EUs reviderte gassdirektiv er i strid med havretten

Forslaget til revisjon av Gassmarkedsdirektivet er et brudd på Havrettskonvensjonen (art. 56 og 58). EUs egne jurister mener forslaget bryter med havretten og vil ha nærmere utredning.

Med neste energipakke påberoper EU seg retten til å overstyre gassforsyninga fra land som Norge.

Samtidig som Stortinget skal behandle EUs tredje energimarkedspakke, er EU i full gang med å revidere en rekke av direktivene og forordningene som inngår i pakka. Det gjelder også gassmarkedsdirektivet og forordningen om betingelser for adgang til naturgasstransmisjonsnettet.

Vil diktere tredjeland

EU-kommisjonen la i november i fjor fram forslag til endring av gassmarkedsdirektiv III (2009/73). Endringen betyr blant annet en kraftig innstramming hvor EU vil diktere betingelser for rørledninger fra tredjeland som Norge. 

Også forordningen om gassforsyningssikkerhet er til revisjon. Formålet med den reviderte forordningen er «å sikre at der treffes alle nødvendige foranstaltninger for å opprettholde en uavbrutt gassforsyning i hele Unionen».

« …alle nødvendige foranstaltninger for å opprettholde en uavbrutt gassforsyning i hele Unionen»

De lett truende formuleringene rettes også mot tredjeland utenfor Unionen. Det interne regelverket i Gassdirektivet skal nemlig også gjelde for rørledninger fra tredjeland. 

Det vil særlig ramme Russland og Norge når EU skal bestemme reglene. Statoil og Gazprom vil ikke kunne eie rør som krysser den økonomiske sonen til medlemsland i EU. Russland har allerede klaget inn regelverket i tredje energimarkedspakke inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). 

Bryter med havretten

EU-forslaget er et brudd på Havrettskonvensjonen (art. 56 og 58). Det mener også EUs egne jurister. Havrettskonvensjonen handler om lands rettigheter og plikter i den eksklusive økonomiske sonen på 200 mil. Kyststaten har suverene rettigheter til å utforske og bruke ressursene i sonen (for eksempel fisk eller olje). Andre stater kan imidlertid bruke sonen, de har bare ikke lov til å utnytte ressursene. Her inngår også andre staters rett til å legge undersjøiske kabler og rørledninger i den økonomiske sonen. 

EU-kommisjonen blir nå kraftig kritisert innad i EU. Det er reist krav om nærmere utredning og om at Europaparlamentets industri-, forsknings- og energikomité (ITRE) må utsette sin planlagte behandling av endringsdirektivet.

Konsekvensene av hva som vil følge i neste runde dersom Norge implementerer elementene i EUs tredje energipakke, er uoverskuelige. EU-systemet etterlyser konsekvensutredninger og vil utsette videre behandling. 

EU vil konsekvensutrede. Men det vil ikke Norge?

Arbeiderpartiets landsstyremøte 12. mars vedtok som ufravikelig krav» at en eventuell videre utvikling i EUs regelverk på energiområdet i strid med partiets forutsetninger om nasjonal kontroll, måtte føre til at Norge reserverer seg mot dette regelverket. Konsekvensene på elektrisitetsområdet er åpenbare allerede med tredje energimarkedspakke. De blir enda mer dramatiske med neste energipakke. Også på gassområdet.

Når EU etterlyser konsekvensutredninger og krever utsettelse, bør det være et innlysende minimum at det norske Stortinget gjør det samme. Det burde også være innlysende for Arbeiderpartiet.

Stort bilde i toppen: (Bilde fra regjeringen.no)

reLATERT

Se alle arrangementer

Naturens nei

01. juli 2024

EUs nye femårsstrategi viser hvorfor miljøargumentene mot EU er styrket siden 1994.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Høyresving i EU-parlamentet

21. juni 2024

EU-parlamentsvalget 2024 og hva det kan bety for EUs politikk de neste årene.

Parlament uten stemmer

17. juni 2024

Hva er legitimiteten til EU-parlamentet som folkevalgt forsamling når halvparten av velgerne ikke stemmer?

EU-borgerne vendte ryggen til EU-valget 

10. juni 2024

Deltagelsen i valget til EU-parlamentet ble igjen svært lavt. Nesten halvparten av velgerne unnlot å bruke stemmeretten. 

Venter framgang for ytre høyre-partier

05. juni 2024

Den danske Folkebevægelsen mod EU venter at ytre høyre vil gå kraftig fram i EU-parlamentsvalget 6.–9. juni, i en valgkamp som har handlet mest om forsvars- og sikkerhetspolitikk.  

Foran valget til EU-parlamentet

31. mai 2024

Hvilken rolle spiller EU-parlamentet, og hva er forventningene til valget sett fra Danmark? Se webinaret onsdag 5. juni klokka 11.00 her!

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Byrået for demokrati

21. mai 2024

Tanken om å styrke folkestyret i Europa gjennom enda et byråkratisk organ har mange motsetninger.

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.