EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.
Artikkelen er hentet fra Vett-heftet Helt krise. EU og EØS i koronaens tid.
30. mars kom EU-kommisjonen med sine retningslinjer for hvordan det frie arbeidsmarkedet skulle fungere under koronakrisa. EU regner opp alle de yrkesgruppene som fortsatt skal få vandre fritt. Alle innenfor helse og omsorg, farmasi og medisin, kommunikasjon, ingeniører og teknikere, infrastruktur, vannkraft, sikkerhet, mat, transport, fiskere og flere til. Medlemslandene skal sørge for at alle disse lett kan krysse grensene uten plunder og heft.
Spesielt opptatt er EU av sesongarbeidere. Prinsippet er at for alt sesongarbeid som er tillatt i Norge under koronakrisa, så skal det også være fritt fram for import av arbeidskraft. Mens EU var tvunget til å løsne opp sine hellige regler for statsstøtte og statsgjeld, tviholder de på reglene for arbeidsinnvandring.
Midt under koronakrisa vedtar EU retningslinjer som med nødvendighet må øke smittefaren. I Trondheim innkvarterte bemanningsbyrået Nordic Care to svenske sykepleiere i et bofellesskap med fire andre sykepleiere. Fem vikarer jobbet på fire forskjellige sykehjem i Trondheim Kommune. Alle var smittet av korona. 61 beboere og 26 ansatte måtte i karantene. Fire ansatte og flere beboere ble smittet.
Arbeidstid uten kontroll
I Klassekampen 15. mai advarer helsebyråd Robert Steen om innleide arbeidere som bor tett, deler bad og arbeider sammen. Nesten halvparten av arbeiderne ved kjøttfabrikken FG Kjøttsentralen har fått påvist smitte
Riktignok må også disse i 10 dagers karantene før de kan starte å jobbe. Men det er ingen kontroll på om dette overholdes. Det er ingen kontroll på om de bor smittesikkert. Det er ingen kontroll på om avstandsreglene overholdes på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet har nemlig også hjemmekontor under krisa. Alle vet at smittevernreglene ikke overholdes her som ellers i Norge. Bemanningsbyrå leier ikke leilighet med egen inngang for bad og kjøkken til sine. Brakkebyene har ikke kjøkken og bad i hver brakke.
Det har aldri vært god kontroll over arbeidstida. Nå er det ingen kontroll.
I bygningsindustrien er det tross EUs frislipp vanskelig å få importert nok arbeidskraft. Rett og slett fordi det ikke går fly og de som går er ikke billige. Utenlandske arbeidere som pendler, jobber så mye de kan i Norge og kompenserer med å reise hjem med en lengre friperiode. Lovlig kan de ha 48 timers arbeidsuke i 8 uker. Nå ønsker både de og bedriftene å forlenge denne perioden fordi arbeiderne må i karantene i begge land. Det er 20 dager uten lønn. Det har aldri vært god kontroll over arbeidstida. Nå er det ingen kontroll.
Absurd situasjon for landbruket
Hvor absurd EUs frie arbeidsmarked er, ser vi i landbruket. Norge "må" importere 20-30 000 arbeidere fra Øst-Europa til landbruket. Samtidig er det mangel på arbeidskraft i landbruket og næringsmiddelindustrien i Polen. Derfor importerer Polen arbeidskraft fra Ukraina, Vietnam, Sri Lanka og India på korttidsoppdrag. Det er nærmere fire millioner rumenere som har flyttet til eller jobber i andre EU-land, mens det er mangel på arbeidskraft i Romania. Det er bulgarere som plukker druer i Frankrike og papirløse afrikanere har plukket tomater i en årrekke i Sør-Italia og Spania. Arbeidsmarkedet har som kjennetegn at om arbeidskraft er aldri så billig, er den enda billigere et annet sted. Lønnsnivået i Polen er 25 prosent av det norske. Lønnsnivået i Ukraina er 10 prosent av norsk, 40 prosent av polsk.
Den allmenngjorte timelønna i Norge for arbeid i landbruk og gartneri er på kr. 123,15. Under halvparten av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Samtidig som 400 000 er permittert eller arbeidsledige i landet vårt, mener EU import av arbeidskraft er livsnødvendig.
Arbeidskraft fra land utenfor EU
EØS-avtalen forplikter Norge å ikke innføre restriksjoner for arbeidskraft fra EU-land. Men bemanningsbyråene som organiserer arbeidsinnvandringen er ikke lenger fornøyd med å rekruttere bare fra EU-land. De vil rekruttere fra land der lønna er enda lavere. Ifølge norsk lov kan det importeres arbeidskraft fra land utenfor EU, men da må det være et behov for arbeidskraft som ikke kan dekkes på annen måte og de må vise fram arbeidskontrakt med lønn som norsk tariff og tilnærmet heltidsjobb. Arbeidstilsynet har fulgt reglene strengt og har utvist når de kommer over brudd.
Inntil en utvist usbekistaner ansatt i et estisk bemanningsselskap med arbeid i Norge gikk til sak og fikk medhold hos overvåkningsorganet for EØS-avtalen ESA. ESAs syn er at så lenge en arbeider har arbeid i et EU-land, har arbeideren krav på å jobbe i alle EU/EØS-land. Norge har ikke gitt seg formelt, men UDI har endret sin praksis i tråd med ESAs syn. Så nå kan et polsk bemanningsbyrå rekruttere direkte i Ukraina, Hviterussland eller Usbekistan for arbeid i Norge. Etter polsk lov. Slik er hjemlandsprinsippet innført for arbeidsinnvandring.
Skiller EØS-avtalen fra alle andre handelsavtaler
Det finnes mange frihandelsavtaler i verden med tilnærmet fri flyt av varer og kapital og de fleste tjenester. Men ingen andre frihandelsavtaler i den vide verden har fri flyt av arbeidskraft.
De tre handelsavtalene det har stått mest strid om er TTIP (EU-USA), Tisa (tjenester) og CETA (EU-Canada). Fagbevegelse og Attac mobiliserte mot avtalene spesielt fordi de åpner for irreversibel internasjonal konkurranse på sentrale samfunnsområder som utdanning og helse, erstatter føre var-prinsippet med krav til at miljøfare måtte være bevist og innfører tvisteløsningsdomstoler som kan dømme stater.
Men fritt arbeidsmarked var utenkelig i alle disse avtalene. Så hvorfor er fri flyt av arbeidskraft det helligste av det hellige i EU og EØS-avtalen. Så hellig at prinsippet står fast sjøl under en pandemi? Hva skyldes det paradoksale at statsledere knapt vil slippe inn en asylsøker og stenger grensene, mens det er ingen motstand mot en arbeidsinnvandring som er ti ganger større enn migrasjonen ellers?
En grunn er åpenbar. Fri arbeidsinnvandring fra land med lavere lønnsnivå presser lønnsnivået nedover. Arbeidskraft som pendler på korttidsoppdrag kan ikke protestere uten å risikere å miste jobben og er svært vanskelig å organisere. Det passer de fleste makthavere svært så godt.
Men at det er så øredøvende enighet har en annen og like viktig begrunnelse. EU er en statsdannelse. Retten til å ta arbeid i et hvilket som helst land ses som en statsborgers rettighet i den kommende staten EU. Innenfor denne staten skal det i valg kjempes gjennom sosiale protokoller som sikrer både lønn og velferd. Det er dette som gjør at parti som ellers er imot sosial dumping forsvarer et system som er laget for sosial dumping.
Vandringen fra øst til vest
Fakta er velkjent. EUs offisielle tall er at 17 millioner EU-borgere jobber i et annet EU/EØS-land. Le Monde Diplomatique (juni 2018) sier at Øst- og Sør-Europa har mistet omlag 24 millioner innbyggere ved arbeidsutvandring til Vest-Europa. Aftenposten 22. mars 2017 sier at Ukraina har mistet 9,5 millioner innbyggere siden 1993, Romania er redusert med 3,2 millioner (-16,7 prosent), Ungarn ca. 1 million, Moldova minus 800 000 (- 18 prosent), Litauens innbyggertall fra 3,6 millioner til 2,4 millioner (-25 prosent). Fra 2000 til utgangen av 2017 hadde Latvia mistet 18,2 prosent av sine innbyggere, Bulgaria har mistet 25 prosent, Albania og Kosovo 20 prosent.
Det er merkelig at så dramatiske tall får så liten oppmerksomhet.
Det er merkelig at så dramatiske tall får så liten oppmerksomhet. Akkurat nå under koronakrisa rammes økonomien i alle disse landa av at mange nå sitter fast i sine hjemland. Arbeiderne blir sittende fast uten lønn. Landets økonomi rammes fordi det ikke lenger blir sendt store summer hjem fra arbeid i andre land.
Men det er ikke sikkert arbeidsgiverne i Polen og Baltikum ser dette som et problem. De importerer arbeidskraft enda billigere enn sin egen. Det er over 2 millioner ukrainere i Polen og flere hundre tusen i Litauen og Latvia.
Beredskap for arbeidskraft
Det er velkjent at EUs frie arbeidsmarked fører til sosial dumping og lavere organisasjonsgrad i Norge. I alle vestlige land svekkes fagbevegelsen. I mange land dramatisk. Tyskland hadde Europas sterkeste fagbevegelse. Tysk LO gikk fra 12 millioner medlemmer i 1991 til 6 millioner i 2017. Det er ikke uten grunn at Fellesforbundets landsmøte i oktober 2019 vedtok krav om å forby bemanningsbransjen og en offentlig utredning om alternativ til EØS-avtalen.
Men trolig er virkningen enda mer dramatisk for de land arbeidsinnvandringen til vesten kommer fra. Koronakrisa har vist for all verden hvem som skaper verdiene i et land og sørger for at samfunnet fungerer. EUs frie arbeidsmarked skaper en dominoeffekt der landene mister den arbeidskrafta som skal bygge landet. I sin beste alder. I tillegg til at også de må importere arbeidskraft som undergraver også deres lønnsnivå og deres fagorganisering. Polsk fagbevegelse har mistet en tredjedel av sine medlemmer fra år 2000 til 2014. I samme tidsrom er ungarsk fagbevegelse halvert.
I ei krise som nå rammes hele kjeden. Det godtas vilkår og forhold som vi aldri ville godtatt for våre egne innbyggere. Det er ikke bærekraftig.
Det er en sannhet at kriser er tider der det åpnes opp for å endre. Krisa har åpnet øynene for hvor avhengige vi er av nasjonal beredskap og sjølberging. Det må også gjelde det aller viktigste for alle land – arbeidskrafta.
Artikkelen er hentet fra Vett-heftet Helt krise. EU og EØS i koronaens tid (Nei til EUs skriftserie nr. 2 2020).
Stort bilde i toppen: Bruken av bemanningsforetak som baserer seg på arbeidskraft fra andre land i EØS-området er et stort problem i flere bransjer. Økokrim og fagbevegelsen har avdekket en lang rekke tilfeller av skatteunndragelser og arbeidere på slavelignende kontrakter med luselønn. ((Foto: EU))
