Hvem eier framtidas energi?

Nei til EU har utfordret hele organisasjonen til å kontakte stortingspolitikere for å få 85 representanter til å kreve bruk av paragraf 115. Dette må vi klare – det står om hvem som skal eie framtidas energi!

I framtida kan vi få mangel på energi. Barn og unge over hele landet har blitt utfordret til å tegne oppfinnelser som skaper energi. De beste oppfinnelsene er bygd og stilt ut på Vitensenter over hele landet, blant annet på Inspiria i Sarpsborg. Det er nabobygningen til hotellet Nei til EU skal ha årsmøtet vårt på i november.

Barna er kreative, her er sparkesykler, prompinatorer for kupromp og lekeapparater som lager energi. Energi og kreativitet er bra, og mulig vi ser framtiden kraftingeniører her.

Akkurat nå foregår det politiske spillet om hvem som skal ha makten over den eksisterende energipolitikken. Det er storpolitikk og ingen lek.

EUs energiunion blinker i det fjerne, og flere med oss i Nei til EU er kritiske til at EU allerede nå skal få reguleringsansvar for energipolitikken via energibyrået, Acer, som blir et kopivedtaksbyrå for EU via ESA. Gjennomføreringen skal den såkalt uavhengige reguleringmyndigheten for energi, RME, stå for. RME tar over ansvaret som Statnett og NVE har hatt før.

Norge er en kraftnasjon der nettopp eierforholdet til og makten over kraften har vært en av Norges fremste fordeler for både industri og forbruker, og dette bekymrer meg: Er dette så ukomplisert som statsråd Søviknes vil ha det til i flere uttalelser?

Regjeringen vil innføre EUs tredje energimarkedspakke i EØS og legge Norge under Acer via overvåkningsorganet ESA.

Regjeringen vil innføre EUs tredje energimarkedspakke i EØS og legge Norge under Acer via overvåkningsorganet ESA. Energibyrået Acer griper inn i nasjonal styring og kontroll. Acer skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene, tilsvarende Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett.

Acer har som formål å lage et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal tas. Det er all mulig grunn til å frykte at Norge vil importere en europeisk strømpris og en av konsekvensene vil være at vi mister vår viktigste konkurransefordel.
Handler ikke dette rett og slett om begynnelsen på slutten av norsk eierskap til norsk energi, og begynnelsen på medlemskap i EUs energiunion? Er regjeringen villig til å drive sjansespill med forvaltningen av landets energiressurser?

I Nei til EUs kandidatundersøkelse er SV, Rødt, Senterpartiet og KrFs representanter tydelige på at de ikke ønsker at Norge skal knytte seg til EUs energibyrå. Det svarte også flere av Frps stortingsrepresentanter samt enkelte representanter i Ap.

Saken skal opp i Stortinget i mars, og om vi får flertallet på Stortinget til å forstå hvilken suverenitetsavståelse dette er, så må saken behandles via paragraf 115, som krever tre fjerdedels flertall. Ut ifra kandidatundersøkelsen har vi da blokkerende mindretall.

Nei til EU har utfordret hele organisasjonen til å kontakte stortingspolitikere for å få 85 representanter til å kreve bruk av paragraf 115. Dette må vi klare – det står om hvem som skal eie framtidas energi!

02 Ukrut eierskap kraft
Tegning: Pål Hansen, alias UKRUT.no

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyanser av EØS

22. april 2024

EØS-utredningen gjør rett i å avdramatisere konsekvensene ved å bruke vetoretten mot EU-regler.

Rådsmøtet: – Vi sier ja til folkestyre!

20. april 2024

– For mange er det veldig langt til makta i regjering og Storting. Men det er enda mye lenger til Brussel, sa Einar Frogner i åpningstalen på Nei til EUs rådsmøte.

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

Om NOU 2024:7 Norge og EØS: utvikling og erfaringer

18. april 2024

Hva sier dissensene og mindretallsmerknadene i den nye EØS-utredningen?

Folkestyret er sterkt truet av EØS-avtalen  

18. april 2024

Det viktigste for Nei til EU er folkestyret. Avgjørelsene skal tas av folkevalgte organ. Etter to EØS-utredninger denne våren er det demokratiske underskuddet i EØS for oss tydeligere og tydeligere.  

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

Fornyet debatt om EØS

17. april 2024

Se webinaret med Nei til EUs leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper direkte onsdag 24. april kl. 14:00-14:20 eller i opptak her.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

Alternativet til EØS ligger foran oss 

11. april 2024

Vårt alternativ til EØS-avtalen vil styrke folkestyret og kontrollen over kraftmarkedet, arbeidsliv, næringspolitikk, helse og miljø. 

EØS-rapporten fra Eldring-utvalget er virkelighetsfjern 

11. april 2024

Mens stadig færre støtter EØS-avtalen, og flere heller vil ha en handelsavtale, svarer ikke utredningen fra det regjeringsoppnevnte Eldring-utvalget på de viktige spørsmålene i EØS-debatten.

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.