Illustrasjonsbilde av <a href="https://unsplash.com/@federize?utm_source=unsplash&utm_medium=referral&utm_content=creditCopyText">Federico Beccari</a> på <a href="https://unsplash.com/photos/ahi73ZN5P0Y?utm_source=unsplash&utm_medium=referral&utm_content=creditCopyText">Unsplash</a>

EU vil pynte på elmarkedet – og gi mer makt til ACER

Den planlagte revisjonen av kraftmarkedet i EU/EØS gir neppe billigere strøm. Men desto flere oppgaver til energibyrået ACER.

EUs fjerde energimarkedspakke styrer i praksis strømmarkedet i Europa, men pakka ligger på vent i EØS-systemet. Senterpartiet har satt foten ned. I mellomtida er EU i gang med nye endringer, kalt «reform av elmarkedsdesignet». Kommisjonen la fram sine forslag den 14. mars i år.

Regelverk som blir endra i dette forslaget, omfatter store deler av EUs fjerde energimarkedspakke. Det gjelder Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/943 (elektrisitetsforordningen), forordning (EU) 2019/942 (ACER-forordningen), Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/200 om økt bruk av fornybar energi (fornybardirektivet) og direktiv (EU) 2019/944 om det indre markedet for energi (elmarkedsdirektivet).

For Norge er det fortsatt forløperen, tredje energimarkedspakke, som gjelder.

Feilretting av en feilkonstruksjon

Ifølge EU-kommisjonen, er den overordna hensikten med endringene å gjøre forbrukerne mindre utsatt for svingstangpriser på fossilt brensel, å gi bedre beskyttelse mot fremtidige prisstigninger og potensiell markedsmanipulasjon, og å gjøre EUs industri reinere og mer konkurransedyktig. Det siste betyr i realiteten å sørge for at markedet er tilpassa investorene.

Men reformen går ikke til rota av problemet, nemlig en prissetting på grunnlag av marginalprising; et markedssystem som overstyrer den «normale» markedslogikken. Den tyske kraftlobbyen mener likevel at reformen «går for langt». Martin Schirdewan, talsmann for partiet Die Linke i EU-parlamentet, karakteriserer på sin side EU-kommisjonen som «lobbyistenes leketøy».

Indirekte vedgår EU at det foregår markedsmanipulasjon, ettersom dette er en del av begrunnelsen for revidering av ACER-forordningen og REMIT-forordningen. REMIT-forordningen er ment å hindre misbruk av innsideinformasjon til å manipulere markedet.

Tyskland har vært sterkt skeptisk til en rask reform, men kan nå akseptere dette så lenge det eksisterende markedssystemet i hovedtrekk får bestå. Kommisjonen ønsker et vedtak i løpet av inneværende år.

ACER eser ut

Revideringa gir energibyrået flere oppgaver, særlig når det gjelder innsamling av rapporterte data, overvåking og inspeksjoner. Den økte ressursbruken utløser behov for å høyne gebyrene som kraftbørsene skal kreve inn på vegne av energibyrået.

Det er ACER som fastsetter gebyret. Nord Pool og tilsvarende kraftbørser fakturerer kunder som handler i EU-sonene et «ACER-påslag» som i dag ligger på fire prosent. Kraft- og strømsalgselskapene vil nok sørge for at deres egne kunder dekker inn gebyrkostnaden.

Etter Kommisjonens forslag om at byrået skal dekke flere oppgaver, vil ACER finne grunn til å øke gebyrsatsen. Sier Norge ja til EUs fjerde energimarkedspakke, er det dermed all grunn til å tro at strømkostnadene for forbrukerne øker med minst fire prosent ekstra. Inntil videre blir krafthandel i de norske prisområdene og til Storbritannia ikke rapportert, ettersom Norge og Storbritannia ikke er forplikta etter fjerde energipakke.

Markedet skal fremdeles styre

I elektrisitetsforordningen (grensehandelsforordningen) i fjerde energipakke står det i artikkel 10 at «systemoperatørene ikke må treffe foranstaltninger med henblikk på å endre engrosprisene». Og videre: «Udpeger en medlemsstat en politik eller foranstaltning, som kunne anvendes til at begrænse prisdannelsen, skal den træffe alle egnede tiltag til at eliminere eller, hvis dette ikke er muligt, afbøde dens indvirkning på budadfærden.»

Denne artikkelen er ikke foreslått endret. Marginalprissystemet som forårsaker de ekstreme strømprisene vil Kommisjonen beholde, men med noen tilpasninger. Spotmarkedet blir mer eller mindre uforandra. Et hovedelement er at det skal bli lettere for forbrukere og industri å inngå langtidskontrakter.

Prisgulv og pristak

Tanken er å innføre et «prisgulv» og et «pristak» for krafta EU definerer som fornybar, når nye strømpriskriser inntreffer. Gulvet er foreløpig ikke fastsatt, men det er grunn til å tro at det vil settes forholdsvis høyt av hensyn til investorene. Når markedsprisen faller under dette nivået, skal statene sørge for at investorene får dekket mellomlegget. Med andre ord en investorsikring uten at markedsmekanismene blir berørt direkte. Regulatoriske inngrep virker negativt inn på investeringene, som det heter.

Staten skal på tilsvarende vis dra inn det overskytende når strømprisen sprenger pristaket, og fordele dette tilbake til strømabonnentene. Når EU-kommisjonen har erklært priskrise i en region eller i hele EU, kan statene prissikre inntil 80 prosent av forbruket (70 prosent for næringslivet). Altså en strømstøtteordning ikke helt ulik den vi allerede har i Norge.

Langsiktige avtaler

Forbrukerne skal også kunne velge mellom et sett av mer eller mindre langsiktige strømavtaler. Hvordan de skal utformes, er ikke nærmere presisert. Floraen av forvirrende strømavtaler i Norge har for lengst påkalt Forbrukerrådets vrede. Strømselskaper som har tilbudt gode betingelser og langsiktige avtaler, har enten annullert avtalen eller varslet konkurs.

For kraftprodusentene gjelder at all offentlig støtte til nye investeringer i fornybar og ikke-fossil elektrisitetsproduksjon, må skje i form av toveis differansekontrakter (CfDs). Lobbyistene fra den tyske fornybarindustrien protesterer mot en slik ordning på EU-nivå.

For bedriftene ønsker EU – i likhet med næringsminister Vestre – langsiktige kraftkjøpsavtaler. I Norge har det ikke akkurat vært noen suksess så langt. Nasdaq-børsen er heller ikke begeistret for et fastprisregime med bilaterale avtaler. For å møte den overhengende kredittrisikoen, skal statene tilrettelegge for kredittgarantier. De skal være markedsbaserte.

Magasinkraft «ikke fornybar»

Mange vil se det som positivt at EU delvis frikobler fornybare energikilder fra prisdrivende kull-, olje- og gasskraft. I sin visdom har Kommisjonen imidlertid funnet ut at bare atomkraft, solkraft, vindkraft og elvekraft er fornybare energikilder som fortjener investeringsstøtte.

Magasinert og regulerbar vannkraft, ryggraden i hele det norske kraftsystemet, faller utenfor. Da skal heller ikke prisen på denne krafta kobles fra den fossile marginalprisen.

Elvekraft utgjør anslagsvis bare 15 prosent av norsk vannkraft og forekommer mest i Sørøst-Norge.

Regional reguleringsmyndighet

Beslutninger skal flyttes opp på regionnivå. EU-kommisjonen mener det er for tungvint at reguleringsmyndighetene i hvert land skal si sitt. Derfor vil «En styrkelse af ACER’s beføjelser i de grænseoverskridende anliggender, der kræver koordinerede regionale beslutninger, (vil) bidrage til en hurtigere og mere effektiv beslutningstagning i grænseoverskridende anliggender. Hvis beslutningerne om disse anliggender træffes inden for rammerne af ACER via flertalsafstemninger, vil de nationale reguleringsmyndigheder fortsat være fuldt impliceret». (Fra Kommisjonens bakgrunn for det framsatte forslaget.)

Den 31. mars vedtok ACER at Norge (NO2) skal innlemmes i den utvida kapasitetsregionen som kalles Hansa-området. Det betyr at de norske budområdene for elektrisitet inngår både i den nordiske regionen og Hansaregionen for kapasitetsberegning (CCR). Bakgrunnen for at dette skjer, er at kapasitetsforordningen CACM ble innlemmet i EØS-avtalen i 2021.

Reguleringsmyndigheten i Norge (RME) har ingen stemmerett i ACER.

Kommisjonens endringsforslag er på høring i Norge med høringsfrist 28. april.

Forfatteren er politisk rådgiver i Nei til EU.

Stort bilde i toppen: Illustrasjonsbilde av Federico BeccariUnsplash

reLATERT

Se alle arrangementer

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.

Helseunion og ACER med Morten Harper

03. april 2024

Se opptak av Sør-Trøndelag Nei til EUs åpne møte på Litteraturhuset i Trondheim 10. januar 2024 med Morten Harper.

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.