Kastanjetreet, kriseberedskap og korona 

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, skriver Kathrine Kleveland i lederartikkelen i Standpunkt.

I løpet av de åtte ukene med hjemmekontor på gården i Hillestad i Holmestrand har jeg fulgt våren komme. Tuntreet vårt, et snart femti år gammelt kastanjetre, har gått fra barkvistet til store blader, og straks vil det blomstre. På åkeren forsvant først de siste snøflekkene i kantene og sist uke spirte byggåkeren. Våren når alt grønnes gir framtidstro. 

Naturen har gått sin gang og ikke brydd seg om koronaviruset, men mye annet har vært berørt. Da grensene ble stengt og samfunnet lukket ned, folk hamstret og usikkerheten rådet på alle felt i samfunnet, forsto folk at vi må være beredt på hjemmebane. Sjølforsyning og beredskap når det gjelder både mat, medisiner og annet nødvendig materiell ble dagsaktuelt. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

02 Ukrut kastanjetegning 2344
Tegning: Pål Hansen alias UKRUT.no

En av lærdommene det frigjorte Norge tok med seg etter 1945, var å bygge opp sivil beredskap og solide lagre med korn, fôr og livsnødvendigheter. En annen lærdom var at det vesle dyrkbare arealet som fins i dette landet, må utnyttes til å produsere mat. Beredskapslager for korn ble likevel nedlagt i Norge i 2003. Norge har doblet kornimporten siden tusenårsskiftet. Det er på høy på tide å ta innover seg at et internasjonalt marked med ubegrenset tilgang på mat er en utopi. 

I 1953 opprettet Stortinget Norsk medisinaldepot som fikk enerett på import, eksport og engrossalg av alle legemidler i Norge. Norsk medisinaldepot ble ofra for å få inngått EØS-avtalen i 1992. Pandemien de siste ukene har visst oss hvor sårbare vi i Norge har blitt i slike krisesituasjoner og hvor mange land i EU først og fremst prioriterer egne behov. Polen nekta eksport av håndsprit til Norge, og Kina måtte hjelpe oss med masker. EØS-avtalen sikret altså ikke fri flyt likevel. Om Norge burde hatt større lager av smittevernutstyr og egen produksjon av medisiner har naturlig nok blitt diskutert. 

Mens Norge og Europa var midt i kampen mot koronapandemien, godkjente et flertall på Stortinget en ny EU-forordning som flere fageksperter advarer mot fordi Norge må kjøpe tester fra kommersielle aktører i stedet for å lage tester selv.

Norge etablerte seg raskt blant de landene som testet flest pasienter per innbygger. Vi får via EØS-avtalen et regelverk presset gjennom som ikke er tilpasset norsk virkelighet. Det er uholdbart at vi i Norge fratas mulighetene for å lage egne tester ved en eventuell ny pandemi.  

Regjeringens krisepakker til næringslivet holdt på å bli utsatt fordi det måtte godkjennes av EØS-tilsynet ESA. Norge må spørre ESA om lov, og en tillatelse blir bare gitt hvis ESA finner dekning i EU-rammeverket. Regjeringa hadde sørget for at kompensasjonsordninga holdt seg innenfor EUs midlertidige kriserammeverk. Likevel våget den ikke å åpne søknadsportalen på tidspunktet som var varslet fordi portalen ikke var formelt godkjent av ESA. Norge er fortsatt prisgitt hva Brussel og ESA måtte finne på. I denne akutte situasjonen var vi mer enn noen gang avhengig av nasjonal handlefrihet.   

Når det gjelder beredskap, er Nei til EU en beredskapsorganisasjon i kampen mot EU-medlemskap. I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller mot norsk medlemskap i EU. Og de fleste nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør. 

I Italia viste en meningsmåling noen uker inn i koronakrisen at 49 prosent av italienerne ønsket seg ut av EU, mens 51 prosent vil bli. Da Italia etterspurte smittevernutstyr fra de andre EU-landene fikk de nei, og det ble Kina som sendte utstyr først. Det tok tid før EU kom på banen, og fremdeles er ikke de økonomiske støtteordningene ferdig utformet. Italia har vært hardt rammet, og et norsk sykehusteam har også bistått underveis.  

Krisesituasjonen har vist viktigheten av nasjonal råderett og sjølforsyning, og jeg er glad at flertallet i Norge fortsatt ser at et Norge utenfor EU er det beste! 

Standpunkt 2-2020

Denne lederartikkelen har stått på trykk i Standpunkt 2-2020.

reLATERT

Se alle arrangementer

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.

ESAs angrep på arbeidslivet

03. sep. 2020

Det seriøse arbeidslivets viktigste bestemmelse angripes av EU og ESA.

EUs klimapolitikk og konsekvensene den har for Norge

31. aug. 2020

Fører EU en ambisiøs klimapolitikk? Er et norsk EU-medlemskap bra for klima? Ville vi kuttet mer utslipp uten EØS-avtalen? En ny klimarapport fra Nei til EU gir svar.

La ikke EU svekke genteknologiloven

21. aug. 2020

Norge har en rekke ganger avvist utsetting av GMO-er selv om de er godkjent i EU. Nå foreslår regjeringen endringer i genteknologiloven som vil strupe igjen unntaksmulighetene i EØS.

EØS, gagner ordninga Norge?

14. aug. 2020

EØS var klar i 1992. Ettersom ei folkeavstemming skulle si nei til medlemskap, skulle Norge være sikra tilgang til det indre markedet for de varene som handelsavtalen vår ikke omhandla. EØS ble betrakta som en handelsavtale til tross for at den bygger på EUs fire friheter om fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og varer.

Skyggeboksing om jernbanepolitikk  

14. aug. 2020

Valgkampen om jernbanepolitikken kan bli avlyst allerede i høst.

Tvilsom EØS-agenda

03. aug. 2020

Tankesmia Agenda hevder at EØS-avtalens mange skadevirkninger kan nøytraliseres, bare politikerne er frampå og utnytter handlingsrommet. Hadde det bare vært så enkelt.

KrF må ta foreldreansvar for EØS-avtala!

28. juli 2020

Om ikkje partiet skal miste truverd, må KrF stå opp og kjempe for suverenitetsvernet og intensjonane som ligg bak EØS-avtala.