenshaverne ikke er saksøkt blir søksmålet "abstrakt" om man skal følge statens mal. Søksmålet kan ikke trekke lisensene tilbake, den rettslige betydningen gjelder forståelsen av Grunnloven.

ACER-saken er høyst aktuell

Nei til EU mener det er i organisasjonens og samfunnets behov å få avklart lovligheten av tilslutningen til EUs energipakke 3 nå. Det er urimelig og uheldig å måtte vente til skadevirkninger av tilslutningen har skjedd for å få fremmet sitt søksmål. I denne sammenhengen vises det til Altakjennelsen (1980) om Naturvernforbundets søksmål mot et regjeringsvedtak.

Energipakke 3 er et omfattende regelverk, og det foreligger uenighet rundt det konkrete omfanget av myndighetsoverføringen.

ACER-saken er høyst aktuell. Energipakke 3 er et omfattende regelverk, og det foreligger uenighet rundt det konkrete omfanget av myndighetsoverføringen. Ett omstridt spørsmål er i hvor stor grad EU-regelverket hindrer adgangen til å disponere flaskehalsinntekter til å redusere nettleien for norske forbrukere. Flaskehalsinntekter oppstår når strøm blir solgt mellom forskjellige prissoner, blant annet gjennom utenlandsforbindelsene. Det dreier seg om milliardbeløp, og tidligere er alle Statnetts flaskehalsinntekter brukt til å redusere nettleien. 

Forordning (EU) 714/2009 om grensekryssende krafthandel, som er en del EIII, utelukker eksplisitt at flaskehalsinntektene i sin helhet kan inngå som reduksjon i tariffgrunnlaget og dermed nettleien. Likevel hevder olje- og energidepartementet at flaskehalsinntektene fortsatt kan brukes i sin helhet til dette. Reguleringsmyndigheten RME har overfor ABC Nyheter fastslått at dette ikke er noe nasjonale instanser kan bestemme fritt

Konkret forhold av betydning for befolkningen

Den suverenitetsavståelse som skjer gjennom Energipakke 3 er omfattende. Når kjerneområder i energipolitikken overlates til EU, er suverenitetsavståelsen vesentlig på et område som berører hele samfunnet på grunnleggende måte.

Norsk tilslutning til EUs Energipakke 3 er verken abstrakt, eller uaktuell, som staten hevder. Tvert om et dette et helt konkret forhold av betydning for befolkningen, og godt innenfor Nei til EUs saksområde.

Påstand: Forskrift kjennes ugyldig

Energipakke 3 er fra 1. november 2019 gjennomført i norsk rett gjennom lovendringer og forskrifter. Søksmålets opprinnelige påstand om at regjeringen må unnlate å gjennomføre energipakken, er derfor ikke lenger relevant. Nei til EU endrer innretningen på søksmålet med påstand om at den forskriften som gjennomfører ACER-forordningen kjennes ugyldig.

Lovforarbeidene sier at det ligger innenfor rammene av tvistemålsloven å innlede søksmål om gyldigheten av forskrifter. NAV-skandalen har på sin måte vist behovet for at domstolene fører kontroll med at gjennomføring av EU-lovgivning i norsk rett gjennom EØS-avtalen skjer på korrekt vis.

Støtt ACER-søksmålet: Overfør bidraget direkte til innsamlingens kontonummer 1506.06.57308. Merk innbetalingen med «Søksmål». Eller send bidrag på Vipps til 516595.

Stort bilde i toppen: Budskapet til Stortinget var ikke til å ta feil av. (Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Nei til EU krever veto mot de nye energidirektivene

11. nov. 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 9. november 2025.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.