Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Grensa mellom de to sørligste prisområdene i Norge går i dag gjennom Vestfold og Buskerud. Statnett vil vurdere om flytting av grensa mellom områdene NO1 og NO2 til vest for Telemark «løser flaskehalsene mer effektivt, og kan muliggjøre økt tilknytning tidligere», ifølge systemoperatørens områdeplan.

Industriledere sier til E24 at de frykter priseksplosjon i Østlandsområdet og for Herøya. Første fase av Googles datasenter i Skien krever aleine inntil 2 terawattimer (TWh) strøm; fullt utbygd er det snakk om 7 TWh. Yara trenger opp mot 5 TWh for å erstatte gass med hydrogen på ammoniakkanlegget på Herøya. Vi snakker om ti prosent av Norges totale strømforbruk i dag.

Kan bli dyrt for Østlandet

I vinter er det Sør- og Sørvestlandet (prisområde NO2) som i lange perioder har hatt de høyeste strømprisene. Det er her tilknytningspunktene for eksportkablene til kontinentet og Storbritannia ligger. NO2 omfatter i dag også det industritunge Telemark.

Suget fra eksportkablene har krevd overføring av kraft fra Østlandet (NO1) og Sverige for å balansere systemet. Sinnrike algoritmer gjør at strømmen flyter dit prisen er høyest og behovet er størst.

Nå innser Statnett at det kan bli vanskelig å fylle dette kraftsluket i fortsettelsen når både Google, Tyskland og Storbritannia skal fôres fra samme budsone. Konsulentselskapet Afry anslår at bare første fase av Google-prosjektet vil øke strømprisen med 440 kroner for en gjennomsnittshusholdning i NO2 i 2026. Det er i NO2 de store vannmagasinene ligger, mens Østlandet har lite annet å tilby enn varierende elvekraft. Så nå vil Statnett at flyten skal gå den andre veien, ved å flytte prisområdegrensene fra Buskerud ned mot Agder. Da havner Google og Yara i et annet prisområde, NO1. Det betyr med stor sannsynlighet at Grenland og Oslo må betale en enda høyere pris for å konkurrere om krafta.

Statnett og RME kan ikke gjøre som de vil

Statnett-sjefen Gunnar Løvås sier at endringene ikke kan skje umiddelbart, men først om minst ett års tid. Nye prisområder må godkjennes av Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), påpeker han. RME er i realiteten ACERs oppsynsorgan og skal være upåvirkelig av norske myndigheter. Løvås unnlater å nevne at Statnett og RME (tidligere Elmarkedstilsynet) ikke kan avgjøre dette helt etter eget hode, slik tilfellet var før Norges tilslutning til EUs energiunion i 2018.

Strømprisutvalget skriver i sin rapport: «Hvordan et land definerer budområder har stor betydning for prisdannelsen også i naboland. Prosessen er nøye regulert gjennom en europeisk forordning om kapasitetsallokering og flaskehalshåndtering (CACM).» (Balansekunst, side 30.)

Slike soneendringer internt i Norge kan bare skje hvis det fastsatte budområde har «en uvesentlig innvirkning på systemområder, herunder samkjøringslinjer, til andre systemoperatører (TSO) som grenser opp til budområdet». Dette som følge av kapasitetsforordningen (CACM, art. 32) som ble tatt inn i EØS-avtalen i 2021 i forlengelsen av EUs tredje energimarkedspakke, og etter at ESA 24. april 2023 kolporterte et ACER-diktat retta mot RME. Vedtaket dreide seg om at prisområde NO2 ble inkludert i kapasitetsregionen (CCR) Hansa, som blant annet omfatter Tyskland.

ACER kan komme til å avgjøre

En endring av sonegrensene mellom NO2 og NO1 kan åpenbart få virkning både for tyske TenneT og for Svenska Kraftnät. Det kan for eksempel øke behovet for såkalte motkjøp. Statnett kan ikke treffe ensidige foranstaltninger for belastningsfordeling eller motkjøp uten at dette skjer «koordinert» (CACM art. 35). Eventuell uenighet mellom de berørte systemoperatørene og Statnett kan i siste instans avgjøres av energibyrået ACER og EU-kommisjonen.

Sjøl om ideen om nye prisområder (også for Nord-Norges del) måtte være unnfanget hos Statnett i Nydalen, så er nye inndelinger av de norske prisområdene avhengig av aksept fra andre lands systemoperatører og deres organisasjon ENTSO-E, eller av ACER.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange i Oslo er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.