Ja til politisk styring av krafta – Ut av ACER 

Vannkrafta industrialiserte Norge. Gjennom konsesjonslovene sikret vi nasjonal kontroll. Nå trenger vi å ta krafta tilbake fra markedet.   

Analyser fra NVE og andre tilsier at høye strømpriser vil vedvare. Til skade for folk flest, industrien og den elektrifisering av samfunnet vi står foran.  

Regjeringa er handlingslamma, noe forlengingen av strømstøtta til husholdningene er et tydelig bevis på. Dette er å behandle symptomene, ikke årsakene. Det aksjoneres foran Stortinget og i det ganske land for politisk styring av strøm og strømpris. Fagforeningsfaner hentes fram og LO lokalt organiserer kampen. Ordførere protesterer. Industriledere sier de ikke kan leve med at strømmen er en vare som alle andre hvis spesielt den kraftforedlende industrien skal overleve og man skal  investere i nye arbeidsplasser. Bondeorganisasjoner advarer mot ytterligere nedlegging av gardsbruk. De høye kraftprisene truer det grønne skiftet, sysselsetting og bosetting i distrikts-Norge. 

Men verken statsminister eller olje- og energiminister signaliserer vilje til å endre kurs. Arbeiderpartiet på Stortinget mener at løsningen er økt kraftutbygging og får støtte fra Høyre. NHO vil nærmest i panikk bygge ut kraft overalt, på land og til havs. Skal strømmen fortsatt flyte fritt hjelper det lite om kraftproduksjonen øker. Strømmen vil fortsatt gå dit prisene er høyest, det vil si ut av landet. 

Når politikere og kraftbransje nå tar til orde for at Norge må bygge flere kabler og øke krafteksporten for å gjøre EU uavhengig av Russland, så snakker de mot bedre vitende. Norges kraftoverskudd kan aldri utgjøre mer enn promiller av det EU trenger for å nå dette målet. Det er ved å foredle krafta til aluminium og andre industrivarer Norge kan gi det største bidraget til å løse klimakrisa og erstatte fossil produksjon både i Europa og globalt.  Nei til EU vil jobbe for at bredden i strømprisalliansen utvides og forsterkes. Det er spesielt viktig å ivareta samarbeidet i den breie strømprisalliansen mellom tillitsvalgte i Industriaksjonen, LO lokalt og EU/EØS-motstandere. Krav om politisk styring av vannkrafta og ut av ACER må prege 1. mai-markeringene i hele landet. 

Regjeringa slår i Hurdalsplattformen fast at «…handlingsrommet i EØS-avtalen skal tas i bruk med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane».  

Dagens situasjon med ACER, energipakke 3 og RME (Reguleringsmyndigheten for Energi) har som konsekvens at slik nasjonal kontroll ikke er mulig på energiområdet. Norge må ut av ACER, EUs tredje energipakke og EUs energiunion. 

Nei til EU oppfordrer medlemmer og sympatisører til å fortsette kampen i samarbeid med Industriaksjonen, Strømprisalliansen og andre gode krefter. 

Fram til Norge er ute av EUs energiunion og krafta er tatt tilbake under demokratisk kontroll, har Nei til EU følgende krav til tiltak for økt styring av kraftprisene; 

• Krav til minstefylling i vannmagasinene. Dette forutsetter eksportbegrensning. 
• Avklare gjensidig forsyningssikkerhet med våre nordiske naboland gjennom kraftutveksling, ikke ensidig eksport.  
• Forhandlinger med Storbritannia og Tyskland om begrensing av strømeksport i NordLink og North Sea Link-kabelen, slik Statnett har gjort med Skagerrak-kabelen sammen med danske Energinet. 
• Innføre garantipris for industri og landbruk og toprissystem for husholdninger med makspris på basisforbruk. 
• Fjerne dagens avgiftssubsidiering av kryptovaluta og datasentre. 
• Ta forordningen om grensekryssende krafthandel (EF 714/2009) ut av EØS-avtalen. 

Stort bilde i toppen: Fakkeltog mot ACER og høye strømpriser 15. februar 2022. (Foto: Eivind Formoe)