EUs energipakke 4 og kraftkonsesjoner

Steg for steg innebærer tilknytningen til EUs energiunion svekket nasjonal kontroll og myndighet på energiområdet.

Klassekampens oppslag «Slik blir EUs energipakke» (25.07) med intervju av Torbjørg Jevnaker gir på flere punkter en misvisende fremstilling av EUs fjerde energimarkedspakke.

Jevnaker hevder konsesjonsprosessen er et rent nasjonalt anliggende. Dette er misvisende selv med Energipakke 3, som legger mange føringer og overfører myndighet i spørsmål om grensekryssende infrastruktur. Med Energipakke 4 og EUs Infrastrukturforordning fra 2013 (som den nye pakken viser flittig til) gir det enda mindre mening å hevde at dette er en suveren nasjonal beslutningsprosess.

Det reviderte elektrisitetsdirektivet i pakke 4 har regler for konsesjonsbehandling av nye vind- og vannkraftverk. Infrastrukturforordningen fastsetter tidsfrist for behandlingen og definerer grunnlaget for å kunne si ja eller nei til konsesjon. De nærmere harmoniserte reglene for dette godkjennes av ACER og EU-kommisjonen.  

EUs planverk og forvaltningsapparat skaper dessuten et kraftig press for gjennomføring av grenseoverskridende forbindelser. Statnett skal hvert andre år sende en tiårig nettutviklingsplan med tidsramme for alle prosjekt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er uavhengig av norske myndigheter og ACERs forlengede arm. RME skal påse at planen følger EUs egen tiårige nettutviklingsplan. Er det noen tvil om planen er fulgt, skal det rapporteres til ACER.

Dersom Statnett ikke gjennomfører en investering som står på Statnetts tiårsplan innen tre år, tar RME styringen. Statnett må enten gjennomføre investeringen, sørge for at andre kan ta den, eller utvide kapitalen med deltakelse av andre investorer.

Som om dette ikke var nok, får EUs energibyrå adgang til å etablere et lokalt ACER-kontor uten samtykke fra det berørte landet. Dette gir ACER anledning til en svært tett oppfølging av enkeltland.

Jevnaker gjør et poeng av at ACERs adgang til å treffe vedtak om kostnadsfordeling gjelder infrastrukturprosjekter som er prioritert på EU-nivå, og at denne ordningen er «helt frivillig». Den prioriterte EU-listen omfatter ikke mindre enn 173 prosjekter, deriblant NorthConnect fra Norge til Skottland. Det er investorene som melder inn prosjekter. «Frivilligheten» gjelder altså ikke nasjonale myndigheter. Det er tilstrekkelig at et kabelprosjekt inngår i nasjonale planer for ett av de involverte landene. ACER kan også gjøre regulatoriske vedtak om andre prosjekter, så lenge de berører reguleringsmyndighetene i minst to land.

Artikkelen omtaler bøtelegging av aktører som ikke gir EU/ESA den informasjonen de ber om. Energipakke 4 legger en mye bredere og mer inngripende bøteleggingsmyndighet hos RME. ACERs forlengede arm kan ilegge bøter til kraftselskap som ikke følger reglene i elektrisitetsdirektivet eller elektrisitetsforordningen som sådan. Manglende oppfølging av vedtak fattet av RME eller ACER gir også grunnlag for bøter. Disse bøtene kan settes så høyt som 10 prosent av selskapets årsomsetning.

Teksten er trykt som debattinnlegg i Klassekampen 30. juli 2019.

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Ny kamp mot ACER

19. aug. 2019

I vår vedtok ministerrådet EUs fjerde energimarkedspakke. Dette bekrefter ytterligere en gang at energien skal styres enda mer fra EU. ACER som var en del av den tredje energipakke, vil få mer makt. Medlemslandene i EU må implementere den nye energipakka i eget lovverk, og implementeringen vil også komme til behandling i Stortinget p.g.a. vår EØS-avtale.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Ny kamp mot ACER

09. aug. 2019

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

Omkamp om vannkraftressursene

07. aug. 2019

Overvåkingsorganet ESA forsøker seg på omkamp om norske vannkraftkonsesjoner. EØS-avtalens vaktbikkje mener det norske konsesjonssystemet kan være i strid med EUs tjenestedirektiv.

Spis is for norsk landbruk

06. aug. 2019

I år er det 25 år siden nordmenn stemte nei til EU for andre gang. I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget.

Ingen grunn til bekymring Lier-Hansen?

06. aug. 2019

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.