EUs reviderte gassdirektiv er i strid med havretten

Forslaget til revisjon av Gassmarkedsdirektivet er et brudd på Havrettskonvensjonen (art. 56 og 58). EUs egne jurister mener forslaget bryter med havretten og vil ha nærmere utredning.

Med neste energipakke påberoper EU seg retten til å overstyre gassforsyninga fra land som Norge.

Samtidig som Stortinget skal behandle EUs tredje energimarkedspakke, er EU i full gang med å revidere en rekke av direktivene og forordningene som inngår i pakka. Det gjelder også gassmarkedsdirektivet og forordningen om betingelser for adgang til naturgasstransmisjonsnettet.

Vil diktere tredjeland

EU-kommisjonen la i november i fjor fram forslag til endring av gassmarkedsdirektiv III (2009/73). Endringen betyr blant annet en kraftig innstramming hvor EU vil diktere betingelser for rørledninger fra tredjeland som Norge. 

Også forordningen om gassforsyningssikkerhet er til revisjon. Formålet med den reviderte forordningen er «å sikre at der treffes alle nødvendige foranstaltninger for å opprettholde en uavbrutt gassforsyning i hele Unionen».

« …alle nødvendige foranstaltninger for å opprettholde en uavbrutt gassforsyning i hele Unionen»

De lett truende formuleringene rettes også mot tredjeland utenfor Unionen. Det interne regelverket i Gassdirektivet skal nemlig også gjelde for rørledninger fra tredjeland. 

Det vil særlig ramme Russland og Norge når EU skal bestemme reglene. Statoil og Gazprom vil ikke kunne eie rør som krysser den økonomiske sonen til medlemsland i EU. Russland har allerede klaget inn regelverket i tredje energimarkedspakke inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). 

Bryter med havretten

EU-forslaget er et brudd på Havrettskonvensjonen (art. 56 og 58). Det mener også EUs egne jurister. Havrettskonvensjonen handler om lands rettigheter og plikter i den eksklusive økonomiske sonen på 200 mil. Kyststaten har suverene rettigheter til å utforske og bruke ressursene i sonen (for eksempel fisk eller olje). Andre stater kan imidlertid bruke sonen, de har bare ikke lov til å utnytte ressursene. Her inngår også andre staters rett til å legge undersjøiske kabler og rørledninger i den økonomiske sonen. 

EU-kommisjonen blir nå kraftig kritisert innad i EU. Det er reist krav om nærmere utredning og om at Europaparlamentets industri-, forsknings- og energikomité (ITRE) må utsette sin planlagte behandling av endringsdirektivet.

Konsekvensene av hva som vil følge i neste runde dersom Norge implementerer elementene i EUs tredje energipakke, er uoverskuelige. EU-systemet etterlyser konsekvensutredninger og vil utsette videre behandling. 

EU vil konsekvensutrede. Men det vil ikke Norge?

Arbeiderpartiets landsstyremøte 12. mars vedtok som ufravikelig krav» at en eventuell videre utvikling i EUs regelverk på energiområdet i strid med partiets forutsetninger om nasjonal kontroll, måtte føre til at Norge reserverer seg mot dette regelverket. Konsekvensene på elektrisitetsområdet er åpenbare allerede med tredje energimarkedspakke. De blir enda mer dramatiske med neste energipakke. Også på gassområdet.

Når EU etterlyser konsekvensutredninger og krever utsettelse, bør det være et innlysende minimum at det norske Stortinget gjør det samme. Det burde også være innlysende for Arbeiderpartiet.

reLATERT

Se alle arrangementer

ACER-anken er levert

08. nov. 2019

- NAV-skandalen viser behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge, påpekes det i Nei til EUs anke i ACER-søksmålet. Nei til EU mener Oslo tingrett har tatt feil på en rekke punkter da søksmålet ble avvist.

ACER-søksmålet er nødvendig

04. nov. 2019

Det er overraskende at Aftenposten ikke ser noe «klanderverdig» ved at den ene statlige myndigheten ukritisk kopierer den andre. Oslo tingrett har hentet sin begrunnelse fra regjeringsadvokatens disposisjon uten at rettens egne vurderinger kommer tilstrekkelig til syne.

Med euro og RME i stikkontakten

01. nov. 2019

Til tross for normal magasinfylling, fyker strømprisen i været. Velkommen til energiunionen.

Danske på jobb for Brexitpartiet i Strasbourg

25. okt. 2019

Internasjonalt utvalg i Nei til EU har vært på studietur til EU-parlamentet i Strasbourg. Der møtte vi en dansk EU-motstander som representerer Storbritannia i parlamentet.

Lar EU innrede handlingsrommet

24. okt. 2019

For utenriksminister Ine Eriksen Søreide handler norsk europapolitikk om å anmode kokkene i Brussel om å bruke litt mindre krydder i maten, men høflig sluke hele retten når den først står på bordet.

Brexit på biblioteket

24. okt. 2019

Brexit – Hva vil Storbritannias veivalg si for EU, Norge og EØS-avtalen? Det var spørsmålet på et godt besøkt møte i Kristiansand.

Domstolen kopierer staten

21. okt. 2019

Nei til EU ble nektet å saksøke staten for å avgi suverenitet til Acer. Domstolens kjennelse er avskrift fra regjeringsadvokatens notater, mener Nei til EUs advokater.

– Derfor anker vi

18. okt. 2019

Oslo tingrett har avvist Nei til EUs ACER-søksmål, men Nei til EU anker avgjørelsen til lagmannsretten. Vi trenger fortsatt økonomiske bidrag for føre saken videre.

Oslo tingrett avviste ACER-søksmålet, Nei til EU anker

11. okt. 2019

Oslo tingrett har gitt staten medhold i at Nei til EU ikke skal få fremme ACER-søksmålet for domstolene. Nei til EU anker avgjørelsen.

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

– Det er anstaltmakeri å avvise ACER-søksmålet

23. sep. 2019

Regjeringsadvokaten mener staten forsvarer demokratiet ved å ville avvise ACER-søksmålet. Nei til EUs advokater mener det tvert imot er udemokratisk å nekte Nei til EU å føre saken for retten.

ACER-søksmålet: – Stor betydning for norsk samfunnsliv

23. sep. 2019

Oslo tingrett behandler i dag statens påstand om å avvise ACER-søksmålet. – Norsk energipolitikk har vært avgjørende for oppbyggingen av velferden vår. For Nei til EU er dette en konkret grunn til å fremme saken, forklarte Kathrine Kleveland i retten.