EUs energipakke 4 og kraftkonsesjoner

Steg for steg innebærer tilknytningen til EUs energiunion svekket nasjonal kontroll og myndighet på energiområdet.

Klassekampens oppslag «Slik blir EUs energipakke» (25.07) med intervju av Torbjørg Jevnaker gir på flere punkter en misvisende fremstilling av EUs fjerde energimarkedspakke.

Jevnaker hevder konsesjonsprosessen er et rent nasjonalt anliggende. Dette er misvisende selv med Energipakke 3, som legger mange føringer og overfører myndighet i spørsmål om grensekryssende infrastruktur. Med Energipakke 4 og EUs Infrastrukturforordning fra 2013 (som den nye pakken viser flittig til) gir det enda mindre mening å hevde at dette er en suveren nasjonal beslutningsprosess.

Det reviderte elektrisitetsdirektivet i pakke 4 har regler for konsesjonsbehandling av nye vind- og vannkraftverk. Infrastrukturforordningen fastsetter tidsfrist for behandlingen og definerer grunnlaget for å kunne si ja eller nei til konsesjon. De nærmere harmoniserte reglene for dette godkjennes av ACER og EU-kommisjonen.  

EUs planverk og forvaltningsapparat skaper dessuten et kraftig press for gjennomføring av grenseoverskridende forbindelser. Statnett skal hvert andre år sende en tiårig nettutviklingsplan med tidsramme for alle prosjekt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er uavhengig av norske myndigheter og ACERs forlengede arm. RME skal påse at planen følger EUs egen tiårige nettutviklingsplan. Er det noen tvil om planen er fulgt, skal det rapporteres til ACER.

Dersom Statnett ikke gjennomfører en investering som står på Statnetts tiårsplan innen tre år, tar RME styringen. Statnett må enten gjennomføre investeringen, sørge for at andre kan ta den, eller utvide kapitalen med deltakelse av andre investorer.

Som om dette ikke var nok, får EUs energibyrå adgang til å etablere et lokalt ACER-kontor uten samtykke fra det berørte landet. Dette gir ACER anledning til en svært tett oppfølging av enkeltland.

Jevnaker gjør et poeng av at ACERs adgang til å treffe vedtak om kostnadsfordeling gjelder infrastrukturprosjekter som er prioritert på EU-nivå, og at denne ordningen er «helt frivillig». Den prioriterte EU-listen omfatter ikke mindre enn 173 prosjekter, deriblant NorthConnect fra Norge til Skottland. Det er investorene som melder inn prosjekter. «Frivilligheten» gjelder altså ikke nasjonale myndigheter. Det er tilstrekkelig at et kabelprosjekt inngår i nasjonale planer for ett av de involverte landene. ACER kan også gjøre regulatoriske vedtak om andre prosjekter, så lenge de berører reguleringsmyndighetene i minst to land.

Artikkelen omtaler bøtelegging av aktører som ikke gir EU/ESA den informasjonen de ber om. Energipakke 4 legger en mye bredere og mer inngripende bøteleggingsmyndighet hos RME. ACERs forlengede arm kan ilegge bøter til kraftselskap som ikke følger reglene i elektrisitetsdirektivet eller elektrisitetsforordningen som sådan. Manglende oppfølging av vedtak fattet av RME eller ACER gir også grunnlag for bøter. Disse bøtene kan settes så høyt som 10 prosent av selskapets årsomsetning.

Teksten er trykt som debattinnlegg i Klassekampen 30. juli 2019.

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Domstolen kopierer staten

21. okt. 2019

Nei til EU ble nektet å saksøke staten for å avgi suverenitet til Acer. Domstolens kjennelse er avskrift fra regjeringsadvokatens notater, mener Nei til EUs advokater.

– Derfor anker vi

18. okt. 2019

Oslo tingrett har avvist Nei til EUs ACER-søksmål, men Nei til EU anker avgjørelsen til lagmannsretten. Vi trenger fortsatt økonomiske bidrag for føre saken videre.

Vi sto han av, og vi står på fortsatt

18. okt. 2019

Vi sto han av i 1994, og Nei til EU står stadig på videre mot EU-medlemskap og EUs påvirkning, skriver Kathrine Kleveland.

– Intensiverer EØS-debatten

16. okt. 2019

Nei til EU-leder Kathrine Kleveland mener Fellesforbundets landsmøte viser at EØS-debatten vil bli stadig viktigere fram mot Stortingsvalget 2021.

Utrede hva – av hvem?

15. okt. 2019

Hva kan Fellesforbundet få vite om EØS-erfaringene i arbeidslivet av en offentlig utredning?

De Facto-rapport: Nye reise-, kost og losjibestemmelser. Hva betyr de?

14. okt. 2019

Når det reviderte utsendingsdirektivet begynner å gjelde neste år, fins det ikke norske reise-, kost og losjibestemmelser som gjelder innleide fra Øst-Europa.

– Ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji

14. okt. 2019

Norges fremste arbeidslivsjurist, Stein Evju, er helt uenig med Fellesforbundets ledelse. Med nytt EU-direktiv er det ikke mulig å allmenngjøre Reise, Kost og Losji slik Fellesforbundets ledelse hevder i sin innstilling til landsmøtet.

Fellesforbundets landsmøte blir en thriller

11. okt. 2019

Fellesforbundets landsmøte er i gang. Sjelden har et landsmøte skapt så store overskrifter i forkant. Blir det ut av EØS-vedtak? Blir det krevd forbud mot bemanningsbransjen?

Kraftfull markering mot EUs fjerde jernbanepakke

11. okt. 2019

Mellom kl. 12.00-14.00 torsdag ble alle tog i Norge stanset da Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbunds streik mot EUs jernbanepakke.

Oslo tingrett avviste ACER-søksmålet, Nei til EU anker

11. okt. 2019

Oslo tingrett har gitt staten medhold i at Nei til EU ikke skal få fremme ACER-søksmålet for domstolene. Nei til EU anker avgjørelsen.

Ny rapport: Sjømateksporten kan tjene på et EØS-alternativ

11. okt. 2019

Frivillig standardisering og tilnærmet tollfrihet vil trolig prege en ny norsk handelsavtale med EU som baserer seg på avtalene EU har inngått med Canada og Japan.

Norge, EØS og alternative tilknytningsformer

10. okt. 2019

En ny rapport fra Menon Economics viser at det ikke er noen markant forskjell i eksportveksten til EU for land med eller uten en EØS-avtale. Når man sammenligner EØS-landene Norge og Island med Japan, Canada og Sveits, er det Canada som har økt sin eksport til EU mest.