Kraftlinjer.

Høringssvar til Energikommisjonens rapport

Høring av NOU 2023:3 «Mer av alt – raskere» – Svar fra Nei til EU 

Vi viser til utlyst høring angående Energikommisjonens rapport NOU 2023:3. 

Energikommisjonens rapport har som utgangspunkt at Norge vil gå mot et kraftunderskudd i 2030. Her legges det til grunn en forbruksvekst som år for år er langt høyere enn de foregående tiår. 

Nei til EU vil påpeke Norge i dag har et kraftoverskudd på 15 til 18 tWh i et normalår. Ut fra mål og forpliktelser om reduksjon av klimautslipp samt å stanse og reversere tapet av natur, jf. den internasjonale naturavtalen inngått i Montreal i desember 2022, mener Nei til EU at samfunnsnytten av nye prosjekter som øker forbruket av energi må vurderes kritisk. Verdien for det norske samfunnet av for eksempel datasentre for utvinning av kryptovaluta må kunne anses som svært liten, slik at dette er etableringer som bør utelukkes. 

Norge skiller seg på vesentlige måter fra EUs medlemsland ikke bare når det gjelder energiproduksjonen med mye vannkraft og kraftoverskudd. Norske husholdninger har i stor grad oppvarming fra strøm, og Norge er som kjent et kaldt land. Norge har dessuten en stor nøkkelindustri bygd på strøm til konkurransedyktig pris. EUs prosessindustri er bygd på gass. Med en kostpris på 11,77 øre/kWh (konsesjonskraftprisen) kan Norge fortsatt holde strømprisen nede, gitt at det utøves en nasjonal, politisk regulering av krafthandelen med utlandet. 

Et stort mindretall i Energikommisjonen mener at målsettingen om 40 tWh ny fornybar kraftproduksjon innen 2030 er urealistisk. Kommisjonens flertall vil halvere behandlingstiden for utbygging og nettilgang for å oppnå dette. I REPowerEU-pakken som er til behandling i EU foreslås det hurtigbehandling for utbygging av vindkraft. Nei til EU advarer mot at dette vil svekke demokratiet og øke konfliktnivået. Nei til EU er sterkt kritisk til utvalgets syn om at Norge må henge med når EU akselererer konsesjonsprosessen. I stedet bør man se på tiltak som kan styrke kvaliteten og kapasiteten i saksbehandlingen av søknader om kraftutbygging, herunder vurderingene av miljø- og naturhensyn, livsløpsanalyser og urfolks rettigheter. 

EUs energiunion: kraftmarkedet og handel med andre land 

Nei til EU mener Energikommisjonens ensidige fokus på økt energiproduksjon ikke er tilstrekkelig for å oppnå en annen sentral del av kommisjonens mandat: «at rikelig tilgang på fornybar kraft fortsatt skal være et konkurransefortrinn for norsk industri». Så lenge Norge er underlagt EUs energiregler og proppen er ute av badekaret gjennom utenlandskablene til Nederland, Tyskland og England, vil Energikommisjonen «mer av alt raskere» ikke løse strømpriskrisen. 

Energikommisjonens rapport omhandler i kapittel 12 forsyningssikkerhet og i kapittel 13 utformingen av kraftmarkedet og handel med andre land. Under punkt 12.5.1 omtales ACERs avgjørelse i oktober 2022 der Sveriges ønske om å regulere og begrense krafteksporten ble avvist med henvisning til forpliktelsen i den reviderte elektrisitetsforordningen (2019/943), som inngår i EUs fjerde energimarkedspakke, om at minst 70 prosent av kapasiteten i overføringsforbindelsene skal være tilgjengelig for markedet. 

Nei til EU vil påpeke at tilslutningen til EUs energiunion (tredje energimarkedspakke) i 2018 fratok norske myndigheter muligheten til suverent å styre krafthandelen med EU og dermed strømprisen. En uavhengig reguleringsmyndighet (RME) som bare svarer overfor EUs energibyrå ACER og EØS-tilsynet ESA, kan ikke påvirkes eller instrueres av norske myndigheter. RME skal påse at EØS-regelverket følges i Norge og effektuere vedtak fra ACER (via ESA) overfor norske aktører, i praksis Statnett. ACER kan treffe bindende vedtak blant annet i saker om reguleringen av kraftutveksling og kostnadsfordeling ved utbygging av nettforbindelser. Når en sak kommer til ACER, kan byrået bestemme om alle sider ved saken, ikke bare de elementene som reguleringsmyndighetene i landene ikke er enige om. 

Energi er i EU/EØS-retten ansett som en vare. EØS-avtalens artikkel 12 om forbud mot eksportrestriksjoner på varer gjelder også for strøm. Hensikten med EUs energiunion er å integrere det europeiske strøm- og gassmarkedet til et sammenhengende hele, basert på friest mulig flyt til gjeldende markedspris. Nasjonale prioriteringer og kontroll med strømpris står i direkte motsetning til disse målsetningene. Energimarkedspakke 3  er regelverket som gjennomfører målsetningene. Dette vil bli forsterket med EP 4. For å tydeliggjøre at energipakkene betyr en sterkere liberalisering enn det som følger av traktatprinsippene (og EØS-avtalen), omtaler EU-kommisjonen energi som en femte frihet i det indre markedet. 

Grensehandelsforordningen (714/2009), som inngår i tredje energimarkedspakke, sier i artikkel 16.3: «For de forbindelseslinjene og/eller overføringsnettene som har betydning for grensekryssende strømmer, skal størst mulig kapasitet stilles til markedsdeltakernes rådighet, samtidig som det tas hensyn til sikkerhetsstandardene for nettdrift.» I forordningens vedlegg punkt 1.2 heter det videre: «Dersom det ikke foreligger noen overbelastning, skal tilgangen til forbindelsesledningen ikke begrenses.» 

Regjeringen ba RME vurdere «Handlingsrom for tiltak knyttet til overføring av kraft til utlandet». RMEs konklusjon i notatet av 22.08.22 er at det ikke kan innføres restriksjoner på krafteksporten av hensyn til strømprisen, kun om det er nødvendig for å ivareta forsyningssikkerhet. 

Stabile og forutsigbare strømpriser, som er lavere enn i andre land, er uforenlig med en europeisk kraftbørs der høyeste bud setter prisen. Nord Pool er hovedbørsen for fysisk krafthandel i Norden og Baltikum. EU/EØS-regelverket sier ikke uttrykkelig at det skal opprettes egne kraftbørser, men grensehandelsforordningen artikkel 12 har klare formaninger om å fremme utviklingen av kraftbørser. Det ligger som en forutsetning at kraft skal omsettes på en markedsplass. Det er RME som gir konsesjon til kraftbørser. EU-kommisjonens forordning om kapasitetsfastsettelse og flaskehalshåndtering (CACM, 2015/1222), som er inntatt i EØS, legger opp til konkurranse mellom flere kraftbørser. 

Om handlingsrom for nasjonal regulering 

RMEs vurdering av handlingsrommet kan ikke anses som en endelig fasit. Høy pris er gjerne uttrykk for en mangelsituasjon, som igjen henger tett sammen med forsyningssikkerheten. Risikoen ved å tolke reglene på en annen måte er dessuten ikke stor, Hvis EØS-tilsynet ESA tar Norge inn for EFTA-domstolen, og Norge blir dømt, må det som domstolen mener er i strid med EØS endres, men det ilegges ingen straff. En prosess som dette kan pågå i mange år. 

Med EØS-avtalens artikkel 112 kan det raskt innføres regulering av krafteksporten. Denne beskyttelsesklausulen kan brukes «dersom alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter som kan vedvare, er i ferd med å oppstå i en sektor eller innen et distrikt». Både kraftkrevende industri og energisystemet som helhet er alvorlig rammet eller truet. Beskyttelsestiltak skal være begrenset i tid og omfang. Avtalepartene orienteres umiddelbart og rådslagninger innledes i EØS-komiteen «med sikte på å finne en løsning som kan godtas av alle parter». 

EØS-avtalen artikkel 13 åpner for at det kan innføres restriksjoner på varehandelen når det er begrunnet ut fra blant annet «hensynet til offentlig moral, orden og sikkerhet». Terskelen er ansett for å ligge høyt, men den er lite utprøvd i praksis. Videre sier artikkel 25 at man kan innføre «egnede tiltak» når det er «en alvorlig mangel på eller fare for alvorlig mangel på en vare som har avgjørende betydning for den eksporterende avtalepart». Det har flere ganger vært varslet om fare for rasjonering av strøm. 

Verken EØS-avtalen eller tredje energimarkedspakke forhindrer Norge fra å regulere fyllingsgrad i vannmagasinene. Kravene til magasinfylling i forhold til normalen for årstiden kan skjerpes, for å sikre en stabil kraftsituasjon i Norge. Indirekte vil dette regulere eksporten, men kan også begrunnes med for eksempel hensyn til natur og miljø. Konsesjoner som er gitt kan endres i tråd med dette. 

For både kabelen til Tyskland og den til Storbritannia gir konsesjonene rett til å endre vilkårene dersom allmenne hensyn gjør det nødvendig. Konsesjonsvilkårene kan omgjøres slik at kablene fungerer som kraftutveksling til gjensidig fordel, ikke som i all hovedsak eksportkabler. For kabelen til Tyskland må dette ses i sammenheng med allerede nevnte tiltak for nasjonal regulering. Overfor Storbritannia, som er utenfor EU og EØS, kan kraftavtalen sies opp med 12 måneders varsel hvis forhandlinger ikke fører frem. 

Offentlig infrastruktur og ytelser skal være utenfor EØS-avtalens rekkevidde. Strøm er ikke som en hvilken som helst vare. Norsk industrihistorie og samfunnsbygging gir gode argumenter for at strømforsyning er grunnleggende infrastruktur. På dette grunnlaget kan Norge utfordre EU/EØS-rettens gjengse definisjon av strøm som en vare. Ved å gjøre tilpasninger i energiloven kan man underbygge at innenlandsk disponering av norsk vannkraft og strømforsyning er en offentlig ytelse. 

EØS-avtalens artikkel 125 sier: «Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten». Etter ordlyden ligger det her en betydelig begrensning i hva EØS-avtalen kan regulere. Disponeringen av kraft er utøvelsen av eierskapet av blant annet vannfallrettigheter, så bestemmelsen tilsier at det bør være et betydelig handlingsrom i bruken av kraft – enten det er å selge den til lavere pris til norske forbrukere eller å eksportere den. I hjemfallssaken i 2007 fant derimot EFTA-domstolen at EØS-reglene om etablering og investering i aller høyeste grad berører eierskapet til vannkraft. Hjemfallsretten, som ble innført i konsesjonsloven av 1917, betyr at kraftverk i privat eie overtas vederlagsfritt av staten etter 60 år. ESA mente hjemfallsretten diskriminerte private i forhold til fylkeskommunale og kommunale kraftverk, og derfor var i strid med EØS-avtalen. Det ga altså EFTA-domstolen ESA medhold i. Hjemfallsordningen ble ikke avviklet, men det ble gjort flere tilpasninger etter dommen. Det prinsipielle poenget er at den klare ordlyden i EØS-avtalens artikkel 125 likevel ikke ga det brede nasjonale handlingsrommet som man hadde lagt til grunn fra norsk side. 

Hvis handlingsrommet ikke viser seg å være tilstrekkelig til å sikre en strømpris i Norge for industrien som er gunstigere enn i konkurrerende land, kan Norge ta opp spørsmålet i EØS-komiteen med sikte på å forhandle hele eller deler av tredje energimarkedspakke ut av EØS-avtalens energivedlegg. Alternativt kan Norge straks påberope seg «nødbremsen» artikkel 112, mens storting og regjering samtidig tar skritt for ensidig å endre norsk lovverk gjennom å stryke alle henvisninger til aktuelle direktiver og forordninger på elektrisitetsområdet. 

Videre kan Norge påberope seg vetoretten i EØS mot EUs fjerde energimarkedspakke. Dette vil stanse videre norsk integrering i EUs energiunion, og kan også føre EU til forhandlingsbordet om tredje energimarkedspakke. Veto (eller reservasjon) er en rettighet Norge har. EU kan ikke innføre mottiltak på andre områder, kun kreve at den direkte berørte delen av EØS-avtalen settes ut av kraft, det vil si innenfor energiregelverket. 

Nei til EU i merker oss at Energikommisjonen «mener at det bør utredes hvordan utvekslingen på mellomlandskablene kan innrettes slik at prissmitten fra store omliggende kraftsystem til det relativt lille norske systemet ikke overstyrer norske energipolitiske målsettinger». Vi ser med interesse fram til rapporten fra det nedsatte utvalget som skal gå inngående inn på om det er mulig å komme tilbake til en pris bygd på kostpris i landet vårt. 

Politisk kontroll med nettilgang 

Nei til EU vil påpeke at det foreligger et stort potensial for å energieffektivisere vannkraftverk og bygge ut desentraliserte energisystemer, for eksempel kortreist energi som jordvarme og varmepumper. 

Nei til EU merker seg Energikommisjonens vurdering av at en energieffektivisering på 15 til 20 tWh er mulig og ønskelig. Nei til EU mener kommisjonen burde gått lenger i å vurdere om premisset bak den voldsomme økning i forbruk fram til 2030 er i samfunnets interesse. Når kommisjonen først argumenterer med at det er kraftbalansen som bestemmer prisen, så burde man kunne si nei til å bruke strøm på for eksempel utvinning av kryptovaluta. 

Nei til EU mener at politisk kontroll med nettilgang og våre begrensede strømressurser er en del av vår nasjonale suverenitet. Vi er imidlertid bekymret for at også dette kan være begrenset av EØS-avtalen. Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1. mars 2019. Dette som et unntak fra redusert elavgift for datasentre (som var innført 1. januar 2016). Da reagerte overvåkningsorganet for EØS-avtalen ESA fordi det ville være konkurransevridende å gjøre forskjell på hva datasentrene gjør. Etter disputten med ESA gjorde Solbergregjeringen retrett, og subsidieringen av kryptovaluta fortsatte. 

I et brev til departementet i oktober 2020 sier ESA at ACERs avlegger i Norge RME alene skal bestemme regler for fastsetting av tariffer og nettleie og tildeling av kapasitet. Spesielt legger ESA vekt på vilkårene for tilknytning til og bruk av nettet, samt at klage på avslag skal behandles av et uavhengig organ. 

Høyesterett i plenum skal i september vurdere og dømme Nei til EUs søksmål om at tilslutningen til EUs energipakke 3 ikke var en «lite inngripende» suverenitetsavståelse, og derfor ble vedtatt i strid med Grunnloven. Slik vi leser Energikommisjonens rapport har den ingen troverdig forklaring på hvordan strømpriskrisen skal løses med Norge innenfor EUs energiunion, underlagt EUs energiregler og vedtak fra energibyrået ACER (formelt via ESA og RME i Norge). Vi leser også Energikommisjonen slik at det er av stor betydning for norsk næringsliv og økonomi at det er mulig å få kontroll med strømprisene. 

Stort bilde i toppen: Kraftlinjer. (CC 0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.

Helseunion og ACER med Morten Harper

03. april 2024

Se opptak av Sør-Trøndelag Nei til EUs åpne møte på Litteraturhuset i Trondheim 10. januar 2024 med Morten Harper.

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.