14 milliarder til forsvarsfond. EU utvider militærsamarbeidet, delvis til erstatning for Nato. Norge er tilsluttet EUs militærsamarbeid, også gjennom bidrag til EUs kampgrupper. Her står en soldat fra Telemark bataljon sammen med en tysk soldat under NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017.

Hold Norge utenfor EUs militærunion

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Vi ser i dag konturene av det som kan utvikle seg til å bli en ny militærunion.

EUs forsvarspakt har videreutviklet seg til et permanent strukturert samarbeid på forsvarsfeltet. Utviklingen av EU-institusjonen, PESCO (Permanent structured cooperation) er et steg i retning av en egen EU-hær med egen overnasjonal kommandostruktur. 

En større grad av koordinering krever imidlertid en større grad av overnasjonalitet. Dette betyr at enkeltstatene vil få mindre å si i militære spørsmål. Hvorvidt Stortinget skal vedta å sende norske borgere ut i krig for å drepe andre mennesker er en av de viktigste og mest kritiske beslutningene et parlament kan ta. Å overlate dette til overnasjonale institusjoner er et brudd med grunnloven. Et demokrati må ha muligheten til å stille egne politikere ansvarlige for krigshandlinger.

Norge deltar allerede i EUs forsvarsbyrå EDA og i forprosjektet til det nye forsvarsfondet, Preparatory Action on Defence (PADR). Den 28. oktober 2017 ble deltakelsen innlemmet i EØS-avtalen, mer konkret i protokoll 31, uten noen konstitusjonell debatt om suverenitetsaspektene ved dette. Da EØS-avtalen ble signert skulle den på ingen måte inneholde felles sikkerhets- eller forsvarspolitikk. Dette betyr at Norge som eneste land utenfor EU deltar i forprosjektet til det nyopprettede forsvarsfondet (EDF). I 2020 vil dette bli avløst av et permanent forsvarsfond i EU. Nei til EU krever at Norge avstår fra å delta i dette. 

Nei til EU krever at regjeringen avstår fra å integrere Norge militært i en union vi ikke er medlem av.

EU har dessuten en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) og en global strategi som på flere områder går imot norske interesser. Striden mellom EU og Norge om rettighetene på norsk kontinentalsokkel i Arktis er ett eksempel på dette. 

EUs innsatsstyrker, også såkalt EUs battle groups, er en del av EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norske soldater har i 2008, 2011 og 2015 deltatt i disse innsatsstyrkene. Det er svært problematisk at norske soldater skal stå til rådighet i en union vi ikke er en del av, om det så er i en avgrenset operasjon eller i en forberedende fase til en større operasjon.

Forsvarspolitikk utløser som regel en større debatt og stort engasjement, men nå er dette helt fraværende. Det faktum at Norge på flere områder deltar innenfor EUs forsvars- og sikkerhetssamarbeid krever en større helhetlig debatt her i landet. 

Nei til EU krever: 

  • At Norge avstår fra å tilknytte seg en fremtidig militærunion med EU
  • At norske soldater ikke skal delta i EUs kampgrupper (EU BG) 

Stort bilde i toppen: 14 milliarder til forsvarsfond. EU utvider militærsamarbeidet, delvis til erstatning for Nato. Norge er tilsluttet EUs militærsamarbeid, også gjennom bidrag til EUs kampgrupper. Her står en soldat fra Telemark bataljon sammen med en tysk soldat under NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017. (Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)

reLATERT

Se alle arrangementer

Et ydmyket Frankrike gir EU-hæren ny ammunisjon

20. sep. 2021

EU må finne og styrke sin sjel, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i sin årlige tale om unionens tilstand – State of the European Union. Det betyr å lade kanonene.

Katastrofen i Afghanistan skal sette fart på EU-hæren

06. sep. 2021

«Utenriksminister» Josep Borrell vil bruke fadesen i Afghanistan til å få fart på Europahæren.

Standpunkt 5-2017

15. juni 2021

Standpunkt 5-2017, publisert september 2017

Vedtekter for Nei til EU 

06. mai 2021

Vedtekter for Nei til EU.  Siste gang revidert på landsmøtet 2018 

Norge vil være EU-satelitt i kampen om verdensrommet

28. april 2021

Regjeringa vil ha EUs nye romprogram inn i EØS-avtalen. Romprogrammet sauser sammen sivile og militære formål på en måte som bryter med romfartsbyråets egne vedtekter. Programmets ambisjoner har direkte koblinger til EUs globale strategi og forsvarsfondet EDF.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

Grensevaktstyrken vil bære våpen over hele Europa

24. mars 2021

Et skandaleombrust Frontex vil ha all-europeisk bæretillatelse.

EU er ikke all verden

17. mars 2021

Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» når EU forhandler for medlemslandene, er Norge en aktiv og selvstendig part i det internasjonale samfunnet.

Norge inn i EUs forsvarsfond likevel

15. feb. 2021

Norge blir likevel med i forsvarsfondet European Defence Fund (EDF), på tross av signaler om det motsatte høsten 2020.

Ny rustningsrekord i EU

04. feb. 2021

EUs forsvarsbyrå EDA er tilfreds med at militærutgiftene i de 26 medlemslanda økte med fem prosent i 2019. Tallet topper en kontinuerlig økning siden 2015.

Norge holder bakdøra åpen for forsvarsfondet EDF

15. okt. 2020

Norge dropper deltakelse i forsvarsfondet EDF, men ivrer likevel etter å hekte seg på prosjektene til forsvarspakten PESCO.

Macron og Trump danser tango fatal

25. nov. 2019

President Macron vil heller ha en målbevisst Europahær enn et «hjernedødt» NATO. Han byr opp president Donald Trump til dans med sitt ønske om massiv europeisk opprustning. Men tangoen kan ende i en paso doble i marsjtakt. Hvem skal Norge danse med da?