- En historisk og rettshistorisk sak

Nesten fem år etter at Nei til EU stevnet staten for brudd på Grunnloven da EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i Stortinget 22. mars 2018, åpnet Høyesterett i dag behandlingen av ACER-søksmålet. For en fullsatt rettsal åpnet justitiarius Toril Øie forhandlingene, der Høyesterett er satt i plenum med 17 dommere til stede. Rettsaken pågår resten av denne uken.

Som ankende part er det Nei til EU som først holder sitt innlegg. Advokat Kjell Brygfjeld innledet med at saken påkaller ydmykhet:

- Vi står overfor en rettshistorisk sak og en historisk sak. Avståelse av suverenitet strider prinsipielt med Grunnloven § 1 om selvstendighet. Måten Stortinget har gått fram på for å gjøre vedtak har ikke blitt rettslig prøvd tidligere, uttalte Brygfjeld.

Mindretallsvernet

Et sentralt element i saken er den beskyttelsen av mindretallet som Grunnloven fastsetter.

- Skal mindretallet alltid bøye seg for et alminnelig flertall som definerer hvor terskelen går for at vedtak krever kvalifisert flertall, spurte Brygfjeld, og la til:

- Beskyttelse av mindretallet er et sentralt hensyn uttrykt i Grunnloven § 115.

Virkningene av høy strømpris

Et annet sentralt element er virkningene av de grensekryssende kraftforbindelsene. ACERs vedtak handler om regulering av strømmarkedet og kapasitet i kraftoverføringen. Disse reguleringene har betydning for strømflyten og dermed for strømprisen i markedet.

Norge er i en særstilling med en stor andel vannkraft som er regulerbar kraft. Mens EU-landene har behov for kraft for å stabilisere sitt energisystem. Virkningene av vedtak vedrørende kraftoverføring kan potensielt være svært inngripende.

- Strømpris og energiforsyning er av vital betydning for samfunnet. Det gjelder fra studenten på sin hybel til tung industrivirksomhet, forklarte Brygfjeld.

For å underbygge konsekvensene av strømpris og den systemendringen som skjedde i og med vedtaket av tredje energimarkedspakke, refererte advokaten til vitneforklaringene fra Svein Roar Brunborg, Anders Skonhoft og Roar Eilertsen. Vitnenes budskap er at med en varig høy strømpris, mister norsk industri sitt konkurransefortrinn.

Innlemmet i Hansaregionen

Systemet for Norge i EØS er at ACER skriver beslutningene, som formelt vedtas av EØS-tilsynet ESA. Vedtaket går videre til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) for gjennomføring i Norge. Systemet etablerer RME som et uavhengig organ i Norge for å håndheve EØS-regelverket.

ESA gjorde 24. april et vedtak etter en beslutningstekst fra ACER for å innlemme Norge og Statnett i den nordiske og Hansaregionens kapasitetsområder for strøm. Et felles område innebærer en videre harmonisering av strømpris. Vedtaket skal nå gjennomføres av RME.

Dette innebærer at deler av Norge (sør-vestlandet) inngår i et kapasitetsområde som blant annet omfatter Tyskland og Nederland.

Ingen isolert tidskapsel

EU har innført en fjerde energimarkedspakke, som praktiseres av ACER. Siden stortingsvedtaket i 2018 er det innført i EØS fire forordninger som utdyper tredje energipakke. Regelverkene henger nært sammen, og konkretiserer forståelsen av den generelle kompetansehjemmelen ACER har i tredje energipakke (ACER-forordningens artikkel 8).

Brygfjeld spurte, henvendt til rettens medlemmer:

- Er det mulig for Høyesterett å gjøre seg opp en mening om det materielle innholdet i ACER-forordningen uten å se hen til utviklingen med de fire forordningene og fjerde energipakke?

Advokaten la deretter til:

- Regelverksutviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke. Forståelsen kan ikke basere seg på en tidskapsel fra 2018.

Krigsparagrafen som ble en trussel mot beredskapen

I stedet for Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som fourtsetter tre fjerdedels flertall for å gjøre vedtak, benyttet Stortinget § 26.2 som kun krever et vanlig flertall. Brygfjeld beskrev det som et paradoks at Grunnloven § 26, som ble innført med henblikk på å treffe hastevedtak ved krise og krig, blir brukt som hjemmel for å avstå suverenitet under fredelige forhold - og som potensielt svekker norsk beredskap, som her på energiområdet.

Avslutningsvis argumenterte Brygfjeld for en høy grad av prøvingsintensitet, altså at de beste grunner taler for at Høyesterett i denne saken kan gå langt i å vurdere og overprøve stortingsvedtaket.

Nei til EUs innlegg fortsetter onsdag, der advokatene vil gå nærmere inn på hvorfor suverenitetsavståelsen er mer enn «lite inngripende».

Følg rettsaken i Høyesterett (strømming)

Hjelpedokument 1 fra Nei til EU: Kraftforbindelser

Hjelpedokument 2 fra Nei til EU: Hjemler for ACER/ESAs myndigghet

Nei til EUs sluttinnlegg for Høyesterett (levert skriftlig før rettsforhandlingene startet)

Stort bilde i toppen: Nei til EU-leder Einar Frogner og leder av Ungdom mot EU, Kima Hamre, i Høyesterett 5. september 2023. (Foto: Nei til EU.)