Island og Norge: Felles uttalelse om nei til EUs energiunion

«Nei til EU og islandske Heimssyn krever at våre folkevalgte avviser forsøket på å underlegge våre land EUs energibyrå», heter det i en ny felles uttalelse.

Haraldur_Kathrine
Nyvalgt leder Haraldur Olafsson sammen med Kathrine Kleveland

Torsdag 1. mars deltok Nei til EU-leder Kathrine Kleveland på årsmøtet i den islandske EU-motstanderorganisasjonen Heimssyn.

–  Jeg hadde en superrask tur til våre nei-venner på Island for å holde innledningen «EØS-debatt og kamp mot EUs energiunion» etter Heimssyns generalforsamling. Heimssyn hadde et lederskifte fra Erna Bjarnadóttir til Haraldur Olafsson, sier Kathrine Kleveland.

– Kan vi stoppe her, og ta bilder med den masten, spurte jeg på vei fra flyplassen i Keflavik og inn til Reykjavik, og Erna Bjarnadóttir var med på notene i forkant av møtet om å beholde råderetten over energipolitikken på islandske og norske hender.

  • Under møtet ble det vedtatt en felles uttalelse fra norske Nei til EU og islandske Heimssyn. Les hele uttalelsen her:

Behold nasjonal energisuverenitet – nei til EUs energiunion

Både i Norge og Island gjøres det nå forberedelser for å innføre EUs tredje energimarkedspakke i EØS. Landene vil da bli lagt under EUs energibyrå ACER, via overvåkningsorganet ESA. I Norge er saken nå til behandling i Stortinget, og den er ventet å bli lagt frem for Alltinget i vår.

EUs energibyrå ACER har håndhevings- og vedtaksmyndighet som griper inn i nasjonal styring og kontroll. ACER skal overvåke både nasjonale reguleringsmyndigheter og systemoperatører i EU-landene. Hensikten med overvåkingen er å påse at EUs regelverk for elektrisitets- og gassmarkedet følges og gjennomføres.

EU-kommisjonens mål er å sentralisere beslutningsprosessen og overføre mer makt til ACER. I en slik situasjon er det ekstra uheldig å forplikte Norge og Island til et EU-byrå for energi.

Det skal etablere en ny Reguleringsmyndighet for energi (RME), som skal være helt uavhengig av nasjonale myndigheter. Det brukes samme system som ved avgivelse av suverenitet til EUs finanstilsyn: ACER eller EU-kommisjonen fatter sine vedtak og oversender dem til overvåkningsorganet ESA. ESA fatter samme vedtak og sender dette til  RME, som også fatter samme vedtak. Slik blir RME en kopimaskin og EUs verktøy i Norge og Island, helt fri for nasjonal politisk styring.

Morgenbladet_010318
Morgunblaðið 1. mars 2018.

ACER har som formål å lage et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal tas. Nye overføringskabler for strøm både fra Norge og Island er med på EUs prioriterte lister over prosjekter som EU vil få gjennomført. Det er all mulig grunn til å frykte at vi da vil importere en europeisk strømpris og miste en viktig konkurransefordel. ACER skal bestemme reglene for når strømmen skal flyte den ene eller andre veien gjennom eksportkablene. EU-byrået vil også bestemme hvem som skal betale ved uenighet og det er tvilsomt om vi kan stanse eksportkabler ut fra nasjonale hensyn.

Et av de sentrale unionsprosjektene for EU nå er energiunionen, med mål om energi som en ny «femte frihet» i EUs indre marked. EU-kommisjonens mål er å sentralisere beslutningsprosessen og overføre mer makt til ACER. I en slik situasjon er det ekstra uheldig å forplikte Norge og Island til et EU-byrå for energi. Det vil være å drive sjansespill med råderetten over våre nasjonale energiressurser.

Nei til EU og Heimssyn krever at våre folkevalgte avviser forsøket på å underlegge våre land EUs energibyrå. ACER-forordningen, forordningen om grensekryssende krafthandel og elmarkedsdirektivet i EUs tredje energimarkedspakke må avvises.

I fellesskap sier vi: Behold nasjonal energisuverenitet – nei til EUs energiunion!

reLATERT

Se alle arrangementer

Partienes EU/EØS-standpunkt før valget i 2025!

18. juni 2025

Se presentasjonen av Nei til EUs nye rapport med Einar Frogner og Morten Harper.

Nei til EU krever full stans i nye energiregler fra EU

13. juni 2025

Et stortingsflertall av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, KrF og MDG har i dag vedtatt innføring av fornybardirektivet, bygningsenergidirektivet og energieffektiviseringsdirektivet. Nei til EU krever nå full stans i innføring av nye energiregler fra EU.

Nei til EU mobiliserer mot energipakke 4: Stortinget må si nei til EU-direktiver!

11. juni 2025

Markering torsdag 12. juni 16.00 på Eidsvolds plass. 

Vårt vern mot elektrosjokk: Ut av EUs energiunion!

06. juni 2025

Strømpriskrisa rammer vanlige folk, industri og landbruk. Ta tilbake kontrollen!

EU-sak mot Danmark om fornybardirektivet

05. juni 2025

EU-kommisjonen setter makt bak fornybardirektivets tidsfrister og andre krav for raskere behandling av kraftutbygging. Nå har kommisjonen åpnet sak også mot Danmark.

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.