14 milliarder til forsvarsfond. EU utvider militærsamarbeidet, delvis til erstatning for Nato. Norge er tilsluttet EUs militærsamarbeid, også gjennom bidrag til EUs kampgrupper. Her står en soldat fra Telemark bataljon sammen med en tysk soldat under NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017.

EU bygger ut militærsamarbeidet: – Hva gjør Norge i EUs militærprosjekt?

– Da Norge for 25 år siden inngikk EØS-avtalen, ble det understreket at avtalen ikke omfatter utenriks- og sikkerhetspolitikk. Har regjeringen helt glemt det? spør Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

EU er i ferd med å utdype militærsamarbeidet sitt. Det er gjort vedtak om utvikling av et felles kommandosenter (MPCC), en felles kommandostruktur (PESCO) for de militære foregangsstatene, finansiering av EUs kampgrupper over fellesbudsjettet og opprettelse av et felles forsvarsfond (EDF).

Sistnevnte får et årsbudsjett på rundt 14 milliarder kroner. Forsvarsfondet blir omtalt som et «taktskifte» og som «en tilknyttet og utfyllende del av implementering av EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikken når det gjelder forsvar og sikkerhet», heter det i et faktaark om forsvarsfondet fra EU-kommisjonen fra 7. juni.

Mens Sverige og Danmark avstår, blir Norge invitert med i fondets pilotprosjekt. EU-minister Frank Bakke-Jensen vil at pilotprosjektet (PA) innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 for samarbeid utenom de «fire friheter».

Avgjørende veivalg

På tross av at det ikke eksisterer formaliserte avtaler mellom EU og Norge på det utenrikspolitiske området, har ulike regjeringer knyttet Norge tett opp mot den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken (Common Security and Defence Policy, CSDP). Også gjennom bidrag til EUs kampgrupper

09 Kathrine Kleveland
Kathrine Kleveland

– Dette er ille nok. Ved i tillegg å delta i EDF, blir Norge direkte delaktig i å iverksette de offensive globale og militære ambisjonene til en union vi ikke er medlem av. Ved siden av å bidra til økt spenning i et allerede spent Europa, utfordrer EUs globale strategi også norske interesser og norsk suverenitet i nordområdene, sier Kleveland.

– Her er det snakk om et avgjørende veivalg for norsk forsvars- og utenrikspolitikk.

Krever at Norge trekker bidrag

Folket har to ganger sagt tydelig nei til EU-medlemskap og dermed nei til et sikkerhets- og utenrikspolitisk veivalg som innebærer støtte til EUs militære oppbygging.

– Nei til EU krever at Norge trekker sitt bidrag til EUs kampgrupper og ikke deltar i EUs forsvarsfond. Foran Stortingsvalget ber vi alle partier klargjøre om de er for eller imot at Norge blir del av EUs militære oppbygging og støttespiller for unionens globale strategi. Såpass skylder de velgerne.

– Heldigvis behøver Danmark ikke å delta i dette militære vanviddet.

Rina Ronja Kari

Større debatt i Danmark

Presset øker også mot Danmark, som i 1992 fikk innvilget forbehold mot deltakelse i EUs militære arm. Den danske Folkebevægelsen mod EU er engasjert i kampen mot å undergrave forsvarsforbeholdet.

09 Rina Ronja Kari
Rina Ronja Kari

– Heldigvis behøver Danmark ikke å delta i dette militære vanviddet. Da danskene sa nei til Maastricht-traktaten i 1992 var det blant annet for å unngå en EU-supermakt med eget militær. Forsvarsforbeholdet vårt sikrer oss mot å delta i nettopp det, heter det i et innlegg fra Rina Ronja Kari, medlem av EU-Parlamentet for Folkebevægelsen mod EU.

– Når man først slipper de vrange britene er veien banet for å omdanne EU til en militær stormakt.

– På tvers av EU-systemet har det lenge vært et ønske om å bruke betydelig mer penger på våpen, slik at borgernes skattepenger havner hos våpenprodusenter. Men samtidig har EU-toppen tatt et stort skritt på veien mot en egentlig felles EU-hær. Det starter med et samarbeid mellom noen EU-land, men skal senere breies ut.

Militærsamarbeidet skyter fart

Norge er paradoksalt nok tettere tilknyttet til EUs militærsamarbeid enn Danmark.

– Til nå har denne tvilsomme tilknytningen til EUs militære samarbeid ikke fått dramatiske konsekvenser, ettersom EUs kampgrupper heldigvis aldri har vært sendt ut i strid, blant annet på grunn av krangel om finansieringen, sier Kathrine Kleveland.

– Denne situasjonen er i dramatisk endring. Etter Brexit og valget av Donald Trump til ny president i USA, har det blitt satt turbofart på EUs militære opprustning og unionens globale ambisjoner.

– I mange år har det på grunn av indre uenighet vært et stort sprik mellom ambisjoner og realiteter. Nå er situasjonen en annen. Den britiske «bremseklossen» er borte, den europeiske skepsisen til USA og president Trump er stor og EU ønsker å vise egne muskler i forhold til Russland. Frankrike og Tyskland har lagt inn et nytt gir. Den skjerpede tonen mellom EU og USA – og delvis NATO – lar seg ikke skjule bak høytidelige erklæringer om at EU-hæren bare skal ha en «supplerende» og «utfyllende» rolle til NATO.

Stort bilde i toppen: 14 milliarder til forsvarsfond. EU utvider militærsamarbeidet, delvis til erstatning for Nato. Norge er tilsluttet EUs militærsamarbeid, også gjennom bidrag til EUs kampgrupper. Her står en soldat fra Telemark bataljon sammen med en tysk soldat under NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017. (Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)

reLATERT

Se alle arrangementer

Norge dropper forsvarsfondet EDF – men vil holde bakdøra åpen

15. okt. 2020

Norge dropper deltakelse i forsvarsfondet EDF, men ivrer likevel etter å hekte seg på prosjektene til forsvarspakten PESCO.

Macron og Trump danser tango fatal

25. nov. 2019

President Macron vil heller ha en målbevisst Europahær enn et «hjernedødt» NATO. Han byr opp president Donald Trump til dans med sitt ønske om massiv europeisk opprustning. Men tangoen kan ende i en paso doble i marsjtakt. Hvem skal Norge danse med da?

Ti tusen fjernpoliti i Schengens grenseland

15. nov. 2019

Snart kan et stort antall norske politifolk bli utkommandert til tjeneste for EUs fjernpoliti – en styrke som skal vokse til hele ti tusen mann innen 2027.

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Norge inn i Macrons intervensjonsstyrke

30. sep. 2019

Norge har tilsluttet seg en ny felleseuropeisk intervensjonsstyrke, European Intervention Initiative (EI2).

Norge hjelper EU med å utvikle selvstyrte våpen

05. sep. 2019

Regjeringa ivrer etter å delta fullt ut i EUs militære forsknings- og utviklingsprogram, der kunstig intelligente våpensystemer er et satsingsområde.

Danskene velger Norden foran EU

15. mai 2019

Et flertall av danskene fortrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse. Den danske befolkningen sier også nei til en EU-hær.

Vett 2-2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

Norge som robot for EUs forsvarsstrategi

01. april 2019

EUs forsvarsbyrå EDA er opptatt av å utvikle såkalte autonome forsvarssystemer. Noen av disse er drapsmaskiner i mest bokstavelige forstand. Norge er med på ferden.

PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

31. jan. 2019

Alliansefrihet og EU-medlemskap lar seg vanskelig forene.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.

Informasjonskrigen trappes opp

11. des. 2018

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.