Høyspentmast.

Høringsinnspill til EUs infrastrukturforordning

Høringsinnspill fra Nei til EU til revidert Infrastrukturforordning  

Forslaget til forordning (2020/0360 (COD)) er en revidering av infrastrukturforordningen fra 2013 (347/2013). Revisjonen blir begrunnet med at den skal tilpasses Green Deal. Den utvides fra å behandle nettutbygging for el og naturgass til også å omfatte nett for grønne gasser som hydrogen og nett for CO2 som skal lagres.  

Infrastrukturforordningen er til nå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Først i det aller siste er det bekreftet at forordningen fra 2013 ikke vil bli tatt inn. Når regjeringen nå ber om innspill til deltakelse i EUs høring om kommisjonens forslag, viser det at regjeringen ser på denne reviderte forordningen som EØS-relevant. Med de tidsfrister som ligger i forordningen kan behandlingen i Norge skje ganske raskt. Første tidsfrist i forordningen er allerede 1.1.2022. 

På elektrisitet opererer forordningen med fire korridorer hvorav Nordsjøkorridoren er den ene. EU-kommisjonen bruker i høringsnotatet dette eksemplet: «e.g. from wind farms in the North and Baltic Seas to storage facilities in Scandinavia and the Alps». EU står nå foran neste skritt i sin fornybarstrategi: å erstatte også balansekraft med fornybar energi. Da øker verdien av den stabile norske vannkrafta og ikke minst muligheten for å lagre i våre høytliggende innsjøer for senere effektkjøring.  

Uklart om kabel eller nett kan få status som PCI-prosjekt uten at Norge anbefaler det 

PCI-prosjekt foreslås etter artikkel 3 av regionale grupper av land. Gruppene bestemmes etter område og korridor. For Norge er det Nordsjøkorridoren med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland. Her fattes flertallsvedtak om forslag til PCI-prosjekt i deres region. Norge har ikke stemmerett, det har bare EU-land. Forslag går til ACER for uttalelse. Deretter vedtar EU-kommisjonen lista. Det skjer hvert andre år. Første liste etter det nye regelverket skal vedtas 30.11.2023. Norge tas med på råd, men har ikke stemmerett. Artikkel 3.3.a kan likevel leses som at Norge har vetorett: hvert enkelt forslag til et prosjekt av felles interesse skal godkjennes av de stater, hvis territorium prosjektet vedrører — hvis en stat ikke gir sin godkjennelse, fremlegger den en behørig begrunnelse herfor for den relevante gruppe. Nei til EU etterlyser her en nærmere klargjøring. Hva ligger i artikkelens krav om begrunnelse? Hvis andre land i korridoren eller EU-kommisjonen ikke finner begrunnelsen tilfredsstillende, kan da et prosjekt likevel settes på PCI-lista?   

Til slutt er det EU-kommisjonen som vedtar lista. Det gjøres på grunnlag av de regionale lister, og kommisjonen skal ta medlemslandenes uttalelser i betraktning. Denne formulering ser ut til å innebære at Norge ikke har vetorett, men at Norges mening skal tas i betraktning. 

Nei til EU ber om at det sikres at hvert land har vetorett mot å få vedtak om PCI-prosjekt som er innom landets territorium. 

Er NorthConnect fortsatt et PCI-prosjekt? 

Etter artikkel 3c skal prosjektet oppfylle ett av to krav:  

  1. Det passerer grensa mellom minst to medlemsstater.  
  2. Det ligger på en medlemsstats område og har betydelig grenseoverskridende virkning. 

Nå er verken Norge eller Storbritannia medlemsstater så i prinsippet skal North-Connect ikke komme inn på en PCI-liste. Men det er mulig at EU velger å anse Norge på lik linje med medlemsland med den betydning Norge har på vannkraft og som assosiert medlem av EUs energiunion.  

Inntil videre står NorthConnect på lista. Norge har tidligere tatt initiativ til å ikke inkludere prosjektet på PCI-lista, men det ble ikke akseptert av EU. Stortinget har siden stemte ned et forslag om å be EU fjerne NorthConnect fra lista. Så uansett vil NorthConnect stå på lista innen EUs lager en ny liste. I forslaget til ny Energilov, som sier at bare utenlandskabler som eies av Statnett kan få konsesjon, så er det gjort unntak for NorthConnect. NorthConnect er seiglivet uansett om flere har skrevet nekrologen. 

Nei til EU ber om at det avklares at prosjekter mellom Norge og land som ikke er medlem av EU ikke kan komme inn på lista over PCI-prosjekt og automatisk faller ut dersom et slikt prosjekt står der. Nei til EU mener alle land må få rett til å trekke PCI-prosjekt som er kommet inn på lista. 

EU griper direkte inn i konsesjonsprosessen 

Etter artikkel 10 skal hele prosessen før konsesjonssøknad sendes inn ta maks to år. Innenfor denne ramma skal altså konsekvensvurdering både for natur og samfunnsmessig lønnsomhet skje. Når søknad er sendt inn og bekreftet vedtatt skal det maks ta 18 måneder før vedtak er fattet. Hele prosessen skal ta maks 3 år og 6 måneder, og kan ikke forlenges mer enn 9 måneder. 

Nei til EU mener hvert enkelt land må bestemme sin egen konsesjonsprosess. Dersom denne forordningen hadde vært vedtatt i Norge ville Stortingets vedtak om å utsette behandlingen av NorthConnect til det var høstet erfaring med de to utenlandskablene som kommer i drift i år, vært ugyldig. 

Forordningen gjør det vanskelig å avslå en konsesjonssøknad for PCI-prosjekt 

Etter artikkel 3 skal PCI-prosjekt ha høyest mulig prioritering i landenes nettutviklingsplaner. 

Etter artikkel 5 skal de som eier prosjektet avgi en årsrapport innen 31.12 det år prosjektet kom inn på PCI-lista. Det sendes av nasjonal myndighet til ACER med opplysninger om forsinkelser i konsesjonsprosessen. 

Etter artikkel 6 kan EU-kommisjonen etter avtale med de pågjeldende medlemsstater utpeke en EU-koordinator for en periode på opp til ett år, og denne periode kan forlenges to ganger dersom et prosjekt av felles interesse får betydelige vanskeligheter med gjennomførelsen.  

Etter artikkel 8 skal hver medlemsstat utnevne en nasjonal kompetent myndighet, som er ansvarlig for å lette og koordinere konsesjonsprosessen for prosjekter av felles interesse. Det skal gjøres senest innen 1.1.2022. 

Formelt er det fortsatt Norge som sier ja eller nei til konsesjon. Men EU lager her et nett av bestemmelser der hensikten er å gjøre det svært vanskelig å si nei. Nei til EU mener Norge ikke kan godta at EU-kommisjonen kan utpeke en koordinator som kan gripe inn i konsesjonsprosessen og kunne pålegge NVE å lette konsesjonsprosessen. 

Gjør artikkel 5.7 det umulig å ensidig stanse et PCI-prosjekt? 

Etter artikkel 5.7 skal et PCI-prosjekt som er forsinket av grunner omhandlet i revidert elektrisitetsdirektiv (2019/944) §51 a, b eller c uansett gjennomføres. Det gis forskjellige måter å gjøre det på. Men det er ikke mulighet for å stanse prosjektet når det har kommet så langt. 

Daværende olje- og energiminister Freiberg svarte på et spørsmål i Stortinget i august 2019 at §51 i revidert elektrisitetsdirektiv ikke vil gjelde for Norge. Med den begrunnelse at kapitlet handler om land som ikke har Statnettmodellen for sitt strømnett. Denne tolkningen av direktivet er usikker. Professor Peter Th Ørebech mener i sin rapport «EUs Energibyrås Energipakke 3 & 4 og Kongeriket Norges Grunnlov» (september 2020) at den er feil.  

Infrastrukturforordningen er dessuten naturlig å forstå slik at den ikke forutsetter at det reviderte elektrisitetsdirektivets §51 gjelder Norge. Den viser bare til at forsinkelsen skyldes det som der er omtalt i §51 a, b og c.  

EU blander seg inn i norsk havvind 

Etter artikkel 14 skal statene i et havområde inngå skriftlig avtale om omfanget av offshore vindkraft i havområdet. Det skal skje med støtte fra EU-kommisjonen, og det skal skje på bakgrunn av EUs mål. Avtalen skal være inngått senest 31.7.2022 og ha mål for 2030, 2040 og 2050. 

EU-organet for nett, ENTSO-E, skal lage nettplan for offshorenett i nordsjøkorridoren som skal godkjennes av EU-kommisjonen. Den skal følge EUs nettutviklingsplan, være klar senest 31.3.2023 og revideres hvert tredje år. 

Havvind og spesielt omfanget av havvind er omdiskutert i Norge. Nei til EU mener dette må være opp til hver enkelt stats myndigheter. Kravet om avtale med EU-stater i samme havområde er en inngripen i nasjonal suverenitet. 

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Kampen om ACER

01. des. 2021

De ekstreme strømprisene er en følge at en politikk hvor markedet bestemmer og hvor utenlandskabler bidrar til å nivellere prisdannelsen og frata norske forbrukere og norsk industri den fordelen det har vært med billig strøm i Norge.

– Tingretten tar ikke innover seg konsekvensene av å avstå suverenitet på energiområdet

22. nov. 2021

– En skog er noe mer enn ett tre her og ett tre der, sier Nei til EU-leder Roy Pedersen i en kommentar til dagens dom i ACER-saken.

Redusert nettleie? Det var før, det.

18. nov. 2021

Det norske underbruket av ACER godkjenner en beregningsmåte som innebærer at flaskehalsinntektene slett ikke reduserer nettleia. I stedet forsvinner inntektene i det store investeringssluket til Statnett.

Kortslutter kraftkontrollen

08. nov. 2021

Når uavhengighet er definert som fraværet av politiske styringsmuligheter.

UNDERGRAVING, ACER-RETTSSAK OG GRUNNLOVSDOMSTOL

07. nov. 2021

Sist fredag ble ACER-rettssaken avsluttet i Oslo Tingrett. Nei til EU mener stortingsvedtaket fra 2018 om tilslutning til EUs energibyrå ACER, var ulovlig, og har saksøkt Staten. Grunnlovens paragraf 115 står sentralt. Den åpner for at Stortinget med 3/4 flertall kan overdra noen av statens oppgaver til en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet.

– Rettssystemet må være Grunnlovens uhilda forsvarer overfor regjering og storting

04. nov. 2021

En rekke vitner har belyst ACER-saken. - I ACER-saken står vi overfor en myndighetsoverføring som er langt mer enn «lite inngripende», og dermed krever kvalifisert flertall etter Grunnlovens § 115, påpekte Nei til EU-leder Roy Pedersen for retten.

Kypros inn i energiunionen

02. nov. 2021

Som siste land i EU blir Kypros snart kobla til det europeiske strømnettet. Dermed blir det slutt på det EU kaller øyas energimessige isolasjon – samtidig som Tyrkia får et aldri så lite støt.

- Konsekvensene av ACER har blitt undervurdert

01. nov. 2021

- ACER-saken berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for både befolkning og næringsliv, anførte Nei til EUs advokater når rettssaken startet i Oslo tingrett.

Grønt skifte, strømpriser og EØS

23. okt. 2021

Jorda har gradvis blitt varmere. Is smelter, hav stiger, skog brenner. Klimaet har blitt mindre forutsigbart. Ved å fase ut bruken av fossilt brensel – kull, olje og gass – håper «ekspertene» å holde klimaendringene i sjakk. Energibehovet må da skaffes på andre måter. I første rekke som fornybar kraft, produsert av vann, vind eller sol. Vann har fordelen at det kan lagres i demninger. Vannkraftverk kan regulere produksjonen i takt med etterspørselen. Norge har overskudd av elektrisk kraft. Våre vannmagasiner har kapasitet på 70 % av vårt årlige kraftforbruk. Selv etter måneder med tørke vil det være nok vann i demningene. Med vind og sol er det annerledes. Disse energikildene er mer væravhengige, og kraften må brukes samtidig som den produseres.

Går vi mot en strømkrise i vinter?

11. okt. 2021

Det kan se sånn ut, ut fra fyllingsgraden i vannmagasinene våre. Strømprisen har vært høy i hele sommer. I juni, juli og august ble det produsert 31 terrawattimer, 20% av denne produksjonen ble eksportert, ifølge SSB. For knapt en uke siden ble kabelen North Sea Link til Storbritannia åpnet. Den går ikke for fullt ennå, men med den og den nye kabelen til Tyskland, kan det eksporteres 20% av den totale kraftproduksjonen fra Sør-Norge.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Full energikollaps 

05. okt. 2021

Forsyningshavariet for det grønne skiftet i Europa stiller energistormakten Norge overfor tøffe valg framover.