Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.
Grensa mellom de to sørligste prisområdene i Norge går i dag gjennom Vestfold og Buskerud. Statnett vil vurdere om flytting av grensa mellom områdene NO1 og NO2 til vest for Telemark «løser flaskehalsene mer effektivt, og kan muliggjøre økt tilknytning tidligere», ifølge systemoperatørens områdeplan.
Industriledere sier til E24 at de frykter priseksplosjon i Østlandsområdet og for Herøya. Første fase av Googles datasenter i Skien krever aleine inntil 2 terawattimer (TWh) strøm; fullt utbygd er det snakk om 7 TWh. Yara trenger opp mot 5 TWh for å erstatte gass med hydrogen på ammoniakkanlegget på Herøya. Vi snakker om ti prosent av Norges totale strømforbruk i dag.
Kan bli dyrt for Østlandet
I vinter er det Sør- og Sørvestlandet (prisområde NO2) som i lange perioder har hatt de høyeste strømprisene. Det er her tilknytningspunktene for eksportkablene til kontinentet og Storbritannia ligger. NO2 omfatter i dag også det industritunge Telemark.
Suget fra eksportkablene har krevd overføring av kraft fra Østlandet (NO1) og Sverige for å balansere systemet. Sinnrike algoritmer gjør at strømmen flyter dit prisen er høyest og behovet er størst.
Nå innser Statnett at det kan bli vanskelig å fylle dette kraftsluket i fortsettelsen når både Google, Tyskland og Storbritannia skal fôres fra samme budsone. Konsulentselskapet Afry anslår at bare første fase av Google-prosjektet vil øke strømprisen med 440 kroner for en gjennomsnittshusholdning i NO2 i 2026. Det er i NO2 de store vannmagasinene ligger, mens Østlandet har lite annet å tilby enn varierende elvekraft. Så nå vil Statnett at flyten skal gå den andre veien, ved å flytte prisområdegrensene fra Buskerud ned mot Agder. Da havner Google og Yara i et annet prisområde, NO1. Det betyr med stor sannsynlighet at Grenland og Oslo må betale en enda høyere pris for å konkurrere om krafta.
Statnett og RME kan ikke gjøre som de vil
Statnett-sjefen Gunnar Løvås sier at endringene ikke kan skje umiddelbart, men først om minst ett års tid. Nye prisområder må godkjennes av Reguleringsmyndigheten for Energi (RME), påpeker han. RME er i realiteten ACERs oppsynsorgan og skal være upåvirkelig av norske myndigheter. Løvås unnlater å nevne at Statnett og RME (tidligere Elmarkedstilsynet) ikke kan avgjøre dette helt etter eget hode, slik tilfellet var før Norges tilslutning til EUs energiunion i 2018.
Strømprisutvalget skriver i sin rapport: «Hvordan et land definerer budområder har stor betydning for prisdannelsen også i naboland. Prosessen er nøye regulert gjennom en europeisk forordning om kapasitetsallokering og flaskehalshåndtering (CACM).» (Balansekunst, side 30.)
Slike soneendringer internt i Norge kan bare skje hvis det fastsatte budområde har «en uvesentlig innvirkning på systemområder, herunder samkjøringslinjer, til andre systemoperatører (TSO) som grenser opp til budområdet». Dette som følge av kapasitetsforordningen (CACM, art. 32) som ble tatt inn i EØS-avtalen i 2021 i forlengelsen av EUs tredje energimarkedspakke, og etter at ESA 24. april 2023 kolporterte et ACER-diktat retta mot RME. Vedtaket dreide seg om at prisområde NO2 ble inkludert i kapasitetsregionen (CCR) Hansa, som blant annet omfatter Tyskland.
ACER kan komme til å avgjøre
En endring av sonegrensene mellom NO2 og NO1 kan åpenbart få virkning både for tyske TenneT og for Svenska Kraftnät. Det kan for eksempel øke behovet for såkalte motkjøp. Statnett kan ikke treffe ensidige foranstaltninger for belastningsfordeling eller motkjøp uten at dette skjer «koordinert» (CACM art. 35). Eventuell uenighet mellom de berørte systemoperatørene og Statnett kan i siste instans avgjøres av energibyrået ACER og EU-kommisjonen.
Sjøl om ideen om nye prisområder (også for Nord-Norges del) måtte være unnfanget hos Statnett i Nydalen, så er nye inndelinger av de norske prisområdene avhengig av aksept fra andre lands systemoperatører og deres organisasjon ENTSO-E, eller av ACER.
