Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Vi ser i dag konturene av det som kan utvikle seg til å bli en ny militærunion.
EUs forsvarspakt har videreutviklet seg til et permanent strukturert samarbeid på forsvarsfeltet. Utviklingen av EU-institusjonen, PESCO (Permanent structured cooperation) er et steg i retning av en egen EU-hær med egen overnasjonal kommandostruktur.
En større grad av koordinering krever imidlertid en større grad av overnasjonalitet. Dette betyr at enkeltstatene vil få mindre å si i militære spørsmål. Hvorvidt Stortinget skal vedta å sende norske borgere ut i krig for å drepe andre mennesker er en av de viktigste og mest kritiske beslutningene et parlament kan ta. Å overlate dette til overnasjonale institusjoner er et brudd med grunnloven. Et demokrati må ha muligheten til å stille egne politikere ansvarlige for krigshandlinger.
Norge deltar allerede i EUs forsvarsbyrå EDA og i forprosjektet til det nye forsvarsfondet, Preparatory Action on Defence (PADR). Den 28. oktober 2017 ble deltakelsen innlemmet i EØS-avtalen, mer konkret i protokoll 31, uten noen konstitusjonell debatt om suverenitetsaspektene ved dette. Da EØS-avtalen ble signert skulle den på ingen måte inneholde felles sikkerhets- eller forsvarspolitikk. Dette betyr at Norge som eneste land utenfor EU deltar i forprosjektet til det nyopprettede forsvarsfondet (EDF). I 2020 vil dette bli avløst av et permanent forsvarsfond i EU. Nei til EU krever at Norge avstår fra å delta i dette.
Nei til EU krever at regjeringen avstår fra å integrere Norge militært i en union vi ikke er medlem av.
EU har dessuten en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk (CSDP) og en global strategi som på flere områder går imot norske interesser. Striden mellom EU og Norge om rettighetene på norsk kontinentalsokkel i Arktis er ett eksempel på dette.
EUs innsatsstyrker, også såkalt EUs battle groups, er en del av EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norske soldater har i 2008, 2011 og 2015 deltatt i disse innsatsstyrkene. Det er svært problematisk at norske soldater skal stå til rådighet i en union vi ikke er en del av, om det så er i en avgrenset operasjon eller i en forberedende fase til en større operasjon.
Forsvarspolitikk utløser som regel en større debatt og stort engasjement, men nå er dette helt fraværende. Det faktum at Norge på flere områder deltar innenfor EUs forsvars- og sikkerhetssamarbeid krever en større helhetlig debatt her i landet.
Nei til EU krever:
- At Norge avstår fra å tilknytte seg en fremtidig militærunion med EU
- At norske soldater ikke skal delta i EUs kampgrupper (EU BG)
Stort bilde i toppen: EU utvider militærsamarbeidet, delvis til erstatning for Nato. Norge er tilsluttet EUs militærsamarbeid, også gjennom bidrag til EUs kampgrupper. Her står en soldat fra Telemark bataljon sammen med en tysk soldat under NATO-operasjonen Enhanced Forward Presence i Litauen 2017. (Torbjørn Kjosvold/Forsvaret)
