I full spagat

Denne vinteren fører Støre-regjeringen en energipolitisk strid med uvanlig høy innsats på to fronter samtidig. Den synlige delen kjenner vi alle fra den offentlige politiske arenaen. Den viktigste skjer likevel i rettsapparatet og er på vei til Høyesterett. Det som gjør situasjonen vrien og nærmest logisk umulig for regjeringsapparatet, er at argumentene og resonnementene som benyttes på hver sin arena etter hvert har begynt å stå i full motstrid. Dette står i fare for å undergrave statens troverdighet. Skal den norske staten og regjeringsadvokaten vinne fram i Acer-saken, så forutsetter det at eksisterer nærmest vanntette skott mellom norsk offentlighet og rettsapparatet. Borgarting lagmannsretts avgjørelse i Acer-saken i desember i fjor tyder på at disse skottene eksisterer og fremdeles er forholdsvis tette.

I utgangspunktet sto regjeringsadvokaten og to skiftende regjeringer i flere år for samme grunnsyn. Alle erkjente at Norge ga fra seg nasjonal suverenitet og myndighet da Stortinget vedtok tilslutning til energibyrået Acer og EUs tredje energimarkedspakke i mars 2018. Men viktigere var det at både Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og regjeringsadvokat Fredrik Sejersted var så skjønt enige om at avståelsen av myndighet var «lite inngripende». Det gjorde at stortingsvedtaket etter deres syn ikke kom i konflikt med Grunnlovens paragraf 115. Denne paragrafen tillater suverenitetsavståelse på et «saklig begrenset område», så fremt Stortinget gir samtykke med tre fjerdedels flertall og med to tredjedeler av stortingsrepresentantene til stede.

I løpet av fjoråret begynte imidlertid regjeringsapparatets argumentasjonslinje å slå alvorlige sprekker. Nå ved inngangen til 2023 er det realiteten en avgrunn i retorikken mellom regjeringsapparatets politiske og juridiske hovedaktører.

Regjeringsadvokatens juridiske forståelse av spørsmålet har hele tida bygget på at tilslutningen til energibyrået Acer og EUs energimarkedspakke 3 samlet sett er ‘lite inngripende’ for norsk myndighetsutøvelse. Til siste slutt kjempet regjeringsadvokaten mot at det skulle være mulig å reise spørsmål om mulig grunnlovsbrudd i det norske rettsapparatet. Etter at Høyesterett i en rettshistorisk kjennelse i mars 2021 ga Nei til EU anledning til å føre Acer-saken for norsk rett, har regjeringsadvokatens forsvarslinje vært at avståelsen av suverenitet og myndighet til energibyrået Acer, kontrollorganet ESA og reguleringsmyndigheten ESA samlet sett var og har forblitt ‘lite inngripende’.

For regjeringen og statsapparatets politiske fløy har imidlertid argumentasjonen og påstandene tatt en helt annen og ganske interessant retning. Det hele startet med at strømprisene i månedsskiftet juli-august 2022 nådde nivåer som fikk olje- og energiminister Terje Lien Aasland og regjeringen til å love at det ville komme reguleringer og begrensninger på den norske krafteksporten.

Regjeringens olje- og energidepartement fikk deretter et notat fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om mulighetene for å begrense krafteksporten til utlandet. RMEs vurdering gikk kort og greit ut på at Norge ikke har anledning til å begrense krafteksporten for å sikre lavere strømpriser. Etter det ble det stille og ikke noe mer snakk om å regulere krafteksporten fra olje- og energiminister Aasland sin side. Et nytt, klart signal kom fra Sverige i løpet av høsten. Den svenske regjeringen søkte om unntak fra leveringsplikten til det europeiske energimarkedet, men fikk i et eget vedtak fra EUs energibyrå Acer nei til dette.

Nå på starten av 2023 har det kommet flere avklaringer om hvor begrenset handlingsrom Norge har for å regulere krafteksporten og få ned strømprisene innenfor rammene av Acer og EUs energimarked. Over flere måneder er det på initiativ fra blant annet SV og Senterpartiet blitt ført politiske samtaler om en bestemt toprismodell på strøm, der det settes en pris på strøm for bruk innenlands og en annen og høyere pris på strøm som eksporteres.

Fra en sentral kilde i Brussel, antakelig hjemmehørende i EU-kommisjonen, fikk NTB i forrige uke opplyst at en ‘avtale’ mellom Norge og EU vil hindre innføringen av et slikt toprissystem mellom innenlandsk og eksportrettet kraftforsyning her i landet. Kilden i Brussel bekreftet overfor NTB at det nettopp er tilslutningen til Acer og EU energimarkedspakke 3 i mars 2018 som sørger for at dette ikke vil være tillatt fra Norges side. Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) sier at hun ikke er overrasket over opplysningene fra EU. Dette er det samme svaret som regjeringen har fått fra Reguleringsmyndigheten for energimarkedet (RME) på dette spørsmålet, bekrefter hun overfor NTB (13.01.23). Dette følges også opp av olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) sjøl. Også han benytter en tilsvarende ‘EØS nekter oss’-argumentasjon for å avvise Per Olaf Lundteigen og Senterpartiets forslag om å begrense krafteksporten når fyllingsgraden i norske vannmagasiner går under normalen.  

Det vi ser er altså at regjeringens politiske arm og især Arbeiderpartiet har snudd 180 grader i forhold til hvordan både regjeringen og regjeringsadvokaten har argumentert om makten som EUs energimarked, energibyrået Acer og energimyndigheten RME har over norsk kraftpolitikk og dermed over norske strømpriser. Da Norge etter en uvanlig hard strid sluttet seg til Acer og energimarkedspakke 3 for fem år siden, argumenterte Erna Solberg og Jonas Gahr Støre innstendig og sammen om at Norge fullt ut ville beholde «suverenitet over disponeringen av våre unike energiressurser og utformingen av vår energipolitikk». Nå viser regjeringen og olje- og energiministeren kaldt og enkelt til at det er RME, Acer, EØS og Brussel som står i veien for alle mulige tiltak for å regulere krafteksporten og få ned strømprisene.

I norske domstoler kan det virke som om tida har stått stille og det ikke har kommet inn ny informasjon om hva som skjer i den virkelige verden de siste årene. Regjeringsadvokaten tviholder på at tilslutningen til energimarkedspakke 3 og Acer ikke har svekket handlefriheten og myndighetsutøvelsen til norske myndigheter i kraftpolitikken i nevneverdig grad, selv om regjeringen og olje- og energiministeren nå åpent innrømmer det motsatte. Domstolsavgjørelsene i Oslo tingrett i november 2021 og Borgarting lagmannsrett desember 2022 har så langt vist at de helst velger å støtte seg til hva staten og regjeringsadvokaten forteller dem om hva som skjer der ute i verden.  Acer-saken vil ventelig komme opp og bli endelig avgjort i Høyesterett i løpet av året.

Stort bilde i toppen: Ut av ACER-plakat ved Borgarting lagmannsrett. (Foto: Eivind Formoe)