Kraftbørsen Nordpool følger strømflyten og styrer handelen på kraftmarkedet. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har tilsyn med børsen.

Energiunionen brister 

Det var lyden av EUs energimarked som punkterte vi fikk på direkten denne uka. 

Intet mindre enn et politisk utspill og en innrømmelse av historiske proporsjoner var det EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kom med i begynnelsen av uka: «De skyhøye strømprisene avdekker nå begrensningene ved vårt nåværende design for elektrisitetsmarkedet. Det er ikke lenger egnet til formålet. Det er derfor vi, Kommisjonen, nå arbeider med både nødtiltak og en strukturell reform av elektrisitetsmarkedet». 

Reaksjonene blant dem som lever fett av å spekulere i europeiske og nordiske strømpriser lot ikke vente på seg. «Kraftbørsene har falt 40 prosent det siste døgnet», meldte Dagens Næringsliv to dager seinere. Flere av ‘krafttraderne’ var ikke i tvil om hva som var årsaken til det kraftige og uventede børsprisfallet. Ved å varsle politisk intervensjon i energimarkedet, har EU-kommisjonen fått spekulasjonen i høye strømpriser til å bremse opp denne uka. Flere kraftspekulanter er åpenbart misfornøyd med det som skjer. Om EU går inn for å få ned prisene, skaper det uforutsigbarhet for markedsaktørene og deres fortjenestemuligheter.    

For kraftspekulantene er det viktig å få fram at det ikke er markedet i seg sjøl som ikke fungerer. Det er snarere verden der ute, og framfor alt politikken, det er noe galt med: «Det er ikke markedet sin feil at Tyskland har undervurdert avhengigheten av Russland. Det er ikke markedet sin feil at man ikke har bygget ut mer kapasitet», sier en trader til DN 31.08., før den neste legger til: «Det er en perfekt storm. Alt som kan gå galt, har gått galt. Så kan man spørre seg om det var riktig å bygge kablene til Tyskland og Storbritannia».  

Det er foreløpig ikke klart hva slags regulering av energimarkedet Kommisjonen og EU vil gå inn for på sitt neste toppmøte 9. september. Et nødtiltak som nevnes av politiske ledere i flere medlemsland er å frikoble prisene på elektrisk kraft fra gassprisene. Det er vanskelig å si sikkert hva dette vil bety for europeiske og nordiske energipriser, men mange regner med at dette vil innebære vesentlig lavere priser på handelen med elektrisk kraft. Det er fordi strømprisen i EU i høy grad bestemmes av kostnadene ved å produsere elektrisitet ved gasskraftverk. I og med at gasspriser i en lang periode har vært kraftig stigende, blir kostnaden ved å produsere strøm også tilsvarende høy. 

Flere og flere EU-land, blant annet Italia, Spania og Østerrike, har bedt om at det innføres en makspris på strøm i EU.

Når denne typen nødtiltak kan være på plass er uavklart, men kommisjonspresident von der Leyen sa mandag at det kan være snakk om noen uker fram i tid.   

For husholdninger og næringsliv er det utvilsomt gode nyheter at det politiske toppsjiktet nå innser at energiunionens markedssystem ikke lenger kan opprettholdes og forsvares. Samtidig er det ingen tvil om at dette er en erkjennelse som har sittet langt inne. Allerede i fjor høst var energikrisa under oppseiling i EU og i Europa. I Klassekampen 2. oktober 2021 skrev jeg:   

«Hvordan har Europa havnet her? Stemmer det at er en usannsynlig kombinasjon av alle mulige uheldige omstendigheter, ‘en perfekt storm’, som har truffet det europeiske energimarkedet og skapt massiv forsyningskrise? Sjølsagt ikke. Over flere tiår har EU og store europeiske stater som Tyskland og Storbritannia utviklet og satt i verk planer for et felles europeisk energimarked som skal sørge for fornybare løsninger, forsyningssikkerhet og likere strømpriser. Så viser det seg at systemet svikter første gang det blir satt på en alvorlig test. Det er rett og slett ikke balansekraft i systemet som kan oppveie for vinden som ikke blåser, nedbøren som ikke faller og de gamle energiløsningene som nå er nedlagt. Svaret blir å starte opp gamle kullkraftverk og importere enda mer rådyr olje og gass fra Norge, Russland og det internasjonale markedet. Det er et energipolitisk havari som har skjedd i Brussel, Berlin og London». 

Samme høst startet også den energipolitiske krigføringen mellom Russland og store deler av Europa, der de russiske gassforsyningene i økende grad er blitt brukt som et politisk pressmiddel i Ukraina-konflikten. Stadig større deler av EU og Europa er blitt viklet inn i forsyningssvikten for gass og fornybare energikilder. Også Norge, som i utgangspunktet har et stabilt produksjonsoverskudd av oppmagasinert elektrisk kraft, er blitt rammet av ‘gasskrigen’ og eksponeringen mot et europeisk energimarked som ikke makter oppgavene det var satt til å løse. 

Paradoksalt nok er det de mer tilbakeliggende delene av EUs energiunion og felles energimarked som har klart seg best i denne situasjonen. Over Pyreneene som skiller den iberiske halvøy fra resten av kontinentet er det bygget svært få kraftforbindelser. I dagens situasjon har det gitt Spania og Portugal mulighet til å improvisere med politiske løsninger som ikke har vært tilgjengelige i andre deler av unionen. Begge landene har siden i vår brukt sterkt subsidiert gass til produksjon av elektrisitet ved sine fossildrevne kraftverk. I Spania koster ligger forbruksprisen på strøm nå på to kroner kilowattimen (kWh), mens den har kommet opp i ti kroner i land som Frankrike og Tyskland.   

Samtidig som det nå tennes et lite håp om lavere strømpriser på kontinentet, fortsetter den ville prisutviklingen her hjemme. Tirsdag denne uka nådde strømprisene i Rogaland og Agder, som står for store deler av kraftproduksjonen i Sør-Norge, 10 kroner kWh (inkludert avgifter). På Østlandet og i Oslo lå prisene to kroner lavere. Dette er prisnivå som innebærer at kraftprodusentene, strømleverandørene og statens avgifter til sammen forsyner seg med en fortjeneste som ligger 80 til 100 ganger – ett hundre ganger! – over den gjennomsnittlige produksjonsprisen på 12 øre for en kWh strøm. Kanskje ikke så rart at kraftbransjen og ‘traderne’ i Dagens Næringsliv blunker nervøst når de hører lyden av et energimarkedsprosjekt under avvikling i Brussel? 

I Politisk kvarter på NRK nyhetsmorgen torsdag slo også energipolitisk talsperson Hadia Tajik i Arbeiderpartiet fast at «markedsdesignet vi har i dag er ikke rigget for den typen situasjoner vi nå står i». Vel, hva annet kunne hun si når selveste kommisjonspresident Ursula har signalisert at EU kaster markedskortene. Spørsmålet blir når regjeringen og stortingsflertallet følger opp: Når og hvordan vil de gå fram for å ta tilbake kontroll over strømprisene våre? 

Kommentaren har stått på trykk i Klassekampen 3. september 2022. 

Stort bilde i toppen: Kraftbørsen Nordpool følger strømflyten og styrer handelen på kraftmarkedet. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har tilsyn med børsen. (Foto: Nordpool, Irja Hendel)

reLATERT

Se alle arrangementer

Energien i EU-kampen

12. sep. 2022

50 år etter at ja-siden skremte om industridød ved et nei til EU, kan EUs energiunion knekke industrien.

Strømpriskrisa kan gi finanskrise

08. sep. 2022

En av de absurde følgene av strømpriskrisa er at styrtrike kraftprodusenter og strømselskaper kan gå overende og utløse ei ny finanskrise.

Energipolitisk maskerade

06. sep. 2022

Kanskje til og med EØS-tilsynet Esa ville se gjennom fingrene med at de folkevalgte tar tilbake politisk styring framfor markedstvang, iallfall på kort sikt?

Ta styring med strømmen – ut av ACER 

06. sep. 2022

Nei til EU krever at regjeringen bruker vetoretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde energimarkedspakke. Uttalelse fra Nei til EUs styremøte 27. august 2022.

Svindel er en del av EU-pakka, Tomasgard   

01. sep. 2022

Nyhetsoppslagene om den tiårige kraftavtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn, der Statkraft selger «grønn norsk strøm» til 30 ø/kWh levert fra nærmeste tyske kullkraftverk, har sjokkert mange i sommervarmen.  

Opprop og demo 19. september

29. aug. 2022

Vårt krav: Ta kontroll over vannkrafta

ACER-anken til lagmannsretten

26. aug. 2022

Borgarting lagmannsrett starter behandlingen av ACER-søksmålet 31. oktober. Nei til EU har meldt inn en rekke nye dokumenter og vitner i saken.

Vern mot høye energipriser er ikke legitimt formål i EØS-retten

24. aug. 2022

Dette slår Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fast i sin hasteutredning for Olje- og energidepartementet.

Språkbruken viser en beklagelig uvilje mot en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge

23. aug. 2022

Storbritannia har styrket sin handelsbalanse overfor EU, både for varer og tjenester.

Nei til EU advarer mot forsøk på forskuttert innføring av EUs fjerde energimarkedspakke

18. aug. 2022

I sitt høringssvar til foreslåtte endringer i fornybardirektivet m.fl. advarer Nei til EU mot det som kan oppfattes som forsøk på å forskuttere innføring av EUs fjerde energimarkedspakke.

Arendalsuka 2022 – EU-medlemskap i lys av krigen og årsaker til strømpriskrise

18. aug. 2022

Representantene fra nei-sidepartiene var enige om at EU-medlemskap ikke er nødvendig. I debatten om strømpriskrisen så vi imidlertid tydelig uenighet mellom regjeringspartiene.

Et varig krafttak

15. aug. 2022

Regjeringen kan med ett grep ta styring i strømdebatten og utlade Høyre.