Budskapet til Stortinget var ikke til å ta feil av.

ACER-søksmålet: Meningsløst å måtte vente til store skader for samfunnet er skjedd

Borgarting lagmannsrett skal nå vurdere ACER-søksmålet. Nei til EU viser til flere sammenlignbare søksmål som har blitt fremmet for domstolene. ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Lagmannsretten må omgjøre tingrettens avvisning av søksmålet.

Nei til EUs anke på tingrettens avvisning av ACER-søksmålet er nå til behandling for Borgarting lagmannsrett i en skriftlig prosess. Nei til EUs nye ankeskriv, levert lagmannsretten 17. januar, viser til flere sammenlignbare søksmål både i Norge og andre europeiske land som har blitt akseptert fremmet for domstolene. Før nyttår avsa nederlandsk høyesterett en dom som går rett inn i forholdet mellom politikk og jus, der retten påla den nederlandske staten å redusere CO2-utslippene med 25 prosent.

ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Det er uheldig å måtte vente til en skade er skjedd for å få fremmet et søksmål. NAV-skandalen har illustrert behovet for at domstolene fører kontroll med hvordan EU-lovgivning gjennomføres i norsk rett.

NAV-skandalen har illustrert behovet for at domstolene fører kontroll med hvordan EU-lovgivning gjennomføres i norsk rett.

Sammenlignbare saker opp for retten

Internasjonal rettspraksis viser en utvikling der sammenlignbare saker kommer opp for retten. Nærliggende er de danske grunnlovssøksmålene om både Maastricht- og Lisboatraktaten. Poenget er at dansk rett tillater søksmål mot statens tilslutning til overstatlige ordninger hvor den danske stat må avgi suverenitet. Nei til EU fastholder at dette ikke er «unntak» fra kravet til rettslig interesse slik Regjeringsadvokaten hevder, men ligger innenfor. 

Nederlandsk høyesterett (Hoge Raad) avsa 20. desember dom for at den nederlandske stat må redusere CO2-utslippene med 25 prosent. Spørsmålene om forholdet mellom politikk og jus, mellom nasjonalforsamlingens autonomi og domstolenes kontroll med lover, gir parallelle problemstillinger som i ACER-søksmålet. Også den nederlandske staten forsøkte å få avvist søksmålet med at miljøstiftelsen Urgenda ikke var i posisjon til å kreve dom for sitt krav. Dette fikk staten ikke medhold i av byrett eller appellretten. Og heller ikke i Hoge Raad.

Nei til EU viser vi også til klimasøksmålet fra Natur og Ungdom som står for lagmannsretten. Lisensene til boring er utdelt, og da lisenshaverne ikke er saksøkt blir søksmålet "abstrakt" om man skal følge statens mal. Søksmålet kan ikke trekke lisensene tilbake, den rettslige betydningen gjelder forståelsen av Grunnloven.

ACER-saken er høyst aktuell

Nei til EU mener det er i organisasjonens og samfunnets behov å få avklart lovligheten av tilslutningen til EUs energipakke 3 nå. Det er urimelig og uheldig å måtte vente til skadevirkninger av tilslutningen har skjedd for å få fremmet sitt søksmål. I denne sammenhengen vises det til Altakjennelsen (1980) om Naturvernforbundets søksmål mot et regjeringsvedtak.

Energipakke 3 er et omfattende regelverk, og det foreligger uenighet rundt det konkrete omfanget av myndighetsoverføringen.

ACER-saken er høyst aktuell. Energipakke 3 er et omfattende regelverk, og det foreligger uenighet rundt det konkrete omfanget av myndighetsoverføringen. Ett omstridt spørsmål er i hvor stor grad EU-regelverket hindrer adgangen til å disponere flaskehalsinntekter til å redusere nettleien for norske forbrukere. Flaskehalsinntekter oppstår når strøm blir solgt mellom forskjellige prissoner, blant annet gjennom utenlandsforbindelsene. Det dreier seg om milliardbeløp, og tidligere er alle Statnetts flaskehalsinntekter brukt til å redusere nettleien. 

Forordning (EU) 714/2009 om grensekryssende krafthandel, som er en del EIII, utelukker eksplisitt at flaskehalsinntektene i sin helhet kan inngå som reduksjon i tariffgrunnlaget og dermed nettleien. Likevel hevder olje- og energidepartementet at flaskehalsinntektene fortsatt kan brukes i sin helhet til dette. Reguleringsmyndigheten RME har overfor ABC Nyheter fastslått at dette ikke er noe nasjonale instanser kan bestemme fritt

Konkret forhold av betydning for befolkningen

Den suverenitetsavståelse som skjer gjennom Energipakke 3 er omfattende. Når kjerneområder i energipolitikken overlates til EU, er suverenitetsavståelsen vesentlig på et område som berører hele samfunnet på grunnleggende måte.

Norsk tilslutning til EUs Energipakke 3 er verken abstrakt, eller uaktuell, som staten hevder. Tvert om et dette et helt konkret forhold av betydning for befolkningen, og godt innenfor Nei til EUs saksområde.

Påstand: Forskrift kjennes ugyldig

Energipakke 3 er fra 1. november 2019 gjennomført i norsk rett gjennom lovendringer og forskrifter. Søksmålets opprinnelige påstand om at regjeringen må unnlate å gjennomføre energipakken, er derfor ikke lenger relevant. Nei til EU endrer innretningen på søksmålet med påstand om at den forskriften som gjennomfører ACER-forordningen kjennes ugyldig.

Lovforarbeidene sier at det ligger innenfor rammene av tvistemålsloven å innlede søksmål om gyldigheten av forskrifter. NAV-skandalen har på sin måte vist behovet for at domstolene fører kontroll med at gjennomføring av EU-lovgivning i norsk rett gjennom EØS-avtalen skjer på korrekt vis.

Støtt ACER-søksmålet: Overfør bidraget direkte til innsamlingens kontonummer 1506.06.57308. Merk innbetalingen med «Søksmål». Eller send bidrag på Vipps til 516595.

Stort bilde i toppen: Budskapet til Stortinget var ikke til å ta feil av. (Nei til EU | Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.