EU utvider militærsamarbeidet, delvis til erstatning for Nato. Norge er tilsluttet EUs militærsamarbeid, også gjennom bidrag til EUs kampgrupper. Her står en soldat fra Telemark bataljon sammen med en tysk soldat under NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017.

EU bygger ut militærsamarbeidet: – Hva gjør Norge i EUs militærprosjekt?

– Da Norge for 25 år siden inngikk EØS-avtalen, ble det understreket at avtalen ikke omfatter utenriks- og sikkerhetspolitikk. Har regjeringen helt glemt det? spør Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

EU er i ferd med å utdype militærsamarbeidet sitt. Det er gjort vedtak om utvikling av et felles kommandosenter (MPCC), en felles kommandostruktur (PESCO) for de militære foregangsstatene, finansiering av EUs kampgrupper over fellesbudsjettet og opprettelse av et felles forsvarsfond (EDF).

Sistnevnte får et årsbudsjett på rundt 14 milliarder kroner. Forsvarsfondet blir omtalt som et «taktskifte» og som «en tilknyttet og utfyllende del av implementering av EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikken når det gjelder forsvar og sikkerhet», heter det i et faktaark om forsvarsfondet fra EU-kommisjonen fra 7. juni.

Mens Sverige og Danmark avstår, blir Norge invitert med i fondets pilotprosjekt. EU-minister Frank Bakke-Jensen vil at pilotprosjektet (PA) innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 for samarbeid utenom de «fire friheter».

Avgjørende veivalg

På tross av at det ikke eksisterer formaliserte avtaler mellom EU og Norge på det utenrikspolitiske området, har ulike regjeringer knyttet Norge tett opp mot den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken (Common Security and Defence Policy, CSDP). Også gjennom bidrag til EUs kampgrupper

09 Kathrine Kleveland
Kathrine Kleveland

– Dette er ille nok. Ved i tillegg å delta i EDF, blir Norge direkte delaktig i å iverksette de offensive globale og militære ambisjonene til en union vi ikke er medlem av. Ved siden av å bidra til økt spenning i et allerede spent Europa, utfordrer EUs globale strategi også norske interesser og norsk suverenitet i nordområdene, sier Kleveland.

– Her er det snakk om et avgjørende veivalg for norsk forsvars- og utenrikspolitikk.

Krever at Norge trekker bidrag

Folket har to ganger sagt tydelig nei til EU-medlemskap og dermed nei til et sikkerhets- og utenrikspolitisk veivalg som innebærer støtte til EUs militære oppbygging.

– Nei til EU krever at Norge trekker sitt bidrag til EUs kampgrupper og ikke deltar i EUs forsvarsfond. Foran Stortingsvalget ber vi alle partier klargjøre om de er for eller imot at Norge blir del av EUs militære oppbygging og støttespiller for unionens globale strategi. Såpass skylder de velgerne.

– Heldigvis behøver Danmark ikke å delta i dette militære vanviddet.

Rina Ronja Kari

Større debatt i Danmark

Presset øker også mot Danmark, som i 1992 fikk innvilget forbehold mot deltakelse i EUs militære arm. Den danske Folkebevægelsen mod EU er engasjert i kampen mot å undergrave forsvarsforbeholdet.

09 Rina Ronja Kari
Rina Ronja Kari

– Heldigvis behøver Danmark ikke å delta i dette militære vanviddet. Da danskene sa nei til Maastricht-traktaten i 1992 var det blant annet for å unngå en EU-supermakt med eget militær. Forsvarsforbeholdet vårt sikrer oss mot å delta i nettopp det, heter det i et innlegg fra Rina Ronja Kari, medlem av EU-Parlamentet for Folkebevægelsen mod EU.

– Når man først slipper de vrange britene er veien banet for å omdanne EU til en militær stormakt.

– På tvers av EU-systemet har det lenge vært et ønske om å bruke betydelig mer penger på våpen, slik at borgernes skattepenger havner hos våpenprodusenter. Men samtidig har EU-toppen tatt et stort skritt på veien mot en egentlig felles EU-hær. Det starter med et samarbeid mellom noen EU-land, men skal senere breies ut.

Militærsamarbeidet skyter fart

Norge er paradoksalt nok tettere tilknyttet til EUs militærsamarbeid enn Danmark.

– Til nå har denne tvilsomme tilknytningen til EUs militære samarbeid ikke fått dramatiske konsekvenser, ettersom EUs kampgrupper heldigvis aldri har vært sendt ut i strid, blant annet på grunn av krangel om finansieringen, sier Kathrine Kleveland.

– Denne situasjonen er i dramatisk endring. Etter Brexit og valget av Donald Trump til ny president i USA, har det blitt satt turbofart på EUs militære opprustning og unionens globale ambisjoner.

– I mange år har det på grunn av indre uenighet vært et stort sprik mellom ambisjoner og realiteter. Nå er situasjonen en annen. Den britiske «bremseklossen» er borte, den europeiske skepsisen til USA og president Trump er stor og EU ønsker å vise egne muskler i forhold til Russland. Frankrike og Tyskland har lagt inn et nytt gir. Den skjerpede tonen mellom EU og USA – og delvis NATO – lar seg ikke skjule bak høytidelige erklæringer om at EU-hæren bare skal ha en «supplerende» og «utfyllende» rolle til NATO.

Stort bilde i toppen: EU utvider militærsamarbeidet, delvis til erstatning for Nato. Norge er tilsluttet EUs militærsamarbeid, også gjennom bidrag til EUs kampgrupper. Her står en soldat fra Telemark bataljon sammen med en tysk soldat under NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017. (Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)

reLATERT

Se alle arrangementer

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

EU ut av Norden – for fredens skyld 

13. juni 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden. 

– Skuffet, men ikke overrasket over utfallet i Danmark.  

02. juni 2022

Et flertall av de danske velgerne sa 1. juni ja til å oppheve landets forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid og en fremtidig EU-hær.

Sjokkdoktrine for å avskaffe dansk forsvarsforbehold

30. mai 2022

Som lyn fra klar himmel ble danskene i mars pådyttet en ny folkeavstemning. Det dreier seg om Danmarks forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid. Avstemninga finner sted allerede 1. juni.

EØS-unntak på en, to, tre

23. mai 2022

På visse områder har styresmaktene ingen problemer med å anbefale at Norge benytter seg av unntaksmulighetene i EØS-avtalen.

Har Ukrainakrigen vist at Norge nå må bli medlem av EU? 

21. april 2022

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger.

Kompasskurs for ei supermakt

31. mars 2022

EU må lære seg å bruke maktspråk, sier unionens «utenriksminister» Josep Borrell.

Solidaritet og suverenitet er universelle prinsipper 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars 2022

EU eller Europa

28. mars 2022

Trenger vi en ny EU-debatt når Europa blør?

Bør utrede alternativer til EØS og EU

16. mars 2022

Krigen i Ukraina forårsaker ikke bare ødeleggelse og død, den gir også voldsomme politiske ringvirkninger over hele det europeiske kontinentet.

Ukraina og EUs stormaktdrømmer

16. mars 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer for å bli en mer jevnbyrdig militær stormakt. Det gir dårlige utsikter for et mer fredelig Europa.