Leder Jørn Eggum på talerstolen under Fellesforbundets landsmøte i oktober 2019. Foto: Rose Maiken Flatmo.

Et EØS-mesterskap i feiltolkninger

Ledelsens framstilling av Fellesforbundet som et «ja til EØS»-forbund er drøy kost i et demokratisk perspektiv.

For snart fem år siden oppheva den islandske regionen Vestfirdir et dekret fra år 1615 som gjorde det straffefritt å drepe baskere. Foranledningen til dekretet var at ei gruppe skipbrudne baskiske hvalfangere hadde plyndra lokale bønder for å overleve sin egen desperate hunger. Oppildna av «invasjonen» og plyndringa (og av dekretet) gikk lokalbefolkninga til en grusom hevn. Totalt 32 baskere måtte bøte med livet.

Hvorfor ble dekretet først oppheva 400 år senere, langt inn i demokratiets tidsalder? Hadde ikke Island gjennom 400 år oppdatert sin egen straffelov til å sanksjonere alle drap, også på baskere? Selvsagt.

Nyheten om «lovendringa» gikk en aldri så liten rundgang gjennom europeisk presse våren 2015. Avisene skreiv om det symbolske vedtaket med utilslørt munterhet. Selvsagt.

Hvorfor trekke fram dette akkurat nå, med relevans for den hjemlige EØS-debatten?

Jo, nylig har vi i fullt alvor fått servert en type argumentasjon lik den europeisk presse skreiv muntert og ironisk om i 2015, og som islandske politikere i likhet med de tilstedeværende (og modige) baskerne meget godt visste var en symbolsak.

Etter Fellesforbundets Landsmøte i oktober har det oppstått nær absurde tilstander om hvilket standpunkt forbundet nå har til EØS-avtalen. Men la oss først spole tiden halvannen måned tilbake. Alle som var til stede da nestleder Steinar Krogstad la fram flertallsinnstillingen fra redaksjonskomiteen om EØS, kunne høre et pent utvalg av klargjøringer, oppfordringer og beroligelsesforsøk. 

Først sa han at: «Uttalelsen gir altså en balansert inngang til EØS-spørsmålet – uten å ta stilling til EØS».

Deretter at: «Flertallets innstilling tar ikke side når det gjelder ja eller nei til EØS» og at «både ulemper og fordeler er klart beskrevet» (i innstillingen) … samt at «flertallet består av folk som er både for og imot EØS.»

Sist ut i innlegget om EØS kom dette: «Dette her er altså forslag som samler forbundet – og ikke splitter forbundet – og det er ikke et forslag som tar side.» 

Det siste skal vi merke oss. Oppfordringa om å ikke gå «splitta» inn i kampen mot sosial dumping og mot bemanningsbransjen, eller valgkampen i 2021, ble uttalt med en innstendighet som åpenbart overtalte flere nei-folk til å avstå fra å stemme mot EØS.

I stedet støtta de flertallet i komiteens nøytrale innstilling med krav om en balansert offentlig utredning av alternativene til EØS. 

Oppfordringa om å «ikke splitte» ble gjentatt flere ganger, blant annet fra leder av avdeling 5, Roar Abrahamsen. I den intense innspurten mot EØS-voteringa var alt annet enn et nøytralt ståsted altså blitt til noe som «splitta forbundet».

Om det var slike oppfordringer, eller faktisk en reell tro på utredningssporet og ei ny vurdering om fire år som bidro til at den EØS-nøytrale innstillinga vant fram, er vanskelig å si. En slik argumentasjonsform forplikter likevel sterkt.

Nøytralistene fra Landsmøtet har imidlertid strøket til både første, andre og tredje eksamen. Forbundsledelsen med enkelte våpendragere har i full offentlighet ikke bare fillevrengt denne nøytraliteten; de setter også organisasjonsdemokratiet på prøve.

Like i kjølvannet av Landsmøtet kom et utsagn fra Jørn Eggum i VG om at «forbundet nå tydelig fremstår på ja-siden til EØS». Det er ikke bare feil; det må jo samtidig anses for å være svært splittende.

Demokratisk fatta vedtak må etterleves, ikke latterliggjøres. Det er et ledelsesansvar.

Deretter gikk argumentasjonen fra vondt til verre noen uker senere, da Eggum og Krogstad havna i en debatt i Klassekampen med Nei til EU-leder Kathrine Kleveland. I ett av innleggene fremma de følgende påstand: «Det er for eksempel ingen motsetning mellom å si at Fellesforbundet er for EØS, og å si at vi krever mer kunnskap om handlingsrommet og om hva alternativene til EØS kan være». Det er fantasifullt nok i seg selv, men det meste av logikk og organisasjonskultur rakner når det like etterpå understøttes av følgende utsagn: «Fellesforbundet har tidligere vedtak om at vi er for EØS, og det har ikke Landsmøtet oppheva».

Samme påstand har sågar blitt sendt ut i et rundskriv til mange av forbundets ansatte i Oslo og distriktene.

Parallellen til et humoristisk lada symbolvedtak fra Island er åpenbar, men dessverre må humor vike for meningsløshet i argumentasjonen rundt i EØS-standpunktet. Like lite som Islands straffelov trengte opphevinga av «basker-dekretet», trengte heller ikke Fellesforbundet noe særskilt vedtak som oppheva vårt «tidligere EØS-standpunkt». Saksgangen og debatten om EØS inn mot og på selve Landsmøtet var gjennomgående åpen. Det som ble vedtatt der er forbundets EØS-standpunkt p.t.

Demokratisk fatta vedtak må etterleves, ikke latterliggjøres. Det er et ledelsesansvar.

Ja-sporet må forlates før det skader tilliten enda mer. Ingen burde kunne forholde seg nøytral til at organisasjonsdemokratiet blir forvrengt på en slik måte, uavhengig av hva man mener om EØS-avtalen. Argumentasjonen fra ledelsen består heller ikke testen mot deres egen insistering på selve Landsmøtet om å opptre samlende.

Ved nærmere ettertanke ville man tro at også Eggum og Krogstad er enige i det.

En forkorta versjon av dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 10.12.2019.

STORT BILDE: Leder Jørn Eggum på talerstolen under Fellesforbundets landsmøte i oktober 2019. Foto: © Rose Maiken Flatmo.

Stort bilde i toppen: Leder Jørn Eggum på talerstolen under Fellesforbundets landsmøte i oktober 2019. Foto: Rose Maiken Flatmo. (Rose Maiken Flatmo)

reLATERT

Se alle arrangementer

Siste sjanse for å stoppe ACER. Gi ditt bidrag!

11. feb. 2020

– Vi gir oss ikke! Lagmannsretten, bak meg her, skal snart avgjøre anken vår. Din støtte vil gjøre det mulig for Nei til EU å føre ACER-saken videre, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

11. feb. 2020

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

04. feb. 2020

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Nye ACER-forordninger

03. feb. 2020

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Trondheimskonferansens hederspris til Dag Seierstad

03. feb. 2020

Dag Seierstad er blitt tildelt Trondheimskonferansens hederspris. Dette er andre gang hedersprisen utdeles.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

– Brexit er en seier for demokratiet

31. jan. 2020

Storbritannia forlater EU fredag 31. januar. Det er en historisk hendelse at et land melder seg ut av EU, og det er ekstra utfordrende for EU at det er en av stormaktene i Europa som går ut.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

24. jan. 2020

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.

Oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU

21. jan. 2020

Nordland Nei til EU har siste året drevet og reorganisert lokallagene i fylket, og nå er det oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU som formelt skal skje på et møte den 26. februar.

ACER-søksmålet: Meningsløst å måtte vente til store skader for samfunnet er skjedd

21. jan. 2020

Borgarting lagmannsrett skal nå vurdere ACER-søksmålet. Nei til EU viser til flere sammenlignbare søksmål som har blitt fremmet for domstolene. ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Lagmannsretten må omgjøre tingrettens avvisning av søksmålet.