Videreførte høyrebølgen. Gro Harlem Brundtland videreførte høyrebølgen som Kåre Willoch innførte i Norge. Her er hun sammen med Thorbjørn Jagland i 1994.

Året 1980 som endra alt

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?

Standpunkt 3-2022

Forholdet mellom stat og marked er av grunnleggende betydning for hva slags samfunnsforhold som fins. På arbeidsmarkedet er dette særlig avgjørende. Samfunn skiller seg kraftig fra hverandre avhengig av om arbeidstakerne har organisert seg – og om det offentlige har regler som må følges i arbeidslivet.

Forholdet mellom markeder og markedsregulering har skifta kraftig over tid. Mange markeder er i dag sluppet fri på måter som var utenkelige for noen tiår sia.

Hvordan var det før, og når starta frislippene? Går utviklingen i bølger, eller går det bare én vei: som nå, mot stadig mer makt overlatt markedene? Og hvem hersker når markedene hersker?

Det som i dag kan virke overraskende, er at økonomer og andre samfunnsforskere langt inn på 1970-tallet var enige om at samfunnsmessig regulering av markedene var kommet for å bli. Det hadde faktisk vært den dominerende tankegangen i mer enn et hundreår.

I denne lange perioden var det en forbausende enighet om at markeder og markedskonkurranse ville få stadig mindre betydning. Det mente Marx – og det mente generasjoner av økonomer som var uenig med Marx om det meste. Også de markedsliberale økonomene argumenterte innafor et verdensbilde der markedene systematisk var på vikende front.

– EU kan bare avliberaliseres ved å endre grunnleggende deler av EU-traktaten | Dag Seierstad, Standpunkt 3–2022

Etter 1930 ble det økende oppmerksomhet om at de klassiske bedriftseierne måtte overlate styringa av store selskap til profesjonelle bedriftsledere som ikke eide selskapet. Det oppsto teorier om at kapitalismen i vest og et planøkonomisk organisert samfunn kunne nærme seg hverandre.

Enorme, grensekryssende konsern ble av enkelte beskrevet som forløpere for en slik utvikling. Økonomisk sett hadde mange konsern en størrelse på nivå med stater, og internt var de planøkonomisk organisert og styrt.

Etter hvert ble det klart at aksjeeierne på ingen måte er skjøvet til side av bedriftsledere. Både store og små bedrifter underkaster seg en stadig mer kortsiktig profittstyring, og det er på børsen eiere bytter plass med hverandre.

Det har derfor oppstått en «uhellig allianse» mellom profesjonelle bedriftsledere og de mektigste aksjonærene, en allianse som finansieres ved å skvise alle andre som bidrar til selskapet.

Det var rundt 1980 at land etter land begynte å «slippe markedene fri» både i Europa og i mange andre deler av verden. I de fleste land har eierandelene økt på bekostning av arbeidsfolks del av overskuddet i bedriftene. Jobber blir kutta, mange blir sagt opp og så ansatt som uorganisert arbeidskraft med lavere lønninger og på dårligere vilkår. Leverandørene og deres ansatte blir utsatt for et stadig press på innkjøpsprisene, mens regjeringer blir pressa til å senke selskapsskatten.

Direktørlønningene har i de fleste «børsnoterte selskaper» økt i svimlende fart, men aksjeeierne har vært så fornøyd med egne inntekter at det ikke bekymrer dem.

Denne utviklinga var knapt synlig eller forventa for førti år sia. Lite tyda på at land i Vest-Europa og Nord-Amerika på 1970-tallet sto foran en gjennomgripende liberalisering av samfunnsøkonomien. Men da markedene ble sluppet løs utover på 1980-tallet, skjedde det så godt som overalt.

I 1979 kom Margaret Thatcher til makta, i 1981 Ronald Reagan og samme året feide høyrebølgen innover Norge og ga Kåre Willoch makt som Gro Harlem Brundtland videreførte.

Samfunnsendringene dreide seg om så forskjellige forhold som organiseringen av offentlige tjenester, privatisering av offentlige bedrifter og tjenester, reduksjon av subsidier, svekka oppsigelsesvern både for fast og midlertidig ansatte, overgang til innskuddsbasert pensjon, strengere konkurranseregler og gunstige ordninger for aksjonærstyring i aksjeselskap.

De kraftigste liberaliseringene har skjedd i land der markedene var mest regulert. Land og storkonsern likner mer på hverandre i dag enn for et halvt århundre sia. De langvarige krise- og stagnasjonstidene som millioner av mennesker opplevde på kropp og sjel etter finanskrisa i 2008–9 reiser et utall spørsmål nettopp til de mange ustyrlige markedene som fortsatt omgir oss.

Hvis grunnleggende strukturtrekk kan snus den ene veien, betyr så det at alt er låst fast for godt? Mye er låst fast i et stadig tettere nettverk av internasjonale avtaler. EU kan for eksempel bare avliberaliseres ved å endre grunnleggende deler av EU-traktaten. Da må alle 27 EU-regjeringene være enige om det.

Men for oss i Norge fins én enkel utvei: liberaliseringstvangen i EØS kan vi kvitte oss med bare det er flertall for det på Stortinget. Med helt vanlig simpelt flertall, som det kalles!

Viktigste kilde:

Höpner/ Petring/ Seikel/Werner: «Liberalization Policy. An Empirircal Analysis of Economic and Social Interventions in Western Democracies» WSI, Düsseldorf 2014.

Stort bilde i toppen: Videreførte høyrebølgen. Gro Harlem Brundtland videreførte høyrebølgen som Kåre Willoch innførte i Norge. Her er hun sammen med Thorbjørn Jagland i 1994. (Foto: Mimsy Møller/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Lisens: CC BY NC ND 4.0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Forsvar arbeidsmiljøloven og innleieforbudet mot ESA! 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Euro skaper uro

09. nov. 2023

Dyrtida slår kraftig inn i europeiske husstander. Dette merkes også i Norge. I tillegg til høye priser på energi og mat kommer hyppige renteøkninger. Mye av prisveksten er importert. Ville det hjelpe å bytte ut krona med euroen?

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.

Uvisst om utvidelse av unionen

08. nov. 2023

Sverige og Finland brukte fem år på prosessen med å bli EU-medlem, og ingen har gjort det raskere. Tyrkia har vært kandidatland i snart 25 år. Hva er utsiktene for et snarlig EU-medlemskap for Ukraina?

Ingen kur for alt

07. nov. 2023

Hva er virkninger og bivirkninger av EUs nye helseunion?

Vett 2 2023 Dyrtid for demokratiet

07. nov. 2023

Kan EU utvide unionen både i dybden og bredden?

Til forsvar for en tapt sak

07. nov. 2023

Etter Acer-dommen i Høyesterett er vernet om norsk myndighet og suverenitet i Grunnloven satt ut av spill.

I dag tenker jeg på EØS-avtalen!

02. nov. 2023

Jonas og Erna vet så altfor godt at å sitte stille i båten gjør at EØS-avtalen vil bli utvidet med ca. 2 direktiver og en rekke forordninger hver eneste dag. Det blir så mye at folk flest ikke har kapasitet til å følge strømmen av rettsakter inn i norsk lovverk.