Nei til EU-leder Einar Frogner og leder av Ungdom mot EU, Kima Hamre, i Høyesterett 5. september 2023. (Foto: Nei til EU.)

- En historisk og rettshistorisk sak

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

Nesten fem år etter at Nei til EU stevnet staten for brudd på Grunnloven da EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt i Stortinget 22. mars 2018, åpnet Høyesterett i dag behandlingen av ACER-søksmålet. For en fullsatt rettsal åpnet justitiarius Toril Øie forhandlingene, der Høyesterett er satt i plenum med 17 dommere til stede. Rettsaken pågår resten av denne uken.

Som ankende part er det Nei til EU som først holder sitt innlegg. Advokat Kjell Brygfjeld innledet med at saken påkaller ydmykhet:

- Vi står overfor en rettshistorisk sak og en historisk sak. Avståelse av suverenitet strider prinsipielt med Grunnloven § 1 om selvstendighet. Måten Stortinget har gått fram på for å gjøre vedtak har ikke blitt rettslig prøvd tidligere, uttalte Brygfjeld.

Mindretallsvernet

Et sentralt element i saken er den beskyttelsen av mindretallet som Grunnloven fastsetter.

- Skal mindretallet alltid bøye seg for et alminnelig flertall som definerer hvor terskelen går for at vedtak krever kvalifisert flertall, spurte Brygfjeld, og la til:

- Beskyttelse av mindretallet er et sentralt hensyn uttrykt i Grunnloven § 115.

Virkningene av høy strømpris

Et annet sentralt element er virkningene av de grensekryssende kraftforbindelsene. ACERs vedtak handler om regulering av strømmarkedet og kapasitet i kraftoverføringen. Disse reguleringene har betydning for strømflyten og dermed for strømprisen i markedet.

Norge er i en særstilling med en stor andel vannkraft som er regulerbar kraft. Mens EU-landene har behov for kraft for å stabilisere sitt energisystem. Virkningene av vedtak vedrørende kraftoverføring kan potensielt være svært inngripende.

- Strømpris og energiforsyning er av vital betydning for samfunnet. Det gjelder fra studenten på sin hybel til tung industrivirksomhet, forklarte Brygfjeld.

Kjell_Bent.jpg
Advokatene Kjell Brygfjeld og Bent Endresen representerer Nei til EU i Høyesterett. (Foto: Eivind Formoe/Nei til EU.)

For å underbygge konsekvensene av strømpris og den systemendringen som skjedde i og med vedtaket av tredje energimarkedspakke, refererte advokaten til vitneforklaringene fra Svein Roar Brunborg, Anders Skonhoft og Roar Eilertsen. Vitnenes budskap er at med en varig høy strømpris, mister norsk industri sitt konkurransefortrinn.

Innlemmet i Hansaregionen

Systemet for Norge i EØS er at ACER skriver beslutningene, som formelt vedtas av EØS-tilsynet ESA. Vedtaket går videre til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) for gjennomføring i Norge. Systemet etablerer RME som et uavhengig organ i Norge for å håndheve EØS-regelverket.

ESA gjorde 24. april et vedtak etter en beslutningstekst fra ACER for å innlemme Norge og Statnett i den nordiske og Hansaregionens kapasitetsområder for strøm. Et felles område innebærer en videre harmonisering av strømpris. Vedtaket skal nå gjennomføres av RME.

Dette innebærer at deler av Norge (sør-vestlandet) inngår i et kapasitetsområde som blant annet omfatter Tyskland og Nederland.

Ingen isolert tidskapsel

EU har innført en fjerde energimarkedspakke, som praktiseres av ACER. Siden stortingsvedtaket i 2018 er det innført i EØS fire forordninger som utdyper tredje energipakke. Regelverkene henger nært sammen, og konkretiserer forståelsen av den generelle kompetansehjemmelen ACER har i tredje energipakke (ACER-forordningens artikkel 8).

Brygfjeld spurte, henvendt til rettens medlemmer:

- Er det mulig for Høyesterett å gjøre seg opp en mening om det materielle innholdet i ACER-forordningen uten å se hen til utviklingen med de fire forordningene og fjerde energipakke?

Advokaten la deretter til:

- Regelverksutviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke. Forståelsen kan ikke basere seg på en tidskapsel fra 2018.

Krigsparagrafen som ble en trussel mot beredskapen

I stedet for Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, som fourtsetter tre fjerdedels flertall for å gjøre vedtak, benyttet Stortinget § 26.2 som kun krever et vanlig flertall. Brygfjeld beskrev det som et paradoks at Grunnloven § 26, som ble innført med henblikk på å treffe hastevedtak ved krise og krig, blir brukt som hjemmel for å avstå suverenitet under fredelige forhold - og som potensielt svekker norsk beredskap, som her på energiområdet.

Avslutningsvis argumenterte Brygfjeld for en høy grad av prøvingsintensitet, altså at de beste grunner taler for at Høyesterett i denne saken kan gå langt i å vurdere og overprøve stortingsvedtaket.

Nei til EUs innlegg fortsetter onsdag, der advokatene vil gå nærmere inn på hvorfor suverenitetsavståelsen er mer enn «lite inngripende».

 

Følg rettsaken i Høyesterett (strømming)

Hjelpedokument 1 fra Nei til EU: Kraftforbindelser

Hjelpedokument 2 fra Nei til EU: Hjemler for ACER/ESAs myndigghet

Nei til EUs sluttinnlegg for Høyesterett (levert skriftlig før rettsforhandlingene startet)

Stort bilde i toppen: Nei til EU-leder Einar Frogner og leder av Ungdom mot EU, Kima Hamre, i Høyesterett 5. september 2023. (Foto: Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Norwegian Supreme Court to rule on ‘unconstitutional’ transfer of sovereignty 

25. sep. 2023

Transfer of authority to the EU Energy Agency ACER is at odds with the Norwegian Constitution, according to the civil action claim against the State Ministry of Foreign Affairs.

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Nei, NRK. Nei til EUs ACER-søksmål handler ikke om å «sabotere EØS-avtalen»

14. sep. 2023

Når NRK omsider nevner søksmålet Nei til EU har reist mot staten, velger Nyhetsmorgen å gi en forvrengt og feilaktig framstilling av hva saken dreier seg om.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

11. sep. 2023

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

Acer kan stå for fall

11. sep. 2023

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

07. sep. 2023

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

ACER-saken er i gang i Høyesterett

05. sep. 2023

Nå har Høyesterett startet sin behandling av Nei til EUs anke i ACER-saken. Følg saken direkte her.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?

Se ACER-saken direkte! 

01. sep. 2023

Høyesterett har besluttet å strømme behandlingen av anken i Nei til EUs ACER-sak. Det vil si at du kan følge saken direkte på video.