Full energikollaps 

‘En perfekt storm’ er gjerne uttrykket aktørene og analytikerne i markedet tyr til når de skal forklare en situasjon der tilstrekkelig mange enkeltfaktorer går i feil retning og utløser det de påstår er en normalt usannsynlig markedssvikt. Det er denne stormen som herjer det internasjonale og europeiske energimarkedet. For nå har verdensøkonomien forlatt korona-respiratoren med et voldsomt pådrag. Brått trengs det enormt med råvarer og energi for at det igjen skal produseres og forbrukes mer. For alle som ikke er sjølforsynt med disse innsatsfaktorene, betyr dette at de må prøve å sikre seg slike knapphetsgoder til skyhøye priser. I likhet med store regionaløkonomier som India, Brasil og Kina i det globale sør står ‘det gamle kontinentet’ Europa i en vrien situasjon når energi- og råvareprisene nå igjen går i været. 

Høy etterspørsel sammenfaller med en alvorlig forsyningskrise på tilbudssiden i energimarkedet. Helt siden Europas første industrielle gjennombrudd har tilgangen til kull vært viktig som energikilde. Nå er kullkraften vedtatt nedlagt, av opplagte klimapolitiske hensyn. På samme tid har Tyskland og flere andre europeiske land vedtatt å legge ned kjernekraftverkene sine. Hovedproblemet med dette er kort og greit at de fornybare energikildene som skal overta ikke gir god nok og stabil nok forsyningssikkerhet. Dette gjelder særlig vindkraft. Vindturbinene på land og til havs produserer ikke strøm når det er vindstille ute i Nordsjøen og innover kontinentet. Konsekvensen kan bli en uvanlig kjølig og kostbar vinter for millioner av europeiske familier og alenehusholdninger. 

Hvordan har Europa havnet her? Stemmer det at er en usannsynlig kombinasjon av alle mulige uheldige omstendigheter, ‘en perfekt storm’, som har truffet det europeiske energimarkedet og skapt massiv forsyningskrise? Sjølsagt ikke. Over flere tiår har EU og store europeiske stater som Tyskland og Storbritannia utviklet og satt i verk planer for et felles europeisk energimarked som skal sørge for fornybare løsninger, forsyningssikkerhet og likere strømpriser. Så viser det seg at systemet svikter første gang det blir satt på en alvorlig test. Det er rett og slett ikke balansekraft i systemet som kan oppveie for vinden som ikke blåser, nedbøren som ikke faller og de gamle energiløsningene som nå er nedlagt. Svaret blir å starte opp gamle kullkraftverk og importere enda mer rådyr olje og gass fra Norge, Russland og det internasjonale markedet. Det er et energipolitisk havari som har skjedd i Brussel, Berlin og London. Hvordan de breie sosiale lagene i befolkningen vil reagere om økningene i strømprisene biter seg fast utover høsten og vinteren, kan vi foreløpig bare spekulere i. 

Hvordan påvirker den alvorlige europeiske energisituasjonen oss i Norge? Også her i landet sørger lav fyllingsgrad i vannmagasinene, og åpning av nye kraftkabler til Tyskland og Storbritannia, for uvanlig høye strømpriser. Dette rammer oss som forbrukere, men i enda større grad industrien i landet. 

Dersom strømprisene varig legger seg på et markant høyere nivå enn tidligere, vil lønnsomheten i mye av den kraftkrevende og ordinære industrien være borte og disse arbeidsplassene kan bli nedlagt. 

Så har også den norske posisjonen som energistormakt tett opptil et energifattig kontinent samtidig åpenbare fordeler for store samfunnsaktører aktører. I august tjente oljeselskapene, energibransjen og den norske staten til sammen over 70 milliarder kroner på eksporten av gass, olje og vannkraft (Dagens Næringsliv 30.09.). Det er mer enn i noen tidligere måned i norsk oljehistorie. Eksporttallene for september forventes å bli enda en god del høyere. 

Faktum er at akkurat nå og på kort sikt henter Norge eventyrlig store olje- og gassinntekter som skyldes det store tilbakeslaget for fornybarsatsingene i EU og Europa. Det er en kjensgjerning som ikke bare er hyggelig å tenke over. Det bidrar også til å befeste petroleumsavhengigheten i norsk økonomi. Det er et helt reelt strukturproblem om landet vårt skal håndtere overgangen til et samfunn basert på fornybar energi. 

Av den grunn bør ikke de norske eksportrekordene vi nå opplever være noen hvilepute og utgangspunkt for hvordan det tenkes om industriutvikling og verdiskapning framover. For skal Norge i framtida satse på avansert industriproduksjon framfor eksport av grunnrente i form av råvarer og energi, så vil vi fremdeles være avhengige av å kunne utnytte det historiske konkurransefortrinnet knyttet til vannkraft og lave strømpriser.  

Det er nettopp dette som nå er i spill. I Sør-Norge var kraftprisen (90 øre per kWh) i august tre ganger så høy som gjennomsnittet for årene 2015-20 (30 øre per kWh). Septemberprisene lå enda høyere. Fortsetter dette prisnivået fram mot vinteren kan det presse fram politisk nødtiltak fra en ny Ap-Sp-regjering. Det vil i så fall være snakk om uvanlig kraftige nasjonale beskyttelsestiltak for å unngå at et høyere strømprisnivå økonomien til norsk industri, norske kommuner og privathusholdninger rett i veggen.  

Industriaksjonen er blant dem som har tatt til orde for umiddelbare krisetiltak fra en ny regjering sin side. Aksjonen viser til at ‘nødparagrafen’ i EØS-avtalen åpner for dette også på det energipolitiske området. I EØS-avtalens kapittel 4 beskyttelsestiltak, artikkel 112 heter det: «Dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den framgangsmåte som er fastsatt […]». 

Slike nødtiltak kan være: 

• Beskyttelsestiltakene i EØS-avtalen paragraf 112 tas i bruk for å stabilisere norske strømpriser på et nivå som industrien og husholdningene kan håndtere. 

• Åpning av ny strømkabel til England utsettes for å unngå enda et prissjokk i det norske energimarkedet. 

• Norske myndigheter bør aktivt inn og stanse norsk strømeksport i den nye kabelen til Tyskland, og begrense eksporten i øvrige mellomlandsforbindelser til europeiske land på kontinentet. 

• EUs myndighet over norsk energipolitikk gjennom energibyrået Acer til Reguleringsmyndigheten (RME) suspenderes inntil videre og tilbakeføres fullt ut til norske myndigheter så lenge den ekstraordinære situasjonen i det europeiske energimarkedet varer ved. 

• Energipolitiske tiltak som midlertidig kutt i el-avgiften og lav pris på strøm til industrien bør også iverksettes. 

Forsyningskollapsen i det europeiske kraftmarkedet denne sommeren og høsten vil bli en første ekte test for energi- og industripolitikken til en ny regjering ledet av Jonas Gahr Støre. Forslagene fra blant annet Industriaksjonen bør følges opp i regjeringsforhandlingene i Hurdal og av alle de rødgrønne partiene på Stortinget. 

Kommentaren har stått på trykk i Klassekampen 2. oktober 2021. 

Stort bilde i toppen: (CC0)