Energiminister Terje Søviknes (Frp) beroliger leserne med at EUs energibyrå ACER ikke skal bestemme hvilken vei strømmen skal gå.
– Vi vil fortsatt ha suverenitet over disponeringen av energiressursene våre, hevder han i sitt innlegg «Energipolitisk kortslutning» (KK 25. januar).
- Innlegget har stått på trykk i Klassekampen.
Statsråden velger sine ord med omhu: «disponering» istedenfor råderett. Det kan man forstå. Når vi for eksempel lar en kredittinstitusjon disponere over våre sparepenger, så er de formelt våre – men vi har plutselig fått begrenset råderett over dem.
Skal en statsråd for Fremskrittspartiet enda en gang vise at partiet er sterkt disponert for å overføre råderett til Brussel
Skal en statsråd for Fremskrittspartiet enda en gang vise at partiet er sterkt disponert for å overføre råderett til Brussel, slik Siv Jensen gjorde når det gjelder Finanstilsynet?
Søviknes har rett i at ACER ikke skal bestemme hvilken vei strømmen skal gå. ACER skal sørge for at alle hindringer ryddes av veien slik at de sterkeste aktørene på markedet, og ikke nasjonale myndigheter, skal bestemme hvor strømmen skal gå. I dette inngår at byrået kan fremme forslag overfor EU-kommisjonen om bygging av flere mellomlandsforbindelser dersom det mener at markedet mangler den nødvendige «fleksibilitet». ACER kan for eksempel gjøre kort prosess hvis et land insisterer på å sette av kapasitetsreserver til fordel for egen industri og dermed struper den frie flyten av EUs femte frihet.
«(P)på avgrensede områder kan ACER løse uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter dersom uenighet oppstår», vedgår Søviknes. Det betyr nettopp at byrået har overnasjonal vedtaksmyndighet, ikke at det er et familierådgivningskontor.
Av den grunn argumenterte den norske regjeringen i en tidlig innspillsrunde til EUs energiunion mot at ACER skulle få utvidet myndighet, argumenter som ble ignorert.
Energibyrået er heller ikke et statisk organ, men en organisme i stadig utvikling. Slik er det med alle EU-byråene som gradvis får utvidede fullmakter. Tross uenigheter innad i EU-familien, har prosjektet for energiunionen en indre dynamikk som går konsekvent i retning av mer overnasjonalitet på nasjonalstatenes bekostning.
Alt ACER foretar seg skal være i samsvar med energiunionens målsettinger og med det som til enhver tid er Den europeiske unionens gjeldende lovverk. «Fragmenterte nasjonale statlige intervensjoner på energimarkedene» blir i forslaget til revidert ACER-forordning pekt på som en trussel mot det grensekryssende elektrisitetsmarkedet. Her blir det også lagt føringer om at Kommisjonen kan pålegge byrået nye «tekniske» tilsynsoppgaver som ennå ikke er spesifiserte. Det blir presisert at byråets styrende organ verken skal etterspørre eller ta hensyn til anbefalinger fra regjeringen i en medlemsstat (Norge blir i denne sammenheng vurdert som en medlemsstat).
Hvordan Norge kan «være tjent med» å legge seg flat for et slikt regime, er uforståelig.
Hvordan Norge kan «være tjent med» å legge seg flat for et slikt regime, er uforståelig. Desto mer fordi statsråd Søviknes i sitt innlegg innrømmer at vi ikke alltid har sammenfallende interesser med EU på energiområdet – fordi vi har forskjellige utgangpunkt.
Fremskrittspartiet hevder gjerne at det er et parti for vanlige folk og «grasrota». Partiets statsråder ser imidlertid ut til å mangle jordforbindelsen som gir vern mot kortslutning.
Foto: Kathrine Kleveland på Trondheimskonferansen 2018. Foto: Kristiane Mauno Krystad
Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland på Trondheimskonferansen 2018. (Kristiane Mauno Krystad)
