Kathrine Kleveland på Trondheimskonferansen 2018.

Energiminister uten jording

Energiminister Terje Søviknes (Frp) beroliger leserne med at EUs energibyrå ACER ikke skal bestemme hvilken vei strømmen skal gå.

– Vi vil fortsatt ha suverenitet over disponeringen av energiressursene våre, hevder han i sitt innlegg «Energipolitisk kortslutning» (KK 25. januar).

  • Innlegget har stått på trykk i Klassekampen. 

Statsråden velger sine ord med omhu: «disponering» istedenfor råderett. Det kan man forstå. Når vi for eksempel lar en kredittinstitusjon disponere over våre sparepenger, så er de formelt våre – men vi har plutselig fått begrenset råderett over dem.

Skal en statsråd for Fremskrittspartiet enda en gang vise at partiet er sterkt disponert for å overføre råderett til Brussel

Skal en statsråd for Fremskrittspartiet enda en gang vise at partiet er sterkt disponert for å overføre råderett til Brussel, slik Siv Jensen gjorde når det gjelder Finanstilsynet?

Søviknes har rett i at ACER ikke skal bestemme hvilken vei strømmen skal gå. ACER skal sørge for at alle hindringer ryddes av veien slik at de sterkeste aktørene på markedet, og ikke nasjonale myndigheter, skal bestemme hvor strømmen skal gå. I dette inngår at byrået kan fremme forslag overfor EU-kommisjonen om bygging av flere mellomlandsforbindelser dersom det mener at markedet mangler den nødvendige «fleksibilitet». ACER kan for eksempel gjøre kort prosess hvis et land insisterer på å sette av kapasitetsreserver til fordel for egen industri og dermed struper den frie flyten av EUs femte frihet.

«(P)på avgrensede områder kan ACER løse uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter dersom uenighet oppstår», vedgår Søviknes. Det betyr nettopp at byrået har overnasjonal vedtaksmyndighet, ikke at det er et familierådgivningskontor.

Av den grunn argumenterte den norske regjeringen i en tidlig innspillsrunde til EUs energiunion mot at ACER skulle få utvidet myndighet, argumenter som ble ignorert.

Energibyrået er heller ikke et statisk organ, men en organisme i stadig utvikling. Slik er det med alle EU-byråene som gradvis får utvidede fullmakter. Tross uenigheter innad i EU-familien, har prosjektet for energiunionen en indre dynamikk som går konsekvent i retning av mer overnasjonalitet på nasjonalstatenes bekostning.

Alt ACER foretar seg skal være i samsvar med energiunionens målsettinger og med det som til enhver tid er Den europeiske unionens gjeldende lovverk. «Fragmenterte nasjonale statlige intervensjoner på energimarkedene» blir i forslaget til revidert ACER-forordning pekt på som en trussel mot det grensekryssende elektrisitetsmarkedet. Her blir det også lagt føringer om at Kommisjonen kan pålegge byrået nye «tekniske» tilsynsoppgaver som ennå ikke er spesifiserte. Det blir presisert at byråets styrende organ verken skal etterspørre eller ta hensyn til anbefalinger fra regjeringen i en medlemsstat (Norge blir i denne sammenheng vurdert som en medlemsstat).

Hvordan Norge kan «være tjent med» å legge seg flat for et slikt regime, er uforståelig.

Hvordan Norge kan «være tjent med» å legge seg flat for et slikt regime, er uforståelig. Desto mer fordi statsråd Søviknes i sitt innlegg innrømmer at vi ikke alltid har sammenfallende interesser med EU på energiområdet – fordi vi har forskjellige utgangpunkt.

 Fremskrittspartiet hevder gjerne at det er et parti for vanlige folk og «grasrota». Partiets statsråder ser imidlertid ut til å mangle jordforbindelsen som gir vern mot kortslutning.

Foto: Kathrine Kleveland på Trondheimskonferansen 2018. Foto: Kristiane Mauno Krystad

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland på Trondheimskonferansen 2018. (Kristiane Mauno Krystad)

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.