Hvem eier framtidas energi?

Nei til EU har utfordret hele organisasjonen til å kontakte stortingspolitikere for å få 85 representanter til å kreve bruk av paragraf 115. Dette må vi klare – det står om hvem som skal eie framtidas energi!

I framtida kan vi få mangel på energi. Barn og unge over hele landet har blitt utfordret til å tegne oppfinnelser som skaper energi. De beste oppfinnelsene er bygd og stilt ut på Vitensenter over hele landet, blant annet på Inspiria i Sarpsborg. Det er nabobygningen til hotellet Nei til EU skal ha årsmøtet vårt på i november.

Barna er kreative, her er sparkesykler, prompinatorer for kupromp og lekeapparater som lager energi. Energi og kreativitet er bra, og mulig vi ser framtiden kraftingeniører her.

Akkurat nå foregår det politiske spillet om hvem som skal ha makten over den eksisterende energipolitikken. Det er storpolitikk og ingen lek.

EUs energiunion blinker i det fjerne, og flere med oss i Nei til EU er kritiske til at EU allerede nå skal få reguleringsansvar for energipolitikken via energibyrået, Acer, som blir et kopivedtaksbyrå for EU via ESA. Gjennomføreringen skal den såkalt uavhengige reguleringmyndigheten for energi, RME, stå for. RME tar over ansvaret som Statnett og NVE har hatt før.

Norge er en kraftnasjon der nettopp eierforholdet til og makten over kraften har vært en av Norges fremste fordeler for både industri og forbruker, og dette bekymrer meg: Er dette så ukomplisert som statsråd Søviknes vil ha det til i flere uttalelser?

Regjeringen vil innføre EUs tredje energimarkedspakke i EØS og legge Norge under Acer via overvåkningsorganet ESA.

Regjeringen vil innføre EUs tredje energimarkedspakke i EØS og legge Norge under Acer via overvåkningsorganet ESA. Energibyrået Acer griper inn i nasjonal styring og kontroll. Acer skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett.

Acer har som formål å lage et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal tas. Det er all mulig grunn til å frykte at Norge vil importere en europeisk strømpris og en av konsekvensene vil være at vi mister vår viktigste konkurransefordel.
Handler ikke dette rett og slett om begynnelsen på slutten av norsk eierskap til norsk energi, og begynnelsen på medlemskap i EUs energiunion? Er regjeringen villig til å drive sjansespill med forvaltningen av landets energiressurser?

I Nei til EUs kandidatundersøkelse er SV, Rødt, Senterpartiet og KrFs representanter tydelige på at de ikke ønsker at Norge skal knytte seg til EUs energibyrå. Det svarte også flere av Frps stortingsrepresentanter samt enkelte representanter i Ap.

Saken skal opp i Stortinget i mars, og om vi får flertallet på Stortinget til å forstå hvilken suverenitetsavståelse dette er, så må saken behandles via paragraf 115, som krever tre fjerdedels flertall. Ut ifra kandidatundersøkelsen har vi da blokkerende mindretall.

Nei til EU har utfordret hele organisasjonen til å kontakte stortingspolitikere for å få 85 representanter til å kreve bruk av paragraf 115. Dette må vi klare – det står om hvem som skal eie framtidas energi!

02 Ukrut eierskap kraft
Tegning: Pål Hansen, alias UKRUT.no

reLATERT

Se alle arrangementer

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.