EUs reviderte gassdirektiv er i strid med havretten

Forslaget til revisjon av Gassmarkedsdirektivet er et brudd på Havrettskonvensjonen (art. 56 og 58). EUs egne jurister mener forslaget bryter med havretten og vil ha nærmere utredning.

Med neste energipakke påberoper EU seg retten til å overstyre gassforsyninga fra land som Norge.

Samtidig som Stortinget skal behandle EUs tredje energimarkedspakke, er EU i full gang med å revidere en rekke av direktivene og forordningene som inngår i pakka. Det gjelder også gassmarkedsdirektivet og forordningen om betingelser for adgang til naturgasstransmisjonsnettet.

Vil diktere tredjeland

EU-kommisjonen la i november i fjor fram forslag til endring av gassmarkedsdirektiv III (2009/73). Endringen betyr blant annet en kraftig innstramming hvor EU vil diktere betingelser for rørledninger fra tredjeland som Norge. 

Også forordningen om gassforsyningssikkerhet er til revisjon. Formålet med den reviderte forordningen er «å sikre at der treffes alle nødvendige foranstaltninger for å opprettholde en uavbrutt gassforsyning i hele Unionen».

« …alle nødvendige foranstaltninger for å opprettholde en uavbrutt gassforsyning i hele Unionen»

De lett truende formuleringene rettes også mot tredjeland utenfor Unionen. Det interne regelverket i Gassdirektivet skal nemlig også gjelde for rørledninger fra tredjeland. 

Det vil særlig ramme Russland og Norge når EU skal bestemme reglene. Statoil og Gazprom vil ikke kunne eie rør som krysser den økonomiske sonen til medlemsland i EU. Russland har allerede klaget inn regelverket i tredje energimarkedspakke inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). 

Bryter med havretten

EU-forslaget er et brudd på Havrettskonvensjonen (art. 56 og 58). Det mener også EUs egne jurister. Havrettskonvensjonen handler om lands rettigheter og plikter i den eksklusive økonomiske sonen på 200 mil. Kyststaten har suverene rettigheter til å utforske og bruke ressursene i sonen (for eksempel fisk eller olje). Andre stater kan imidlertid bruke sonen, de har bare ikke lov til å utnytte ressursene. Her inngår også andre staters rett til å legge undersjøiske kabler og rørledninger i den økonomiske sonen. 

EU-kommisjonen blir nå kraftig kritisert innad i EU. Det er reist krav om nærmere utredning og om at Europaparlamentets industri-, forsknings- og energikomité (ITRE) må utsette sin planlagte behandling av endringsdirektivet.

Konsekvensene av hva som vil følge i neste runde dersom Norge implementerer elementene i EUs tredje energipakke, er uoverskuelige. EU-systemet etterlyser konsekvensutredninger og vil utsette videre behandling. 

EU vil konsekvensutrede. Men det vil ikke Norge?

Arbeiderpartiets landsstyremøte 12. mars vedtok som ufravikelig krav» at en eventuell videre utvikling i EUs regelverk på energiområdet i strid med partiets forutsetninger om nasjonal kontroll, måtte føre til at Norge reserverer seg mot dette regelverket. Konsekvensene på elektrisitetsområdet er åpenbare allerede med tredje energimarkedspakke. De blir enda mer dramatiske med neste energipakke. Også på gassområdet.

Når EU etterlyser konsekvensutredninger og krever utsettelse, bør det være et innlysende minimum at det norske Stortinget gjør det samme. Det burde også være innlysende for Arbeiderpartiet.

Stort bilde i toppen: (Bilde fra regjeringen.no)

reLATERT

Se alle arrangementer

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.

Klar tale mot EUs fjerde energimarkedspakke på Trondheimskonferansen 2025

03. feb. 2025

Nei til EU var til stede på årets Trondheimskonferanse og arrangerte et godt besøkt EU/EØS-formøte. Årets resolusjon inneholder tydelige standpunkter mot overnasjonal kontroll fra EU i både energipolitikken og arbeidslivspolitikken.

Over 150 nye medlemmer på striden om EP4

31. jan. 2025

Nei til EU har fått over 150 nye medlemmer siden nyheten kom om at Arbeiderpartiet vil fremme tre direktiver fra EUs energipakke 4 til vedtak i Stortinget.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

30. jan. 2025

Nå står kampen om fjerde energimarkedspakke. Den skal vi stoppe!

Boligkrav i Energipakke 4

27. jan. 2025

Bygningsenergidirektivet i Energipakke 4 setter nye krav om selvregulerende temperaturstyring og inspeksjoner av alle varmeanlegg.