EU bygger ut militærsamarbeidet: – Hva gjør Norge i EUs militærprosjekt?

– Da Norge for 25 år siden inngikk EØS-avtalen, ble det understreket at avtalen ikke omfatter utenriks- og sikkerhetspolitikk. Har regjeringen helt glemt det? spør Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

EU er i ferd med å utdype militærsamarbeidet sitt. Det er gjort vedtak om utvikling av et felles kommandosenter (MPCC), en felles kommandostruktur (PESCO) for de militære foregangsstatene, finansiering av EUs kampgrupper over fellesbudsjettet og opprettelse av et felles forsvarsfond (EDF).

Sistnevnte får et årsbudsjett på rundt 14 milliarder kroner. Forsvarsfondet blir omtalt som et «taktskifte» og som «en tilknyttet og utfyllende del av implementering av EUs globale strategi for utenriks- og sikkerhetspolitikken når det gjelder forsvar og sikkerhet», heter det i et faktaark om forsvarsfondet fra EU-kommisjonen fra 7. juni.

Mens Sverige og Danmark avstår, blir Norge invitert med i fondets pilotprosjekt. EU-minister Frank Bakke-Jensen vil at pilotprosjektet (PA) innlemmes i EØS-avtalens protokoll 31 for samarbeid utenom de «fire friheter».

Avgjørende veivalg

På tross av at det ikke eksisterer formaliserte avtaler mellom EU og Norge på det utenrikspolitiske området, har ulike regjeringer knyttet Norge tett opp mot den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken (Common Security and Defence Policy, CSDP). Også gjennom bidrag til EUs kampgrupper

09 Kathrine Kleveland
Kathrine Kleveland

– Dette er ille nok. Ved i tillegg å delta i EDF, blir Norge direkte delaktig i å iverksette de offensive globale og militære ambisjonene til en union vi ikke er medlem av. Ved siden av å bidra til økt spenning i et allerede spent Europa, utfordrer EUs globale strategi også norske interesser og norsk suverenitet i nordområdene, sier Kleveland.

– Her er det snakk om et avgjørende veivalg for norsk forsvars- og utenrikspolitikk.

Krever at Norge trekker bidrag

Folket har to ganger sagt tydelig nei til EU-medlemskap og dermed nei til et sikkerhets- og utenrikspolitisk veivalg som innebærer støtte til EUs militære oppbygging.

– Nei til EU krever at Norge trekker sitt bidrag til EUs kampgrupper og ikke deltar i EUs forsvarsfond. Foran Stortingsvalget ber vi alle partier klargjøre om de er for eller imot at Norge blir del av EUs militære oppbygging og støttespiller for unionens globale strategi. Såpass skylder de velgerne.

– Heldigvis behøver Danmark ikke å delta i dette militære vanviddet.

Rina Ronja Kari

Større debatt i Danmark

Presset øker også mot Danmark, som i 1992 fikk innvilget forbehold mot deltakelse i EUs militære arm. Den danske Folkebevægelsen mod EU er engasjert i kampen mot å undergrave forsvarsforbeholdet.

09 Rina Ronja Kari
Rina Ronja Kari

– Heldigvis behøver Danmark ikke å delta i dette militære vanviddet. Da danskene sa nei til Maastricht-traktaten i 1992 var det blant annet for å unngå en EU-supermakt med eget militær. Forsvarsforbeholdet vårt sikrer oss mot å delta i nettopp det, heter det i et innlegg fra Rina Ronja Kari, medlem av EU-Parlamentet for Folkebevægelsen mod EU.

– Når man først slipper de vrange britene er veien banet for å omdanne EU til en militær stormakt.

– På tvers av EU-systemet har det lenge vært et ønske om å bruke betydelig mer penger på våpen, slik at borgernes skattepenger havner hos våpenprodusenter. Men samtidig har EU-toppen tatt et stort skritt på veien mot en egentlig felles EU-hær. Det starter med et samarbeid mellom noen EU-land, men skal senere breies ut.

Militærsamarbeidet skyter fart

Norge er paradoksalt nok tettere tilknyttet til EUs militærsamarbeid enn Danmark.

– Til nå har denne tvilsomme tilknytningen til EUs militære samarbeid ikke fått dramatiske konsekvenser, ettersom EUs kampgrupper heldigvis aldri har vært sendt ut i strid, blant annet på grunn av krangel om finansieringen, sier Kathrine Kleveland.

– Denne situasjonen er i dramatisk endring. Etter Brexit og valget av Donald Trump til ny president i USA, har det blitt satt turbofart på EUs militære opprustning og unionens globale ambisjoner.

– I mange år har det på grunn av indre uenighet vært et stort sprik mellom ambisjoner og realiteter. Nå er situasjonen en annen. Den britiske «bremseklossen» er borte, den europeiske skepsisen til USA og president Trump er stor og EU ønsker å vise egne muskler i forhold til Russland. Frankrike og Tyskland har lagt inn et nytt gir. Den skjerpede tonen mellom EU og USA – og delvis NATO – lar seg ikke skjule bak høytidelige erklæringer om at EU-hæren bare skal ha en «supplerende» og «utfyllende» rolle til NATO.

reLATERT

Se alle arrangementer

PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

31. jan. 2019

Alliansefrihet og EU-medlemskap lar seg vanskelig forene.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.

Informasjonskrigen trappes opp

11. des. 2018

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

– EØS utfordrer norsk matpolitikk

23. nov. 2018

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde, Silje Strøm fra Natur og Ungdom og Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, debatterte nasjonal matsikkerhet og beredskap på møte i Ås kulturhus.

Hold Norge utenfor EUs militærunion

22. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Vi ser i dag konturene av det som kan utvikle seg til å bli en ny militærunion.

Ny Europahær kaster skygge over verdenskrigens ofre

10. nov. 2018

Hundre år etter avslutningen av en verdenskrig som kostet 18 millioner soldater og sivile livet, oppfordrer den franske presidenten til å bygge «en virkelig europahær».

EUs innvandringskrig

08. aug. 2018

Skal produsenter av sikkerhetsteknologi avgjøre hvordan Europas yttergrenser sikres best?

Uka som gikk: EU ødelegger internett, vil ha egen hær og slåss om migranter

28. juni 2018

EU-toppmøtet denne uken har uløselige utfordringer med migrasjon. EU-parlamentets opphavsrettsregler ødelegger internett, men militærsamarbeidet har framgang.

Marsjerer i takt med EUs forsvarspakt

07. juni 2018

Forsvarspakten Pesco er under rask oppbygging. Regjeringa vil ha Norge tettest mulig på EUs militære samarbeid, på tross av at forsvarspolitikken ikke er del av EØS-avtalen.

Uka som gikk: Når EU er fasitsvar på ethvert spørsmål

25. mai 2018

Det er gammelt nytt at Norge bukker og skraper for EU. Men når norske politikere utformer all politikk basert på fasiten fra EU, bærer det nødvendigvis galt avsted. Nå også på forsvarspolitikkens område.

Uka som gikk: Presser gjennom ny EU-tilpasning i hastemodus

09. mai 2018

Stortinget haster gjennom EUs personvernregler og utenriksministeren til ha enda tettere forsvarssamarbeid med EU.

Årbok 2018: Europa 2027

20. des. 2017

Stadig mer union eller samarbeid mellom stater?