Maskinrommet i Nedre Røssåga kraftverk, Hemnes i Nordland.

ACER vil ha mer styring over kraftproduksjonen

Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), og dermed ACER, kan få siste ord når det gjelder godkjenning av nye anlegg for kraftproduksjon eller større oppgraderinger av eksisterende kraftverk, både på land og offshore.

Det vil bli følgen av en ny kommisjonsforordning som er på vei inn i EØS-avtalen. Dermed ryker enda en av stortingsflertallets forutsetninger for godkjenning av tredje energimarkedspakke. RME skal påse at energiregelverket i EØS blir fulgt og gjennomføre ACERs beslutninger (etter kopivedtak av EØS-tilsynet ESA).

De færreste nekter for at EUs energibyrå ACER gjennom reguleringsmyndighetene setter kjørereglene og er trafikkpoliti på det europeiske kraftmarkedet. Men tilhengerne har hele tida nektet for at ACER på noe vis kan bestemme om, hvor og hvordan vi velger å produsere krafta vår. «Vi bestemmer hva som skal bygges, og hvor det skal bygges», som Arbeiderpartiet stolt kunngjør på sin «informasjonsside» om tredje energimarkedspakke og ACER.

«Norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft», var en av Stortingets og Arbeiderpartiets forutsetninger for norsk tilknytning til EUs energiunion ved det såkalte ACER-vedtaket i mars 2018.

Et brev for å roe gemyttene

Gjennom en egen avtale, som er oversendt EØS-komiteen, hevdet de fem partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og MdG at disse forutsetningene var sikra. Siden har Høyres Nikolai Astrup bekreftet at avtalen hadde til hensikt å berolige en rasende opinion, og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har slått fast at flertallspartienes forutsetninger ikke forplikter EU til noe som helst.

Verdiløse «premisser» fra de fem flertallspartiene i 2018

Folket ble fortalt at disse «garantiene» fra Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet de Grønne skulle sikre fortsatt nasjonal kontroll.

brev fra flertallspartiene 2018

 

Ikke desto mindre er flere av de samme forutsetningene gjentatt og endog forsterket i Hurdalsplattformen til Støre-regjeringa. «Regjeringen vil føre en politikk som sikrer oss at vi beholder suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, for den videre utbyggingen av norsk kraft og energimiks, at det offentlige eierskapet ligger fast, og at beslutninger om eventuelle nye mellomlandsforbindelser til utlandet fortsatt suverent skal fattes av norske myndigheter», kan man lese på side 26.

Ambisjonene regjeringa skildrer er problematiske nok slik energipakka så ut allerede i 2018. Siden den gang har nye EU-forordninger som «supplerer» de opprinnelige direktivene og forordningene i tredje energimarkedspakke blitt tatt inn i EØS-avtalen, fire av dem i 2021.

Det er snakk om forordninger som undergraver nasjonal kontroll med kraftforsyninga til fordel for økt eksportkapasitet og fri markedsflyt.

Hjemlet i Grensehandelsforordningen

Nå er enda en forordning til vurdering i EØS-komiteen. Blir den innlemmet, mister Norge i tillegg delvis kontroll også over nye eller oppgraderte produksjonsanlegg for kraft, altså deler av sjølve kraftproduksjonen.

Det er denne gang snakk om en kommisjonsforordning om nettilknytning av generatorer, (EU) 2016/631 eller RfG-forordningen. Den er hjemlet i grensehandelsforordningen (EF) 714/2009 som allerede er innført i norsk rett og hindrer nasjonal styring av kraftmarkedet.

Nå vil ACER ha mer styring også over produksjonsanleggene i tillegg til å håndheve kjørereglene på kraftmarkedet. RfG-forordningen fastsetter tekniske funksjonskrav for alle nye produsenter som skal tilknyttes nettet. Bestemmelsene kan også gjelde for anlegg som skal moderniseres eller der mye av utstyret skal byttes ut.

Begrunnelsen for forordningen er at den skal sikre den felleseuropeiske kraftflyten. Hensikten er at det ikke er det enkelte land, men EU gjennom ACERs instrukser til reguleringsmyndighetene, som bestemmer teknologi og frekvenskrav for ny eller oppgradert kraftproduksjon. Reguleringsmyndighetene i EØS skal ikke ha andre herrer enn ACER og EU, det vil si at de er fristilt fra nasjonal politisk kontroll.

Møtt med skepsis fra mange hold

Kraftbransjens normalt svært EU-vennlige Energi Norge ønsket ved høringen for fem år tilbake «at det i utgangspunktet åpnes for nasjonale tilpasningsmuligheter på områder hvor de nasjonale systemene er så forskjellige at harmonisering ikke er samfunnsøkonomisk rasjonelt».

Småkraftutbyggere frykter at forordningen blir svært fordyrende. «For eksisterende småkraftverk er strengere krav til frekvensregulering umulige, som krav til nye anlegg er det potensielt ekstremt dyrt. I verste fall kan økte krav til frekvensregulering føre til enda færre småkraftutbygginger enn i dag», uttalte Småkraftforeninga i en tidligere høring (2015).

«For elvekraftverk er slike krav som følger av RfG til leveranser i feilsituasjoner problematiske og kan virke sterkt fordyrende, ikke minst dersom det skal være mulig å stille skjerpede krav fra systemansvarlige i etterkant», påpeker departementet i sitt EØS-notat av 6/12-2018.

Tilpasningsmuligheter i en EU-forordning er tilnærmet ikke-eksisterende.

ACER presiserer kriteriene

En ekspertgruppe i energibyrået ACER har nå spesifisert hvilke kriterier som gjelder, siden disse ikke er nøyaktig spesifisert i forordningen. I praksis betyr kriteriene at også mindre endringer i produksjonsanlegg som utskiftning av turbinregulator eller transformator kan fordre en ny tilknytningsavtale og en beslutning av reguleringsmyndigheten. Den svenske reguleringsmyndigheten Energimarknadsinspektionen (EI) praktiserer allerede anvisningene fra ACER.

I Norge er det Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som er godkjenningsinstans. I likhet med EI sitter RME i styret i ACER (men uten stemmerett), og har som oppgave å sette ACERs beslutninger ut i livet.

Hvis forordningen inntas i EØS-avtalen, er den ikke forenlig med garantier om «suveren norsk kontroll» over «den videre utbyggingen av norsk kraft og energimiks».

Jan R. Steinholt er utreder i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Maskinrommet i Nedre Røssåga kraftverk, Hemnes i Nordland. (CC BY-NC-SA Statkraft (flickr))

reLATERT

Se alle arrangementer

I full spagat

24. jan. 2023

Regjeringsadvokaten kan bare vinne Acer-saken om domstolene lukker døra ut til den virkelige verden en gang for alle.

ACER-søksmålet går til kjernen i strømpriskrisen

19. jan. 2023

Regjering og storting står ikke fritt til å uthule norsk suverenitet. Grunnlovens mindretallsvern og nasjonal kontroll over strømprisen i Norge er sentrale tema i ACER-anken til Høyesterett.

Nå er ACER-anken til Høyesterett levert

16. jan. 2023

– Vi har en forventning om å vinne frem med en avgjørelse fra Høyesterett som bidrar til at vi igjen kan få nasjonal politisk kontroll med kraften, uten det EU-styrte markedsregimet som har gitt oss en strømpriskrise, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

ACER-anken til Høyesterett gjøres klar

11. jan. 2023

Nei til EU sammen med våre advokater legger nå siste hånd på anken i ACER-søksmålet. Saken reiser store og prinsipielle rettslige problemstillinger som det er naturlig at Høyesterett vurderer.

EUs energiun​​​​​​​ion og norsk energilov

19. des. 2022

EØS kan føre til at ele​​​​​​​ktrisk strøm blir en ny norsk råvare for eksport.

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av ACER!

15. des. 2022

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

Nei til EU anker lagmannsrettens ACER-dom 

09. des. 2022

Nei til EU vedtok på et ekstraordinært styremøte torsdag kveld å anke ACER-dommen til Høyesterett.   

Hva sier ACER-dommen fra lagmannsretten?

08. des. 2022

Borgarting lagmannsrett har forkastet ACER-anken, men dommen gir Nei til EU langt på vei medhold på noen viktige punkter.

ACER-saken: Nei til EU vurderer anke til Høyesterett 

07. des. 2022

Dagens dom fra Borgarting lagmannsrett konkluderer med at Stortinget ikke brøt Grunnloven da EUs tredje energipakke ble vedtatt. 

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe.