Representantene fra nei-sidepartiene var enige om at EU-medlemskap ikke er nødvendig. I debatten om strømpriskrisen så vi imidlertid tydelig uenighet mellom regjeringspartiene.
– De som mener at behovet for EU-medlemskap har økt etter 24. februar er i stor grad de samme som allerede mente Norge bør inn i EU.
Sofie Marhaug, stortingsrepresentant fra Rødt, svarer på spørsmålet om Putins aggresjon betyr at vi må bli medlem av EU. Hun er del av Nei til EUs debattmøte under Arendalsuka. Spørsmålet ble stilt av debattleder Eva Nordlund, kommentator i Nationen.
Nei til EUs debatt i år var todelt, hvor første halvdel omhandlet en eventuell ny EU-søknad: «Er det slik at Putins aggresjon betyr at vi må sende inn en ny EU-søknad?» og andre halvdel tok for seg spørsmålet: «Krever levelige strømpriser et farvel til EUs energibyrå ACER?». Med seg i panelet hadde Marhaug Bengt Fasteraune, stortingsrepresentant fra Senterpartiet, Åsmund Aukrust, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Ingrid Fiskaa, stortingsrepresentant fra SV og Idar Helle, utreder i De Facto.
Videre fortsetter hun: – Det kan godt hende det er noen som har endret mening de siste månedene, men det gjelder ikke flertallet. Jeg tror ikke EU løser problemet med russisk sjåvinisme og aggresjon.
De andre paneldeltakerne er samstemte i å avfeie ja-sidens krav om ny EU-søknad, men vårt forhold til EU har likevel blitt annerledes med den nye situasjonen i Europa som igjen påvirker diskusjonen rundt EU i Norge.
– Demokrati og suverenitet som argumenter mot norsk EU-medlemskap står seg fremdeles. Det vi ser i dag er at det blir satt opp en motsetning mellom samarbeid og solidaritet på den ene siden og isolasjon på den andre siden, hvor de som setter opp denne motsetningen mener det å stå utenfor EU vil føre til isolasjon. Men i realiteten er samarbeid og solidaritet enklere å få til når vi står utenfor EU fordi vi nasjonalt kan velge en solidaritetslinje, sier Fiskaa.
Aukrust er enig i at svaret på problemene i dag ikke nødvendigvis løses av at vi går inn i EU. Han gjør likevel et poeng ut av at han syns spørsmålstillingen er uinteressant ettersom en debatt som stiller opp motsetningen ja eller nei til EU blir for navlebeskuende.
– Vi har nå en endret politisk situasjon i Europa med blant annet krig på eget kontinent. Da må vi diskutere hvordan vi felles kan løse de problemene. Europa samarbeider godt. Krigen har vist oss at det europeiske samholdet er sterkt uavhengig av medlemskap i EU.
Sørger EU for sikkerhet i Europa?
I forlengelse av diskusjonen om krig i Ukraina og en eventuell ny EU-søknad ble det naturlig for panelet å berøre spørsmål om NATO i relasjon til EU. Panelet trakk fram interessante momenter rundt hvorfor ja-sidens argument om at krigen gjør det nødvendig med en ny EU-debatt ikke er gyldig.
Fasteraune trakk fram diskusjonene som har gått i Finland og Sverige, der landene raskt endret mening ettersom de anser EU-medlemskap som ikke-tilstrekkelig for landenes sikkerhet.
– Når Finland snur så fort er det alvorlig. De mener ikke EU er sikkerhet, men at det er NATO. Når da ja-siden går inn og sier at krigen er beviset på at vi må ha en ny EU-debatt, skjønner jeg ingenting når Finland velger det stikk motsatte.
Fiskaa vektlegger her igjen at vi utenfor EU kan stå friere også i kriser til å forme vår egen utenrikspolitikk, og derfor kan potensielt spille en viktigere rolle enn medlemsland i EU som er avhengige av å samordne utenrikspolitikken. I forlengelse av det spør hun om EU overhodet kan være med å skape fred.
– Vi må tillate oss å stille spørsmålet: skaper EU fred og på hvilken måte bidrar EU i den store sammenhengen? EUs økonomiske politikk skaper grunnlag for sosial urettferdighet og dermed òg for sosial uro, som i verste fall kan bli væpna konflikter. Slik blir EU feil svar på situasjonen vi er i nå.
Strømpriser, ACER og politisk kontroll over krafta
Eva Nordlund stopper debatten for å gå over til andre del av arrangementet som omhandler strømpriser, Norges forhold til ACER og hvorvidt det er mulig å ha nasjonal kontroll over strømprisene i Norge i dag. Her er debattantene uenige om hva som er problemet og hva som styrer strømprisene i Norge.
Aukrust mente de viktigste grunnene for høye strømpriser i Norge i dag er krigen i Europa og at Norge har lavt nivå på magasinene. – ACER har ikke skyld i høye strømpriser. Grunnen er krig i Europa og lave magasiner. Samtidig er antall utenlandsforbindelser viktig. Utenlandsforbindelser er ikke noe nytt, men AP har vært imot å bygge nye kablene. Samtidig har vi mulighet til å styre eksporten hvis det går utover forsyningssikkerheten.
Marhaug er uenig: – Nå er det markedet som bestemmer prisen, og det hindrer oss fra å ta politisk styring over strømmen, noe som er et demokratisk problem. Prisregulering er vanskelig innenfor EU og EØS.
Fasteraune stemmer i: – Før hadde vi fokus på nasjonal kontroll, som for eksempel med hjemfallsretten.
Representantene fra Senterpartiet, Rødt og SV mener det er et spillerom innenfor EØS-avtalen for å regulere noe energipolitikken. Blant annet trakk Fasteraune fram at vi enten kan velge tiltak som gjør at folk ikke «får føle på konsekvensen av en håpløs politikk», eller at man kan gjøre noe med de grunnleggende problemene som overføringskapasitet.
Fiskaa er enig i at vi må ta tak i problemene der i har oppstått, og at løsningen ikke er å inkludere hele Norge med i energimarkedet i Europa ved å bygge kabler mellom nord og sør i Norge. – Vi må heller ut av EUs energiunion eller ta kraft ut av EØS. Krafta bør styres politisk, ikke av markedet.
Helle får innlegg: – Her er det nyanser. Det er klart de høye strømprisene har sammenheng med forhold som lav magasingrad og krigen i Ukraina, men energiprisene kunne ikke blitt så høye uten byggingen av de to siste kablene. Politiske vedtak fra norske politikere, med en forfeila politikk med de to siste kablene. Når man først har disse kablene og har knytta seg opp til EUs indre marked og EUs energiunion kan man ikke ta det tilbake fordi strømprisene blir høye for befolkningen. Da kommer konkurransereglene til EU inn.
– Vi må huske på at Norge også er avhengig av å kunne importere strøm i tilfeller hvor vi har lite strøm, sier Aukrust før han minner salen på at situasjonene i Europa i dag er helt spesiell og at regjeringen allerede gjør mye for å styre strømprisene, som å sikre billig strøm til husholdninger og industri.
– Vi bør kunne regulere pris. Folk er ikke fornøyd med strømstøtten i dag, fordi de opplever at det som er vårt, i fellesskap – krafta – har blitt tatt fra dem og at de får en brøkdel tilbake, svarer Marhaug.
Stort bilde i toppen: Debatt under Arendalsuka 2022. I panelet var Bengt Fasteraune, Ingrid Fiskaa, Sofie Marhaug, Åsmund Aukrust og Idar Helle. Sammen med debattantene står Eva Nordlund, som ledet debatten, og Roy Pedersen, leder i Nei til EU. (Foto: Synthia Zaman)
