Budskapet til Stortinget var ikke til å ta feil av.

ACER-søksmålet: Meningsløst å måtte vente til store skader for samfunnet er skjedd

Borgarting lagmannsrett skal nå vurdere ACER-søksmålet. Nei til EU viser til flere sammenlignbare søksmål som har blitt fremmet for domstolene. ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Lagmannsretten må omgjøre tingrettens avvisning av søksmålet.

Nei til EUs anke på tingrettens avvisning av ACER-søksmålet er nå til behandling for Borgarting lagmannsrett i en skriftlig prosess. Nei til EUs nye ankeskriv, levert lagmannsretten 17. januar, viser til flere sammenlignbare søksmål både i Norge og andre europeiske land som har blitt akseptert fremmet for domstolene. Før nyttår avsa nederlandsk høyesterett en dom som går rett inn i forholdet mellom politikk og jus, der retten påla den nederlandske staten å redusere CO2-utslippene med 25 prosent.

ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Det er uheldig å måtte vente til en skade er skjedd for å få fremmet et søksmål. NAV-skandalen har illustrert behovet for at domstolene fører kontroll med hvordan EU-lovgivning gjennomføres i norsk rett.

NAV-skandalen har illustrert behovet for at domstolene fører kontroll med hvordan EU-lovgivning gjennomføres i norsk rett.

Sammenlignbare saker opp for retten

Internasjonal rettspraksis viser en utvikling der sammenlignbare saker kommer opp for retten. Nærliggende er de danske grunnlovssøksmålene om både Maastricht- og Lisboatraktaten. Poenget er at dansk rett tillater søksmål mot statens tilslutning til overstatlige ordninger hvor den danske stat må avgi suverenitet. Nei til EU fastholder at dette ikke er «unntak» fra kravet til rettslig interesse slik Regjeringsadvokaten hevder, men ligger innenfor. 

Nederlandsk høyesterett (Hoge Raad) avsa 20. desember dom for at den nederlandske stat må redusere CO2-utslippene med 25 prosent. Spørsmålene om forholdet mellom politikk og jus, mellom nasjonalforsamlingens autonomi og domstolenes kontroll med lover, gir parallelle problemstillinger som i ACER-søksmålet. Også den nederlandske staten forsøkte å få avvist søksmålet med at miljøstiftelsen Urgenda ikke var i posisjon til å kreve dom for sitt krav. Dette fikk staten ikke medhold i av byrett eller appellretten. Og heller ikke i Hoge Raad.

Nei til EU viser vi også til klimasøksmålet fra Natur og Ungdom som står for lagmannsretten. Lisensene til boring er utdelt, og da lisenshaverne ikke er saksøkt blir søksmålet "abstrakt" om man skal følge statens mal. Søksmålet kan ikke trekke lisensene tilbake, den rettslige betydningen gjelder forståelsen av Grunnloven.

ACER-saken er høyst aktuell

Nei til EU mener det er i organisasjonens og samfunnets behov å få avklart lovligheten av tilslutningen til EUs energipakke 3 nå. Det er urimelig og uheldig å måtte vente til skadevirkninger av tilslutningen har skjedd for å få fremmet sitt søksmål. I denne sammenhengen vises det til Altakjennelsen (1980) om Naturvernforbundets søksmål mot et regjeringsvedtak.

Energipakke 3 er et omfattende regelverk, og det foreligger uenighet rundt det konkrete omfanget av myndighetsoverføringen.

ACER-saken er høyst aktuell. Energipakke 3 er et omfattende regelverk, og det foreligger uenighet rundt det konkrete omfanget av myndighetsoverføringen. Ett omstridt spørsmål er i hvor stor grad EU-regelverket hindrer adgangen til å disponere flaskehalsinntekter til å redusere nettleien for norske forbrukere. Flaskehalsinntekter oppstår når strøm blir solgt mellom forskjellige prissoner, blant annet gjennom utenlandsforbindelsene. Det dreier seg om milliardbeløp, og tidligere er alle Statnetts flaskehalsinntekter brukt til å redusere nettleien. 

Forordning (EU) 714/2009 om grensekryssende krafthandel, som er en del EIII, utelukker eksplisitt at flaskehalsinntektene i sin helhet kan inngå som reduksjon i tariffgrunnlaget og dermed nettleien. Likevel hevder olje- og energidepartementet at flaskehalsinntektene fortsatt kan brukes i sin helhet til dette. Reguleringsmyndigheten RME har overfor ABC Nyheter fastslått at dette ikke er noe nasjonale instanser kan bestemme fritt

Konkret forhold av betydning for befolkningen

Den suverenitetsavståelse som skjer gjennom Energipakke 3 er omfattende. Når kjerneområder i energipolitikken overlates til EU, er suverenitetsavståelsen vesentlig på et område som berører hele samfunnet på grunnleggende måte.

Norsk tilslutning til EUs Energipakke 3 er verken abstrakt, eller uaktuell, som staten hevder. Tvert om et dette et helt konkret forhold av betydning for befolkningen, og godt innenfor Nei til EUs saksområde.

Påstand: Forskrift kjennes ugyldig

Energipakke 3 er fra 1. november 2019 gjennomført i norsk rett gjennom lovendringer og forskrifter. Søksmålets opprinnelige påstand om at regjeringen må unnlate å gjennomføre energipakken, er derfor ikke lenger relevant. Nei til EU endrer innretningen på søksmålet med påstand om at den forskriften som gjennomfører ACER-forordningen kjennes ugyldig.

Lovforarbeidene sier at det ligger innenfor rammene av tvistemålsloven å innlede søksmål om gyldigheten av forskrifter. NAV-skandalen har på sin måte vist behovet for at domstolene fører kontroll med at gjennomføring av EU-lovgivning i norsk rett gjennom EØS-avtalen skjer på korrekt vis.

Støtt ACER-søksmålet: Overfør bidraget direkte til innsamlingens kontonummer 1506.06.57308. Merk innbetalingen med «Søksmål». Eller send bidrag på Vipps til 516595.

Stort bilde i toppen: Budskapet til Stortinget var ikke til å ta feil av. (Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.