Full energikollaps 

Forsyningshavariet for det grønne skiftet i Europa stiller energistormakten Norge overfor tøffe valg framover.  

‘En perfekt storm’ er gjerne uttrykket aktørene og analytikerne i markedet tyr til når de skal forklare en situasjon der tilstrekkelig mange enkeltfaktorer går i feil retning og utløser det de påstår er en normalt usannsynlig markedssvikt. Det er denne stormen som herjer det internasjonale og europeiske energimarkedet. For nå har verdensøkonomien forlatt korona-respiratoren med et voldsomt pådrag. Brått trengs det enormt med råvarer og energi for at det igjen skal produseres og forbrukes mer. For alle som ikke er sjølforsynt med disse innsatsfaktorene, betyr dette at de må prøve å sikre seg slike knapphetsgoder til skyhøye priser. I likhet med store regionaløkonomier som India, Brasil og Kina i det globale sør står ‘det gamle kontinentet’ Europa i en vrien situasjon når energi- og råvareprisene nå igjen går i været. 

Høy etterspørsel sammenfaller med en alvorlig forsyningskrise på tilbudssiden i energimarkedet. Helt siden Europas første industrielle gjennombrudd har tilgangen til kull vært viktig som energikilde. Nå er kullkraften vedtatt nedlagt, av opplagte klimapolitiske hensyn. På samme tid har Tyskland og flere andre europeiske land vedtatt å legge ned kjernekraftverkene sine. Hovedproblemet med dette er kort og greit at de fornybare energikildene som skal overta ikke gir god nok og stabil nok forsyningssikkerhet. Dette gjelder særlig vindkraft. Vindturbinene på land og til havs produserer ikke strøm når det er vindstille ute i Nordsjøen og innover kontinentet. Konsekvensen kan bli en uvanlig kjølig og kostbar vinter for millioner av europeiske familier og alenehusholdninger. 

Hvordan har Europa havnet her? Stemmer det at er en usannsynlig kombinasjon av alle mulige uheldige omstendigheter, ‘en perfekt storm’, som har truffet det europeiske energimarkedet og skapt massiv forsyningskrise? Sjølsagt ikke. Over flere tiår har EU og store europeiske stater som Tyskland og Storbritannia utviklet og satt i verk planer for et felles europeisk energimarked som skal sørge for fornybare løsninger, forsyningssikkerhet og likere strømpriser. Så viser det seg at systemet svikter første gang det blir satt på en alvorlig test. Det er rett og slett ikke balansekraft i systemet som kan oppveie for vinden som ikke blåser, nedbøren som ikke faller og de gamle energiløsningene som nå er nedlagt. Svaret blir å starte opp gamle kullkraftverk og importere enda mer rådyr olje og gass fra Norge, Russland og det internasjonale markedet. Det er et energipolitisk havari som har skjedd i Brussel, Berlin og London. Hvordan de breie sosiale lagene i befolkningen vil reagere om økningene i strømprisene biter seg fast utover høsten og vinteren, kan vi foreløpig bare spekulere i. 

Hvordan påvirker den alvorlige europeiske energisituasjonen oss i Norge? Også her i landet sørger lav fyllingsgrad i vannmagasinene, og åpning av nye kraftkabler til Tyskland og Storbritannia, for uvanlig høye strømpriser. Dette rammer oss som forbrukere, men i enda større grad industrien i landet. 

Dersom strømprisene varig legger seg på et markant høyere nivå enn tidligere, vil lønnsomheten i mye av den kraftkrevende og ordinære industrien være borte og disse arbeidsplassene kan bli nedlagt. 

Så har også den norske posisjonen som energistormakt tett opptil et energifattig kontinent samtidig åpenbare fordeler for store samfunnsaktører aktører. I august tjente oljeselskapene, energibransjen og den norske staten til sammen over 70 milliarder kroner på eksporten av gass, olje og vannkraft (Dagens Næringsliv 30.09.). Det er mer enn i noen tidligere måned i norsk oljehistorie. Eksporttallene for september forventes å bli enda en god del høyere. 

Faktum er at akkurat nå og på kort sikt henter Norge eventyrlig store olje- og gassinntekter som skyldes det store tilbakeslaget for fornybarsatsingene i EU og Europa. Det er en kjensgjerning som ikke bare er hyggelig å tenke over. Det bidrar også til å befeste petroleumsavhengigheten i norsk økonomi. Det er et helt reelt strukturproblem om landet vårt skal håndtere overgangen til et samfunn basert på fornybar energi. 

Av den grunn bør ikke de norske eksportrekordene vi nå opplever være noen hvilepute og utgangspunkt for hvordan det tenkes om industriutvikling og verdiskapning framover. For skal Norge i framtida satse på avansert industriproduksjon framfor eksport av grunnrente i form av råvarer og energi, så vil vi fremdeles være avhengige av å kunne utnytte det historiske konkurransefortrinnet knyttet til vannkraft og lave strømpriser.  

Det er nettopp dette som nå er i spill. I Sør-Norge var kraftprisen (90 øre per kWh) i august tre ganger så høy som gjennomsnittet for årene 2015-20 (30 øre per kWh). Septemberprisene lå enda høyere. Fortsetter dette prisnivået fram mot vinteren kan det presse fram politisk nødtiltak fra en ny Ap-Sp-regjering. Det vil i så fall være snakk om uvanlig kraftige nasjonale beskyttelsestiltak for å unngå at et høyere strømprisnivå økonomien til norsk industri, norske kommuner og privathusholdninger rett i veggen.  

Industriaksjonen er blant dem som har tatt til orde for umiddelbare krisetiltak fra en ny regjering sin side. Aksjonen viser til at ‘nødparagrafen’ i EØS-avtalen åpner for dette også på det energipolitiske området. I EØS-avtalens kapittel 4 beskyttelsestiltak, artikkel 112 heter det: «Dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt, kan en avtalepart ensidig treffe egnede tiltak på de vilkår og etter den framgangsmåte som er fastsatt […]». 

Slike nødtiltak kan være: 

  • Beskyttelsestiltakene i EØS-avtalen paragraf 112 tas i bruk for å stabilisere norske strømpriser på et nivå som industrien og husholdningene kan håndtere. 

  • Åpning av ny strømkabel til England utsettes for å unngå enda et prissjokk i det norske energimarkedet. 

  • Norske myndigheter bør aktivt inn og stanse norsk strømeksport i den nye kabelen til Tyskland, og begrense eksporten i øvrige mellomlandsforbindelser til europeiske land på kontinentet. 

  • EUs myndighet over norsk energipolitikk gjennom energibyrået Acer til Reguleringsmyndigheten (RME) suspenderes inntil videre og tilbakeføres fullt ut til norske myndigheter så lenge den ekstraordinære situasjonen i det europeiske energimarkedet varer ved. 

  • Energipolitiske tiltak som midlertidig kutt i el-avgiften og lav pris på strøm til industrien bør også iverksettes. 

Forsyningskollapsen i det europeiske kraftmarkedet denne sommeren og høsten vil bli en første ekte test for energi- og industripolitikken til en ny regjering ledet av Jonas Gahr Støre. Forslagene fra blant annet Industriaksjonen bør følges opp i regjeringsforhandlingene i Hurdal og av alle de rødgrønne partiene på Stortinget. 

Kommentaren har stått på trykk i Klassekampen 2. oktober 2021. 

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Hurdalsplattformen bekrefter at EØS-motstanden må fortsette

14. okt. 2021

Ap/Sp-regjeringa vil styre på grunnlag av EØS-avtalen og sier nei til norsk EU medlemskap de neste fire åra. Klar tale og ingen overraskelse. Men hva med de andre aktuelle sakene som kolliderer med EU, EØS-avtalen og EØS-politiet ESA?

Samfunnsdebatten om EØS 

14. okt. 2021

Må vi ha en EØS-avtale for å få solgt varene våre til EU? 

Mytene om fiskeeksport uten EØS-avtalen

12. okt. 2021

To seiglivede myter om norsk fiskeeksport gjentas av NHO og Sjømat-Norge i media så jamt og trutt at de fleste tror de er sanne.

Vett 3 2021: Alternativer til EØS-avtalen

11. okt. 2021

Hvordan kan en jevnbyrdig handelsavtale med EU se ut?

Går vi mot en strømkrise i vinter?

11. okt. 2021

Det kan se sånn ut, ut fra fyllingsgraden i vannmagasinene våre. Strømprisen har vært høy i hele sommer. I juni, juli og august ble det produsert 31 terrawattimer, 20% av denne produksjonen ble eksportert, ifølge SSB. For knapt en uke siden ble kabelen North Sea Link til Storbritannia åpnet. Den går ikke for fullt ennå, men med den og den nye kabelen til Tyskland, kan det eksporteres 20% av den totale kraftproduksjonen fra Sør-Norge.

Kampen fortsetter

10. okt. 2021

SV er ute av regjeringsforhandlingene. Det var ikke uventet. Fortsatt domineres Ap og Sp av for mye "sentrumspolitikk", og for lite grasrot, fagbevegelse og "Lundteigen"-tenkning. Ei mindretallsregjering Ap/Sp måtte derfor bli løsningen. Det ryktes at Ap nok en gang får gjennomslag for at EØS-avtalen skal ligge fast i kommende stortingsperiode. Det er heller ikke uventet. EØS er jo et av Jonas Gahr Støre sine livsverk.

Annerledeslandet?

08. okt. 2021

Det politiske styrkeforholdet i EU-spørsmål er endret, selv om Ap er større enn Sp og SV til sammen. Rødt utenfor regjering bekrefter økt motstand mot EU-medlemskap og EØS. 

På bar bakke uten EØS?

07. okt. 2021

Norge har allerede en handelsavtale som uten EØS-avtalen gir tollfrihet for industrivarene, og laksetollen vil være uforandret.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Rutetabell for ei ny regjering

06. okt. 2021

Tog-Norge venter i spenning på at ei ny regjering sender EUs jernbanepakke i retur. Nei til EU har rutetabellen klar, i tilfelle Arbeiderpartiet eller Senterpartiet er usikre på hvilket spor de skal velge.

Standpunkt 3-2021

06. okt. 2021

I dette nummeret kan du lese om hva de nye stortingsrepresentantene mener om EU og EØS, samt Nei til EUs krav til en ny regjering. Det nye Stortinget har tydelig flertall mot EU-medlemskap og en betydelig økning i antallet EØS-motstandere.

Hva er galt med EØS?

05. okt. 2021

Hva kan vel være galt med europeisk økonomisk samarbeid? Ingenting. Problemet er at EØS-avtalen omfatter langt mer og setter norsk demokrati i ei skrustikke.