Den europeiske bankmyndigheten EBA ble opprettet i 2011.

EU-direktiv kutter innskuddsgaranti

Dagens garantiordning som sikrer innskudd i norske banker med inntil to millioner kroner bør opprettholdes, anbefaler Huseiernes landsforbund og Statens sivilrettsforvaltning.

Et EU-direktiv krever at beløpet mer enn halveres, om det tas inn i EØS-avtalen. En reduksjon til EU-nivået vil ikke bare gi bankkundene dårligere sikkerhet, det vil også føre til økte kostnader for fylkesmannen.
 
Etter at stortingsflertallet i fjor sommer ga klarsignal for norsk tilknytning til EUs finanstilsyn, er en rekke EU-reguleringer for bank og finans på vei inn i EØS-avtalen. Et særlig omstridt regelverk er EUs direktiv om innskuddsgarantiordninger (nytt revidert direktiv 2014/49/EU ). Direktivet fastsetter at innskuddsgarantien skal være 100 000 euro (ca 900 000 kroner), som er under halvparten av dagens norske garanti på 2 000 000 kroner. Om direktivet tas inn i EØS-avtalen, uten unntak, skal innskuddsgarantien senkes til EU-nivå senest innen 1. januar 2019.

I sin utredning om innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren (NOU 2016:23 ), legger imidlertid Banklovkommisjonen til grunn dagens norske garantibeløp. Banklovkommisjonen er offentlig oppnevnt, med representanter fra banknæringen, LO, NHO, finansmyndigheter og juridisk ekspertise. Høringsrunden om utredningen , som ble avsluttet i januar, viser at det er flere gode grunner til å beholde dagens ordning.

Trøbbel for vergemål

Både Huseiernes landsforbund og Norske boligbyggelag (NBBL) ønsker å beholde dagens norske garantibeløp. Huseiernes Landsforbund skriver i sin høringsuttalelse :

«Huseiernes Landsforbund (HL) støtter Banklovkommisjonens forslag om a videreføre dagens niva pa innskuddsgarantien ved at innskudd norske banker er sikret med inntil to millioner kroner gjennom Bankenes sikringsfond.»

Statens sivilrettsforvaltning, som er et direktorat under Justis- og beredskapsdepartementet med den sentrale vergemålsmyndigheten, er også kritisk til å senke garantibeløpet ned til EU-nivå. De mener at «... en reduksjon av innskuddsgarantibeløpet til et beløp som i norske kroner tilsvarer 100 000 euro, vil kunne få administrative og økonomiske konsekvenser for fylkesmennene i deres rolle som lokal vergemålsmyndighet.» Utfordringen er at enkelte personer under vergemål er avhengig av at eiendelene, som fylkesmannen forvalter, fordeles på flere banker for å få nødvendig sikkerhet om beløpsgrensen blir senket.

Statens sivilrettsforvaltning har ikke foretatt konkrete beregninger av de økonomiske og administrative konsekvensene en slik harmonisering i EØS betyr, men skriver videre:

«Vi legger imidlertid til grunn at forslaget vil kunne skape merarbeid for fylkesmannen i forbindelse med forvaltningen av personer med verges finansielle eiendeler. En fullharmonisering med oppgitt beløp (100 000 euro), kan medføre mer enn en fordobling av antall konti fylkesmannen forvalter.»

Sikrer stabilitet i finanssystemet

Skulle en bank i Norge få økonomiske problemer og ikke kunne gjøre opp for seg, sikrer dagens innskuddsgaranti at den som har penger i banken får tilbakebetalt inntil to millioner kroner. Har du penger i flere banker gjelder ordningen inntil to millioner per bank.

Ordningen skal ikke bare sikre at den som har mye penger i banken skal være trygg, men også stabiliteten i finanssystemet. Den høye innskuddsgarantien som et vern mot uro og panikk blant bankkundene fremheves også i Finanskriseutvalgets utredning fra 2011 . Utvalget peker på at ordningen reduserer faren for situasjoner der en stor andel av kundene i en bank samtidig ønsker å ta ut innskuddene av frykt for at de ikke er trygge i banken. Et slikt «bank run» vil, selv om bankens økonomiske situasjon i utgangspunkt er solid, føre til at banken ikke kan gjøre opp for seg, siden ingen banker har nok likvide midler til å utbetale alle innskuddene på kort varsel.

Finnes det handlingsrom i harmoniseringen?

Innskuddsgarantidirektivet gir noe handlingsrom for hvilke typer innskudd som dekkes av garantiordningen, og i noen særskilte tilfeller også størrelsen på beløpet. Det gjelder blant annet innskudd fra individuelle og kollektive pensjonsordninger for små og mellomstore bedrifter, og innskudd som ifølge nasjonal lovgivning kun kan frigis for å tilbakebetale et boliglån. Direktivet regulerer også at enkelte typer innskudd dekkes ut over det harmoniserte garantibeløpet på 100 000 euro i en periode på minst tre måneder, men ikke mer enn 12 måneder. Her er det ikke fastsatt noen øvre beløpsgrense. Banklovkommisjonen foreslår at blant annet innskudd knyttet til samlivsbrudd, overdragelse av fast eiendom og erstatningsutbetalinger skal garanteres i sin helhet i en periode på inntil 12 måneder fra innskuddet er mottatt.

EU-kommisjonen har også lagt frem forslag til et direktiv om krisehåndtering for banker og finansforetak (2014/59/EU ), som er EØS-relevant. Direktivet sår tvil om hvor sikker EUs innskuddsgaranti er. Utgangspunkter er at en banks investorer skal bære tapet ved avvikling. Innskudd innenfor garantiordningen på 100 000 euro skal normalt skjermes fra tap, men direktivet utelukker ikke at også disse midlene kan bli trukket inn.

Gjennomføringen av EUs innskuddsgarantidirektiv og krisehåndteringsdirektivet er nå til behandling i Finansdepartementet. Både den rødgrønne og den sittende Høyre/Frp-regjeringen har ønsket å opprettholde det norske garantibeløpet, men dette er flere ganger blitt avvist av EU.

Stort bilde i toppen: Den europeiske bankmyndigheten EBA ble opprettet i 2011. (EU/EBA)

reLATERT

Se alle arrangementer

Norway and the EU – What You Need to Know

12. sep. 2025

The world is bigger than the EU. Read about democracy, welfare and economy, solidarity and security, climate and the environment.

Valget ga et EU-kritisk storting – regjeringen må slå fast at EU-medlemskap er uaktuelt

09. sep. 2025

Stortingsvalget ga langt flere representanter til partier som sier nei til EU-medlemskap enn til ja-partier.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.

Vi må få kontroll på krafta

30. aug. 2025

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

Nord-Trøndelag kan bli nei til EU bastion

30. aug. 2025

Din stemme avgjør: Alle som er inne på Stortinget, basert på meningsmålinga i mai, ville stemt nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.

Her er svarene fra Troms-kandidatene

29. aug. 2025

Finn din neste stortingsrepresentant fra Troms her!

– Styrk neibevegelsen!

29. aug. 2025

Det er viktig å styrke nei-bevegelsen fremover, fordi vi vet ikke når neste EU-avstemning kommer.

Stem på ein neikandidat i Troms!

29. aug. 2025

Før valget vil Troms Nei til EU informere om kva partia og kandidatane står for i EU-spørsmålet.