Et nei til ACER vil bli møtt med jubel i den norske befolkningen

EUs energipakke skal ikke innføres i EØS dersom Island sier nei. Det vil også være i tråd med den norske befolkningens ønsker og interesser. Nei til EU har bedt den norske regjeringen respektere det standpunktet Island tar.

Den såkalte to-pilarstrukturen i EØS, med EU på den ene sida og de tre EFTA-landene på den andre, skulle sikre at nye elementer i avtalen ikke innføres ensidig på EUs premisser. Utgangspunktet er at Norge, Island og Liechtenstein ikke skal være underlagt EU-organer. Eventuell overstyring av nasjonale myndigheter skal bare kunne skje gjennom motsvarende organer i EFTA-pilaren. Gjennom stadig mer kreative konstruksjoner blir dette prinsippet nå omgått. EFTA-stater blir reelt underlagt EU-byråer uten at det finnes tilsvarende organer på EFTA-sida. Isteden blir overvåkingsorganet ESA brukt som et rent ekspedisjonskontor for vedtak fra EU, nå også fra energibyrået ACER.

Stort flertall mot

I Norge har regjeringen og stortingsflertallet trosset den folkelige motstanden ved å godkjenne myndighetsoverføring til EUs energibyrå. Sentrale deler av norsk energiforvaltning blir løsrevet fra nasjonal politisk styring i tråd med EUs krav.

Vi har sett at det i Island er voksende frustrasjon over at Norge bruker sin dominerende posisjon til å tvinge fram aksept av EU-regler i EØS.

Striden rundt EUs tredje energimarkedspakke og ACER vekker enormt engasjement og sterke følelser i det norske folk som vi må tilbake til EU-avstemningen i 1994 for å finne maken til. Fagbevegelsen, kommuner, fylkesting, ordførere, partier og organisasjoner har sagt nei eller har krevd at saken utsettes. Meningsmålinger viser at bare én av ti støtter ACER-vedtaket. Motstanden er altså stor.

Vi har sett at det i Island er voksende frustrasjon over at Norge bruker sin dominerende posisjon til å tvinge fram aksept av EU-regler i EØS. Norske diplomater i EØS-komiteen signaliserer enighet med EU allerede før nye rettsakter er gjennomdrøftet i den stående EFTA-komiteen, altså før konsensus er oppnådd mellom Norge, Island og Liechtenstein. Det betyr at to-pilarstrukturen ikke lenger fungerer, og med rette reises det nå spørsmål ved om Island er tjent med EØS-avtalen.

Veto i felles interesse

Flere islandske partier målbærer den samme skepsisen til EUs energibyrå ACER som den vi har sett tydelig uttrykt i Norge denne vinteren. Islandske politikere lytter altså til folket. Vil Island nå sette ned foten for ACER og dermed hindre at EØS-avtalen utvides videre på energiområdet?

Et islandsk veto vil ikke få negative konsekvenser for verken Island eller Norge. EU kan i høyden sette deler av EØS-avtalens vedlegg fire om energi ut av kraft, og det har de ingen som helst egeninteresse av. Tvert imot vil et islandsk veto være et direkte håndslag til norske samfunnsøkonomiske interesser. Mobiliseringen mot ACER har vært særlig sterk blant de ansatte i norsk kraftforedlende industri, som frykter nedleggelser og tapte arbeidsplasser hvis strømprisen nærmer seg EU-nivå.

Norges statsminister Erna Solberg mener at EØS-tilhengerne tydeligere må forsvare avtalens fortreffelighet. Da ville det være en god start å respektere avtalens bestemmelser om at ingen nye rettsregler fra EU skal inn i EØS uten at det faktisk er enighet mellom EFTA-landene.  

Norsk press i enhver form er en uakseptabel krenkelse av våre islandske naboer. Nei til EU forventer at den norske regjeringen viser Island respekt!