Høyspentmast.

Høringsinnspill til EUs infrastrukturforordning

Høringsinnspill fra Nei til EU til revidert Infrastrukturforordning  

Forslaget til forordning (2020/0360 (COD)) er en revidering av infrastrukturforordningen fra 2013 (347/2013). Revisjonen blir begrunnet med at den skal tilpasses Green Deal. Den utvides fra å behandle nettutbygging for el og naturgass til også å omfatte nett for grønne gasser som hydrogen og nett for CO2 som skal lagres.  

Infrastrukturforordningen er til nå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Først i det aller siste er det bekreftet at forordningen fra 2013 ikke vil bli tatt inn. Når regjeringen nå ber om innspill til deltakelse i EUs høring om kommisjonens forslag, viser det at regjeringen ser på denne reviderte forordningen som EØS-relevant. Med de tidsfrister som ligger i forordningen kan behandlingen i Norge skje ganske raskt. Første tidsfrist i forordningen er allerede 1.1.2022. 

På elektrisitet opererer forordningen med fire korridorer hvorav Nordsjøkorridoren er den ene. EU-kommisjonen bruker i høringsnotatet dette eksemplet: «e.g. from wind farms in the North and Baltic Seas to storage facilities in Scandinavia and the Alps». EU står nå foran neste skritt i sin fornybarstrategi: å erstatte også balansekraft med fornybar energi. Da øker verdien av den stabile norske vannkrafta og ikke minst muligheten for å lagre i våre høytliggende innsjøer for senere effektkjøring.  

Uklart om kabel eller nett kan få status som PCI-prosjekt uten at Norge anbefaler det 

PCI-prosjekt foreslås etter artikkel 3 av regionale grupper av land. Gruppene bestemmes etter område og korridor. For Norge er det Nordsjøkorridoren med Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland. Her fattes flertallsvedtak om forslag til PCI-prosjekt i deres region. Norge har ikke stemmerett, det har bare EU-land. Forslag går til ACER for uttalelse. Deretter vedtar EU-kommisjonen lista. Det skjer hvert andre år. Første liste etter det nye regelverket skal vedtas 30.11.2023. Norge tas med på råd, men har ikke stemmerett. Artikkel 3.3.a kan likevel leses som at Norge har vetorett: hvert enkelt forslag til et prosjekt av felles interesse skal godkjennes av de stater, hvis territorium prosjektet vedrører — hvis en stat ikke gir sin godkjennelse, fremlegger den en behørig begrunnelse herfor for den relevante gruppe. Nei til EU etterlyser her en nærmere klargjøring. Hva ligger i artikkelens krav om begrunnelse? Hvis andre land i korridoren eller EU-kommisjonen ikke finner begrunnelsen tilfredsstillende, kan da et prosjekt likevel settes på PCI-lista?   

Til slutt er det EU-kommisjonen som vedtar lista. Det gjøres på grunnlag av de regionale lister, og kommisjonen skal ta medlemslandenes uttalelser i betraktning. Denne formulering ser ut til å innebære at Norge ikke har vetorett, men at Norges mening skal tas i betraktning. 

Nei til EU ber om at det sikres at hvert land har vetorett mot å få vedtak om PCI-prosjekt som er innom landets territorium. 

Er NorthConnect fortsatt et PCI-prosjekt? 

Etter artikkel 3c skal prosjektet oppfylle ett av to krav:  

  1. Det passerer grensa mellom minst to medlemsstater.  
  2. Det ligger på en medlemsstats område og har betydelig grenseoverskridende virkning. 

Nå er verken Norge eller Storbritannia medlemsstater så i prinsippet skal North-Connect ikke komme inn på en PCI-liste. Men det er mulig at EU velger å anse Norge på lik linje med medlemsland med den betydning Norge har på vannkraft og som assosiert medlem av EUs energiunion.  

Inntil videre står NorthConnect på lista. Norge har tidligere tatt initiativ til å ikke inkludere prosjektet på PCI-lista, men det ble ikke akseptert av EU. Stortinget har siden stemte ned et forslag om å be EU fjerne NorthConnect fra lista. Så uansett vil NorthConnect stå på lista innen EUs lager en ny liste. I forslaget til ny Energilov, som sier at bare utenlandskabler som eies av Statnett kan få konsesjon, så er det gjort unntak for NorthConnect. NorthConnect er seiglivet uansett om flere har skrevet nekrologen. 

Nei til EU ber om at det avklares at prosjekter mellom Norge og land som ikke er medlem av EU ikke kan komme inn på lista over PCI-prosjekt og automatisk faller ut dersom et slikt prosjekt står der. Nei til EU mener alle land må få rett til å trekke PCI-prosjekt som er kommet inn på lista. 

EU griper direkte inn i konsesjonsprosessen 

Etter artikkel 10 skal hele prosessen før konsesjonssøknad sendes inn ta maks to år. Innenfor denne ramma skal altså konsekvensvurdering både for natur og samfunnsmessig lønnsomhet skje. Når søknad er sendt inn og bekreftet vedtatt skal det maks ta 18 måneder før vedtak er fattet. Hele prosessen skal ta maks 3 år og 6 måneder, og kan ikke forlenges mer enn 9 måneder. 

Nei til EU mener hvert enkelt land må bestemme sin egen konsesjonsprosess. Dersom denne forordningen hadde vært vedtatt i Norge ville Stortingets vedtak om å utsette behandlingen av NorthConnect til det var høstet erfaring med de to utenlandskablene som kommer i drift i år, vært ugyldig. 

Forordningen gjør det vanskelig å avslå en konsesjonssøknad for PCI-prosjekt 

Etter artikkel 3 skal PCI-prosjekt ha høyest mulig prioritering i landenes nettutviklingsplaner. 

Etter artikkel 5 skal de som eier prosjektet avgi en årsrapport innen 31.12 det år prosjektet kom inn på PCI-lista. Det sendes av nasjonal myndighet til ACER med opplysninger om forsinkelser i konsesjonsprosessen. 

Etter artikkel 6 kan EU-kommisjonen etter avtale med de pågjeldende medlemsstater utpeke en EU-koordinator for en periode på opp til ett år, og denne periode kan forlenges to ganger dersom et prosjekt av felles interesse får betydelige vanskeligheter med gjennomførelsen.  

Etter artikkel 8 skal hver medlemsstat utnevne en nasjonal kompetent myndighet, som er ansvarlig for å lette og koordinere konsesjonsprosessen for prosjekter av felles interesse. Det skal gjøres senest innen 1.1.2022. 

Formelt er det fortsatt Norge som sier ja eller nei til konsesjon. Men EU lager her et nett av bestemmelser der hensikten er å gjøre det svært vanskelig å si nei. Nei til EU mener Norge ikke kan godta at EU-kommisjonen kan utpeke en koordinator som kan gripe inn i konsesjonsprosessen og kunne pålegge NVE å lette konsesjonsprosessen. 

Gjør artikkel 5.7 det umulig å ensidig stanse et PCI-prosjekt? 

Etter artikkel 5.7 skal et PCI-prosjekt som er forsinket av grunner omhandlet i revidert elektrisitetsdirektiv (2019/944) §51 a, b eller c uansett gjennomføres. Det gis forskjellige måter å gjøre det på. Men det er ikke mulighet for å stanse prosjektet når det har kommet så langt. 

Daværende olje- og energiminister Freiberg svarte på et spørsmål i Stortinget i august 2019 at §51 i revidert elektrisitetsdirektiv ikke vil gjelde for Norge. Med den begrunnelse at kapitlet handler om land som ikke har Statnettmodellen for sitt strømnett. Denne tolkningen av direktivet er usikker. Professor Peter Th Ørebech mener i sin rapport «EUs Energibyrås Energipakke 3 & 4 og Kongeriket Norges Grunnlov» (september 2020) at den er feil.  

Infrastrukturforordningen er dessuten naturlig å forstå slik at den ikke forutsetter at det reviderte elektrisitetsdirektivets §51 gjelder Norge. Den viser bare til at forsinkelsen skyldes det som der er omtalt i §51 a, b og c.  

EU blander seg inn i norsk havvind 

Etter artikkel 14 skal statene i et havområde inngå skriftlig avtale om omfanget av offshore vindkraft i havområdet. Det skal skje med støtte fra EU-kommisjonen, og det skal skje på bakgrunn av EUs mål. Avtalen skal være inngått senest 31.7.2022 og ha mål for 2030, 2040 og 2050. 

EU-organet for nett, ENTSO-E, skal lage nettplan for offshorenett i nordsjøkorridoren som skal godkjennes av EU-kommisjonen. Den skal følge EUs nettutviklingsplan, være klar senest 31.3.2023 og revideres hvert tredje år. 

Havvind og spesielt omfanget av havvind er omdiskutert i Norge. Nei til EU mener dette må være opp til hver enkelt stats myndigheter. Kravet om avtale med EU-stater i samme havområde er en inngripen i nasjonal suverenitet. 

Stort bilde i toppen: Høyspentmast. (CC0 Pixabay)

reLATERT

Se alle arrangementer

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

Høgsteretts vedtak om ACER — eit vendepunkt i EØS-striden

22. mars 2021

Høgsterett har vedtatt at Nei til EU har høve til å føra sak mot regjeringa for brot på Grunnloven. Stortinget følgde ikkje Grunnlovens § 115 då dei vedtok EUs energipakke 3 og la Norge under EUs energibyrå ACER.

All løpende energitilpasning til EU og ACER må opphøre!

10. mars 2021

Etter Høyesteretts klarsignal for ACER-søksmålet, mener Nei til EU at all videre energitilpasning til EUs regelverk må legges på is inntil videre.

Høyesterett legger fram ACER-kjennelse

27. feb. 2021

Følg framleggelsen av Høyesteretts kjennelse i ACER-saken mandag 1. mars kl 9:00.

Kraftprisene kan koste husholdningene dyrt

15. feb. 2021

Norsk vannkraft ble bygget ut av fellesskapet med to formål. Det ene var å sikre billig stabil kraft – for å gi landet konkurransekraft til å utvikle norske arbeidsplasser. Det andre var å sikre strøm til norske husholdninger.

Ble det billigere strøm i kulda med EUs energiunion og ACER?

02. feb. 2021

Vi eier fortsatt arvesølvet men vi kan ikke dekke vårt eget bord med det.

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.