Maskinrommet i Nedre Røssåga kraftverk, Hemnes i Nordland.

ACER vil ha mer styring over kraftproduksjonen

Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), og dermed ACER, kan få siste ord når det gjelder godkjenning av nye anlegg for kraftproduksjon eller større oppgraderinger av eksisterende kraftverk, både på land og offshore.

Det vil bli følgen av en ny kommisjonsforordning som er på vei inn i EØS-avtalen. Dermed ryker enda en av stortingsflertallets forutsetninger for godkjenning av tredje energimarkedspakke. RME skal påse at energiregelverket i EØS blir fulgt og gjennomføre ACERs beslutninger (etter kopivedtak av EØS-tilsynet ESA).

De færreste nekter for at EUs energibyrå ACER gjennom reguleringsmyndighetene setter kjørereglene og er trafikkpoliti på det europeiske kraftmarkedet. Men tilhengerne har hele tida nektet for at ACER på noe vis kan bestemme om, hvor og hvordan vi velger å produsere krafta vår. «Vi bestemmer hva som skal bygges, og hvor det skal bygges», som Arbeiderpartiet stolt kunngjør på sin «informasjonsside» om tredje energimarkedspakke og ACER.

«Norske myndigheter skal ha full styring og kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft», var en av Stortingets og Arbeiderpartiets forutsetninger for norsk tilknytning til EUs energiunion ved det såkalte ACER-vedtaket i mars 2018.

Et brev for å roe gemyttene

Gjennom en egen avtale, som er oversendt EØS-komiteen, hevdet de fem partiene Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og MdG at disse forutsetningene var sikra. Siden har Høyres Nikolai Astrup bekreftet at avtalen hadde til hensikt å berolige en rasende opinion, og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har slått fast at flertallspartienes forutsetninger ikke forplikter EU til noe som helst.

Verdiløse «premisser» fra de fem flertallspartiene i 2018

Folket ble fortalt at disse «garantiene» fra Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre, Fremskrittspartiet og Miljøpartiet de Grønne skulle sikre fortsatt nasjonal kontroll.

brev fra flertallspartiene 2018

 

Ikke desto mindre er flere av de samme forutsetningene gjentatt og endog forsterket i Hurdalsplattformen til Støre-regjeringa. «Regjeringen vil føre en politikk som sikrer oss at vi beholder suveren norsk kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, for den videre utbyggingen av norsk kraft og energimiks, at det offentlige eierskapet ligger fast, og at beslutninger om eventuelle nye mellomlandsforbindelser til utlandet fortsatt suverent skal fattes av norske myndigheter», kan man lese på side 26.

Ambisjonene regjeringa skildrer er problematiske nok slik energipakka så ut allerede i 2018. Siden den gang har nye EU-forordninger som «supplerer» de opprinnelige direktivene og forordningene i tredje energimarkedspakke blitt tatt inn i EØS-avtalen, fire av dem i 2021.

Det er snakk om forordninger som undergraver nasjonal kontroll med kraftforsyninga til fordel for økt eksportkapasitet og fri markedsflyt.

Hjemlet i Grensehandelsforordningen

Nå er enda en forordning til vurdering i EØS-komiteen. Blir den innlemmet, mister Norge i tillegg delvis kontroll også over nye eller oppgraderte produksjonsanlegg for kraft, altså deler av sjølve kraftproduksjonen.

Det er denne gang snakk om en kommisjonsforordning om nettilknytning av generatorer, (EU) 2016/631 eller RfG-forordningen. Den er hjemlet i grensehandelsforordningen (EF) 714/2009 som allerede er innført i norsk rett og hindrer nasjonal styring av kraftmarkedet.

Nå vil ACER ha mer styring også over produksjonsanleggene i tillegg til å håndheve kjørereglene på kraftmarkedet. RfG-forordningen fastsetter tekniske funksjonskrav for alle nye produsenter som skal tilknyttes nettet. Bestemmelsene kan også gjelde for anlegg som skal moderniseres eller der mye av utstyret skal byttes ut.

Begrunnelsen for forordningen er at den skal sikre den felleseuropeiske kraftflyten. Hensikten er at det ikke er det enkelte land, men EU gjennom ACERs instrukser til reguleringsmyndighetene, som bestemmer teknologi og frekvenskrav for ny eller oppgradert kraftproduksjon. Reguleringsmyndighetene i EØS skal ikke ha andre herrer enn ACER og EU, det vil si at de er fristilt fra nasjonal politisk kontroll.

Møtt med skepsis fra mange hold

Kraftbransjens normalt svært EU-vennlige Energi Norge ønsket ved høringen for fem år tilbake «at det i utgangspunktet åpnes for nasjonale tilpasningsmuligheter på områder hvor de nasjonale systemene er så forskjellige at harmonisering ikke er samfunnsøkonomisk rasjonelt».

Småkraftutbyggere frykter at forordningen blir svært fordyrende. «For eksisterende småkraftverk er strengere krav til frekvensregulering umulige, som krav til nye anlegg er det potensielt ekstremt dyrt. I verste fall kan økte krav til frekvensregulering føre til enda færre småkraftutbygginger enn i dag», uttalte Småkraftforeninga i en tidligere høring (2015).

«For elvekraftverk er slike krav som følger av RfG til leveranser i feilsituasjoner problematiske og kan virke sterkt fordyrende, ikke minst dersom det skal være mulig å stille skjerpede krav fra systemansvarlige i etterkant», påpeker departementet i sitt EØS-notat av 6/12-2018.

Tilpasningsmuligheter i en EU-forordning er tilnærmet ikke-eksisterende.

ACER presiserer kriteriene

En ekspertgruppe i energibyrået ACER har nå spesifisert hvilke kriterier som gjelder, siden disse ikke er nøyaktig spesifisert i forordningen. I praksis betyr kriteriene at også mindre endringer i produksjonsanlegg som utskiftning av turbinregulator eller transformator kan fordre en ny tilknytningsavtale og en beslutning av reguleringsmyndigheten. Den svenske reguleringsmyndigheten Energimarknadsinspektionen (EI) praktiserer allerede anvisningene fra ACER.

I Norge er det Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som er godkjenningsinstans. I likhet med EI sitter RME i styret i ACER (men uten stemmerett), og har som oppgave å sette ACERs beslutninger ut i livet.

Hvis forordningen inntas i EØS-avtalen, er den ikke forenlig med garantier om «suveren norsk kontroll» over «den videre utbyggingen av norsk kraft og energimiks».

Jan R. Steinholt er utreder i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Maskinrommet i Nedre Røssåga kraftverk, Hemnes i Nordland. (CC BY-NC-SA Statkraft (flickr))

reLATERT

Se alle arrangementer

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

110 nye medlemmer på strømdebatten

31. jan. 2025

Nei til EU har fått 110 nye medlemmer som følge av regjeringskrisen om innføring av tre direktiver fra EUs energipakke 4.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

30. jan. 2025

Nå står kampen om fjerde energimarkedspakke. Den skal vi stoppe!

Boligkrav i Energipakke 4

27. jan. 2025

Bygningsenergidirektivet i Energipakke 4 setter nye krav om selvregulerende temperaturstyring og inspeksjoner av alle varmeanlegg.

Nei til fjerde energimarkedspakke!  

27. jan. 2025

Vi står midt i en regjeringskrise. Ap og Sp blir ikke enige om EUs fjerde energimarkedspakke.

Alternativ i alpene?

27. jan. 2025

De nye avtalene mellom Sveits og EU omfavnes av næringslivet og gir et større handlingsrom enn EØS, men byr på dilemmaer for suvereniteten.

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Strømpriskrisa er tilbake for fullt!  

16. des. 2024

Denne uka har vi opplevd strømprisene nå opp til et ufattelig nivå over 13 kroner per kWh på de delene av Sørlandet, Vestlandet og Østlandet som ligger tettest på det europeiske energimarkedet og EUs energiunion.

Strømpriskrisa er tilbake for fullt!  

16. des. 2024

Denne uka har vi opplevd strømprisene nå opp til et ufattelig nivå over 13 kroner per kWh på de delene av Sørlandet, Vestlandet og Østlandet som ligger tettest på det europeiske energimarkedet og EUs energiunion.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.