Den europeiske bankmyndigheten EBA ble opprettet i 2011.

EU-direktiv kutter innskuddsgaranti

Dagens garantiordning som sikrer innskudd i norske banker med inntil to millioner kroner bør opprettholdes, anbefaler Huseiernes landsforbund og Statens sivilrettsforvaltning.

Et EU-direktiv krever at beløpet mer enn halveres, om det tas inn i EØS-avtalen. En reduksjon til EU-nivået vil ikke bare gi bankkundene dårligere sikkerhet, det vil også føre til økte kostnader for fylkesmannen.
 
Etter at stortingsflertallet i fjor sommer ga klarsignal for norsk tilknytning til EUs finanstilsyn, er en rekke EU-reguleringer for bank og finans på vei inn i EØS-avtalen. Et særlig omstridt regelverk er EUs direktiv om innskuddsgarantiordninger (nytt revidert direktiv 2014/49/EU ). Direktivet fastsetter at innskuddsgarantien skal være 100 000 euro (ca 900 000 kroner), som er under halvparten av dagens norske garanti på 2 000 000 kroner. Om direktivet tas inn i EØS-avtalen, uten unntak, skal innskuddsgarantien senkes til EU-nivå senest innen 1. januar 2019.

I sin utredning om innskuddsgaranti og krisehåndtering i banksektoren (NOU 2016:23 ), legger imidlertid Banklovkommisjonen til grunn dagens norske garantibeløp. Banklovkommisjonen er offentlig oppnevnt, med representanter fra banknæringen, LO, NHO, finansmyndigheter og juridisk ekspertise. Høringsrunden om utredningen , som ble avsluttet i januar, viser at det er flere gode grunner til å beholde dagens ordning.

Trøbbel for vergemål

Både Huseiernes landsforbund og Norske boligbyggelag (NBBL) ønsker å beholde dagens norske garantibeløp. Huseiernes Landsforbund skriver i sin høringsuttalelse :

«Huseiernes Landsforbund (HL) støtter Banklovkommisjonens forslag om a videreføre dagens niva pa innskuddsgarantien ved at innskudd norske banker er sikret med inntil to millioner kroner gjennom Bankenes sikringsfond.»

Statens sivilrettsforvaltning, som er et direktorat under Justis- og beredskapsdepartementet med den sentrale vergemålsmyndigheten, er også kritisk til å senke garantibeløpet ned til EU-nivå. De mener at «... en reduksjon av innskuddsgarantibeløpet til et beløp som i norske kroner tilsvarer 100 000 euro, vil kunne få administrative og økonomiske konsekvenser for fylkesmennene i deres rolle som lokal vergemålsmyndighet.» Utfordringen er at enkelte personer under vergemål er avhengig av at eiendelene, som fylkesmannen forvalter, fordeles på flere banker for å få nødvendig sikkerhet om beløpsgrensen blir senket.

Statens sivilrettsforvaltning har ikke foretatt konkrete beregninger av de økonomiske og administrative konsekvensene en slik harmonisering i EØS betyr, men skriver videre:

«Vi legger imidlertid til grunn at forslaget vil kunne skape merarbeid for fylkesmannen i forbindelse med forvaltningen av personer med verges finansielle eiendeler. En fullharmonisering med oppgitt beløp (100 000 euro), kan medføre mer enn en fordobling av antall konti fylkesmannen forvalter.»

Sikrer stabilitet i finanssystemet

Skulle en bank i Norge få økonomiske problemer og ikke kunne gjøre opp for seg, sikrer dagens innskuddsgaranti at den som har penger i banken får tilbakebetalt inntil to millioner kroner. Har du penger i flere banker gjelder ordningen inntil to millioner per bank.

Ordningen skal ikke bare sikre at den som har mye penger i banken skal være trygg, men også stabiliteten i finanssystemet. Den høye innskuddsgarantien som et vern mot uro og panikk blant bankkundene fremheves også i Finanskriseutvalgets utredning fra 2011 . Utvalget peker på at ordningen reduserer faren for situasjoner der en stor andel av kundene i en bank samtidig ønsker å ta ut innskuddene av frykt for at de ikke er trygge i banken. Et slikt «bank run» vil, selv om bankens økonomiske situasjon i utgangspunkt er solid, føre til at banken ikke kan gjøre opp for seg, siden ingen banker har nok likvide midler til å utbetale alle innskuddene på kort varsel.

Finnes det handlingsrom i harmoniseringen?

Innskuddsgarantidirektivet gir noe handlingsrom for hvilke typer innskudd som dekkes av garantiordningen, og i noen særskilte tilfeller også størrelsen på beløpet. Det gjelder blant annet innskudd fra individuelle og kollektive pensjonsordninger for små og mellomstore bedrifter, og innskudd som ifølge nasjonal lovgivning kun kan frigis for å tilbakebetale et boliglån. Direktivet regulerer også at enkelte typer innskudd dekkes ut over det harmoniserte garantibeløpet på 100 000 euro i en periode på minst tre måneder, men ikke mer enn 12 måneder. Her er det ikke fastsatt noen øvre beløpsgrense. Banklovkommisjonen foreslår at blant annet innskudd knyttet til samlivsbrudd, overdragelse av fast eiendom og erstatningsutbetalinger skal garanteres i sin helhet i en periode på inntil 12 måneder fra innskuddet er mottatt.

EU-kommisjonen har også lagt frem forslag til et direktiv om krisehåndtering for banker og finansforetak (2014/59/EU ), som er EØS-relevant. Direktivet sår tvil om hvor sikker EUs innskuddsgaranti er. Utgangspunkter er at en banks investorer skal bære tapet ved avvikling. Innskudd innenfor garantiordningen på 100 000 euro skal normalt skjermes fra tap, men direktivet utelukker ikke at også disse midlene kan bli trukket inn.

Gjennomføringen av EUs innskuddsgarantidirektiv og krisehåndteringsdirektivet er nå til behandling i Finansdepartementet. Både den rødgrønne og den sittende Høyre/Frp-regjeringen har ønsket å opprettholde det norske garantibeløpet, men dette er flere ganger blitt avvist av EU.

Stort bilde i toppen: Den europeiske bankmyndigheten EBA ble opprettet i 2011. (EU/EBA)

reLATERT

Se alle arrangementer

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

Suverenitet på sokkelen

18. mars 2024

Ved å nøle om EUs helikopterforordning setter regjeringen ikke bare sikkerheten, men hele kontinentalsokkelen i spill.

Overleverte EØS-rapport til Stortinget 

14. mars 2024

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård fra SV, mener EØS bidrar til løsarbeid, sosial dumping og et race mot bunnen. 

57 % mener EU har for mye makt i Norge

14. mars 2024

Et stort flertall mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling. Bare 27 % mener EU ikke har for mye makt.

30 år med EØS i 30 punkter

13. mars 2024

Folkestyreutvalgets rapport kort fortalt.

EØS-rapporten overrakt til regjeringen 

13. mars 2024

Tirsdag 12. mars overrakte Einar Frogner Folkestyreutvalgets EØS-rapport til statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet. 

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

30 år med EØS-avtalen

12. mars 2024

Et spørsmål om å ta demokratiet på alvor. Rapport fra Folkestyreutvalget

Rekordlav oppslutning om EØS

10. mars 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Mange er usikre.

Folkestyreutvalgets EØS-rapport lanseres 12. mars 

07. mars 2024

Folkestyreutvalgets nye rapport «30 år med EØS-avtalen» påviser konsekvenser på en rekke samfunnsområder, samt alternativer til dagens avtale.  

Sveitsiske tilstander

04. mars 2024

EU har gitt etter for Sveits. Nye forhandlinger mellom Brussel og Bern kan aktualisere debatten om alternativer til EØS.