EUs reviderte gassdirektiv er i strid med havretten
Forslaget til revisjon av Gassmarkedsdirektivet er et brudd på Havrettskonvensjonen (art. 56 og 58). EUs egne jurister mener forslaget bryter med havretten og vil ha nærmere utredning.
Med neste energipakke påberoper EU seg retten til å overstyre gassforsyninga fra land som Norge.
Samtidig som Stortinget skal behandle EUs tredje energimarkedspakke, er EU i full gang med å revidere en rekke av direktivene og forordningene som inngår i pakka. Det gjelder også gassmarkedsdirektivet og forordningen om betingelser for adgang til naturgasstransmisjonsnettet.
Vil diktere tredjeland
EU-kommisjonen la i november i fjor fram forslag til endring av gassmarkedsdirektiv III (2009/73). Endringen betyr blant annet en kraftig innstramming hvor EU vil diktere betingelser for rørledninger fra tredjeland som Norge.
Også forordningen om gassforsyningssikkerhet er til revisjon. Formålet med den reviderte forordningen er «å sikre at der treffes alle nødvendige foranstaltninger for å opprettholde en uavbrutt gassforsyning i hele Unionen».
« …alle nødvendige foranstaltninger for å opprettholde en uavbrutt gassforsyning i hele Unionen»
De lett truende formuleringene rettes også mot tredjeland utenfor Unionen. Det interne regelverket i Gassdirektivet skal nemlig også gjelde for rørledninger fra tredjeland.
Det vil særlig ramme Russland og Norge når EU skal bestemme reglene. Statoil og Gazprom vil ikke kunne eie rør som krysser den økonomiske sonen til medlemsland i EU. Russland har allerede klaget inn regelverket i tredje energimarkedspakke inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Bryter med havretten
EU-forslaget er et brudd på Havrettskonvensjonen (art. 56 og 58). Det mener også EUs egne jurister. Havrettskonvensjonen handler om lands rettigheter og plikter i den eksklusive økonomiske sonen på 200 mil. Kyststaten har suverene rettigheter til å utforske og bruke ressursene i sonen (for eksempel fisk eller olje). Andre stater kan imidlertid bruke sonen, de har bare ikke lov til å utnytte ressursene. Her inngår også andre staters rett til å legge undersjøiske kabler og rørledninger i den økonomiske sonen.
EU-kommisjonen blir nå kraftig kritisert innad i EU. Det er reist krav om nærmere utredning og om at Europaparlamentets industri-, forsknings- og energikomité (ITRE) må utsette sin planlagte behandling av endringsdirektivet.
Konsekvensene av hva som vil følge i neste runde dersom Norge implementerer elementene i EUs tredje energipakke, er uoverskuelige. EU-systemet etterlyser konsekvensutredninger og vil utsette videre behandling.
EU vil konsekvensutrede. Men det vil ikke Norge?
Arbeiderpartiets landsstyremøte 12. mars vedtok som ufravikelig krav» at en eventuell videre utvikling i EUs regelverk på energiområdet i strid med partiets forutsetninger om nasjonal kontroll, måtte føre til at Norge reserverer seg mot dette regelverket. Konsekvensene på elektrisitetsområdet er åpenbare allerede med tredje energimarkedspakke. De blir enda mer dramatiske med neste energipakke. Også på gassområdet.
Når EU etterlyser konsekvensutredninger og krever utsettelse, bør det være et innlysende minimum at det norske Stortinget gjør det samme. Det burde også være innlysende for Arbeiderpartiet.
- Les også bakgrunnsartikkelen «Hold EU unna gasspedalen»