EU-direktiv kutter innskuddsgaranti
Dagens garantiordning som sikrer innskudd i norske banker med inntil to millioner kroner bør opprettholdes, anbefaler Huseiernes landsforbund og Statens sivilrettsforvaltning.
Et EU-direktiv krever at beløpet mer enn halveres, om det tas inn i EØS-avtalen. En reduksjon til EU-nivået vil ikke bare gi bankkundene dårligere sikkerhet, det vil også føre til økte kostnader for fylkesmannen.
Etter at stortingsflertallet i fjor sommer ga klarsignal for norsk tilknytning til EUs finanstilsyn, er en rekke EU-reguleringer for bank og finans på vei inn i EØS-avtalen. Et særlig omstridt regelverk er EUs direktiv om innskuddsgarantiordninger (nytt revidert direktiv 2014/49/EU ). Direktivet fastsetter at innskuddsgarantien skal være 100 000 euro (ca 900 000 kroner), som er under halvparten av dagens norske garanti på 2 000 000 kroner. Om direktivet tas inn i EØS-avtalen, uten unntak, skal innskuddsgarantien senkes til EU-nivå senest innen 1. januar 2019.
I sin utredning om innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren (NOU 2016:23 ), legger imidlertid Banklovkommisjonen til grunn dagens norske garantibeløp. Banklovkommisjonen er offentlig oppnevnt, med representanter fra banknæringen, LO, NHO, finansmyndigheter og juridisk ekspertise. Høringsrunden om utredningen , som ble avsluttet i januar, viser at det er flere gode grunner til å beholde dagens ordning.
Trøbbel for vergemål
Både Huseiernes landsforbund og Norske boligbyggelag (NBBL) ønsker å beholde dagens norske garantibeløp. Huseiernes Landsforbund skriver i sin høringsuttalelse :
«Huseiernes Landsforbund (HL) støtter Banklovkommisjonens forslag om a videreføre dagens niva pa innskuddsgarantien ved at innskudd norske banker er sikret med inntil to millioner kroner gjennom Bankenes sikringsfond.»
Statens sivilrettsforvaltning, som er et direktorat under Justis- og beredskapsdepartementet med den sentrale vergemålsmyndigheten, er også kritisk til å senke garantibeløpet ned til EU-nivå. De mener at «... en reduksjon av innskuddsgarantibeløpet til et beløp som i norske kroner tilsvarer 100 000 euro, vil kunne få administrative og økonomiske konsekvenser for fylkesmennene i deres rolle som lokal vergemålsmyndighet.» Utfordringen er at enkelte personer under vergemål er avhengig av at eiendelene, som fylkesmannen forvalter, fordeles på flere banker for å få nødvendig sikkerhet om beløpsgrensen blir senket.
Statens sivilrettsforvaltning har ikke foretatt konkrete beregninger av de økonomiske og administrative konsekvensene en slik harmonisering i EØS betyr, men skriver videre:
«Vi legger imidlertid til grunn at forslaget vil kunne skape merarbeid for fylkesmannen i forbindelse med forvaltningen av personer med verges finansielle eiendeler. En fullharmonisering med oppgitt beløp (100 000 euro), kan medføre mer enn en fordobling av antall konti fylkesmannen forvalter.»
Sikrer stabilitet i finanssystemet
Skulle en bank i Norge få økonomiske problemer og ikke kunne gjøre opp for seg, sikrer dagens innskuddsgaranti at den som har penger i banken får tilbakebetalt inntil to millioner kroner. Har du penger i flere banker gjelder ordningen inntil to millioner per bank.
Ordningen skal ikke bare sikre at den som har mye penger i banken skal være trygg, men også stabiliteten i finanssystemet. Den høye innskuddsgarantien som et vern mot uro og panikk blant bankkundene fremheves også i Finanskriseutvalgets utredning fra 2011 . Utvalget peker på at ordningen reduserer faren for situasjoner der en stor andel av kundene i en bank samtidig ønsker å ta ut innskuddene av frykt for at de ikke er trygge i banken. Et slikt «bank run» vil, selv om bankens økonomiske situasjon i utgangspunkt er solid, føre til at banken ikke kan gjøre opp for seg, siden ingen banker har nok likvide midler til å utbetale alle innskuddene på kort varsel.
Finnes det handlingsrom i harmoniseringen?
Innskuddsgarantidirektivet gir noe handlingsrom for hvilke typer innskudd som dekkes av garantiordningen, og i noen særskilte tilfeller også størrelsen på beløpet. Det gjelder blant annet innskudd fra individuelle og kollektive pensjonsordninger for små og mellomstore bedrifter, og innskudd som ifølge nasjonal lovgivning kun kan frigis for å tilbakebetale et boliglån. Direktivet regulerer også at enkelte typer innskudd dekkes ut over det harmoniserte garantibeløpet på 100 000 euro i en periode på minst tre måneder, men ikke mer enn 12 måneder. Her er det ikke fastsatt noen øvre beløpsgrense. Banklovkommisjonen foreslår at blant annet innskudd knyttet til samlivsbrudd, overdragelse av fast eiendom og erstatningsutbetalinger skal garanteres i sin helhet i en periode på inntil 12 måneder fra innskuddet er mottatt.
EU-kommisjonen har også lagt frem forslag til et direktiv om krisehåndtering for banker og finansforetak (2014/59/EU ), som er EØS-relevant. Direktivet sår tvil om hvor sikker EUs innskuddsgaranti er. Utgangspunkter er at en banks investorer skal bære tapet ved avvikling. Innskudd innenfor garantiordningen på 100 000 euro skal normalt skjermes fra tap, men direktivet utelukker ikke at også disse midlene kan bli trukket inn.
Gjennomføringen av EUs innskuddsgarantidirektiv og krisehåndteringsdirektivet er nå til behandling i Finansdepartementet. Både den rødgrønne og den sittende Høyre/Frp-regjeringen har ønsket å opprettholde det norske garantibeløpet, men dette er flere ganger blitt avvist av EU.
Stort bilde i toppen: Den europeiske bankmyndigheten EBA ble opprettet i 2011. (EU/EBA)
