Budskapet til Stortinget var ikke til å ta feil av.

ACER-søksmålet: Meningsløst å måtte vente til store skader for samfunnet er skjedd

Borgarting lagmannsrett skal nå vurdere ACER-søksmålet. Nei til EU viser til flere sammenlignbare søksmål som har blitt fremmet for domstolene. ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Lagmannsretten må omgjøre tingrettens avvisning av søksmålet.

Nei til EUs anke på tingrettens avvisning av ACER-søksmålet er nå til behandling for Borgarting lagmannsrett i en skriftlig prosess. Nei til EUs nye ankeskriv, levert lagmannsretten 17. januar, viser til flere sammenlignbare søksmål både i Norge og andre europeiske land som har blitt akseptert fremmet for domstolene. Før nyttår avsa nederlandsk høyesterett en dom som går rett inn i forholdet mellom politikk og jus, der retten påla den nederlandske staten å redusere CO2-utslippene med 25 prosent.

ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Det er uheldig å måtte vente til en skade er skjedd for å få fremmet et søksmål. NAV-skandalen har illustrert behovet for at domstolene fører kontroll med hvordan EU-lovgivning gjennomføres i norsk rett.

NAV-skandalen har illustrert behovet for at domstolene fører kontroll med hvordan EU-lovgivning gjennomføres i norsk rett.

Sammenlignbare saker opp for retten

Internasjonal rettspraksis viser en utvikling der sammenlignbare saker kommer opp for retten. Nærliggende er de danske grunnlovssøksmålene om både Maastricht- og Lisboatraktaten. Poenget er at dansk rett tillater søksmål mot statens tilslutning til overstatlige ordninger hvor den danske stat må avgi suverenitet. Nei til EU fastholder at dette ikke er «unntak» fra kravet til rettslig interesse slik Regjeringsadvokaten hevder, men ligger innenfor. 

Nederlandsk høyesterett (Hoge Raad) avsa 20. desember dom for at den nederlandske stat må redusere CO2-utslippene med 25 prosent. Spørsmålene om forholdet mellom politikk og jus, mellom nasjonalforsamlingens autonomi og domstolenes kontroll med lover, gir parallelle problemstillinger som i ACER-søksmålet. Også den nederlandske staten forsøkte å få avvist søksmålet med at miljøstiftelsen Urgenda ikke var i posisjon til å kreve dom for sitt krav. Dette fikk staten ikke medhold i av byrett eller appellretten. Og heller ikke i Hoge Raad.

Nei til EU viser vi også til klimasøksmålet fra Natur og Ungdom som står for lagmannsretten. Lisensene til boring er utdelt, og da lisenshaverne ikke er saksøkt blir søksmålet "abstrakt" om man skal følge statens mal. Søksmålet kan ikke trekke lisensene tilbake, den rettslige betydningen gjelder forståelsen av Grunnloven.

ACER-saken er høyst aktuell

Nei til EU mener det er i organisasjonens og samfunnets behov å få avklart lovligheten av tilslutningen til EUs energipakke 3 nå. Det er urimelig og uheldig å måtte vente til skadevirkninger av tilslutningen har skjedd for å få fremmet sitt søksmål. I denne sammenhengen vises det til Altakjennelsen (1980) om Naturvernforbundets søksmål mot et regjeringsvedtak.

Energipakke 3 er et omfattende regelverk, og det foreligger uenighet rundt det konkrete omfanget av myndighetsoverføringen.

ACER-saken er høyst aktuell. Energipakke 3 er et omfattende regelverk, og det foreligger uenighet rundt det konkrete omfanget av myndighetsoverføringen. Ett omstridt spørsmål er i hvor stor grad EU-regelverket hindrer adgangen til å disponere flaskehalsinntekter til å redusere nettleien for norske forbrukere. Flaskehalsinntekter oppstår når strøm blir solgt mellom forskjellige prissoner, blant annet gjennom utenlandsforbindelsene. Det dreier seg om milliardbeløp, og tidligere er alle Statnetts flaskehalsinntekter brukt til å redusere nettleien. 

Forordning (EU) 714/2009 om grensekryssende krafthandel, som er en del EIII, utelukker eksplisitt at flaskehalsinntektene i sin helhet kan inngå som reduksjon i tariffgrunnlaget og dermed nettleien. Likevel hevder olje- og energidepartementet at flaskehalsinntektene fortsatt kan brukes i sin helhet til dette. Reguleringsmyndigheten RME har overfor ABC Nyheter fastslått at dette ikke er noe nasjonale instanser kan bestemme fritt

Konkret forhold av betydning for befolkningen

Den suverenitetsavståelse som skjer gjennom Energipakke 3 er omfattende. Når kjerneområder i energipolitikken overlates til EU, er suverenitetsavståelsen vesentlig på et område som berører hele samfunnet på grunnleggende måte.

Norsk tilslutning til EUs Energipakke 3 er verken abstrakt, eller uaktuell, som staten hevder. Tvert om et dette et helt konkret forhold av betydning for befolkningen, og godt innenfor Nei til EUs saksområde.

Påstand: Forskrift kjennes ugyldig

Energipakke 3 er fra 1. november 2019 gjennomført i norsk rett gjennom lovendringer og forskrifter. Søksmålets opprinnelige påstand om at regjeringen må unnlate å gjennomføre energipakken, er derfor ikke lenger relevant. Nei til EU endrer innretningen på søksmålet med påstand om at den forskriften som gjennomfører ACER-forordningen kjennes ugyldig.

Lovforarbeidene sier at det ligger innenfor rammene av tvistemålsloven å innlede søksmål om gyldigheten av forskrifter. NAV-skandalen har på sin måte vist behovet for at domstolene fører kontroll med at gjennomføring av EU-lovgivning i norsk rett gjennom EØS-avtalen skjer på korrekt vis.

Støtt ACER-søksmålet: Overfør bidraget direkte til innsamlingens kontonummer 1506.06.57308. Merk innbetalingen med «Søksmål». Eller send bidrag på Vipps til 516595.

Stort bilde i toppen: Budskapet til Stortinget var ikke til å ta feil av. (Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fullt hus på Torp: Klart nei til mer EU-makt

05. feb. 2026

Det var fullt hus og stort engasjement da Vestfold Nei til EU inviterte til møte om Norges forhold til EU og EØS på Torp Hotell tirsdag 3. februar.

Her er flere gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

05. feb. 2026

Full tilknytning til EUs tollunion vil sette 80.000 arbeidsplasser over hele landet i spill, skriver Morten Harper.

Heftig pågang: «Norge og EU» er en av lærernes favoritter

03. feb. 2026

Interessen for kunnskap om Norges forhold til EU skyter i været. Nei til EUs nye skolehefte har inntatt topplisten hos Subject Aid, og sendes nå ut til klasserom over hele landet.

Bygningsdirektivet

30. jan. 2026

EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring. Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.