Eurokorpset er brukt av EU og NATO i Afghanistan og andre steder. Men korpset er ennå langt ifra å være en egentlig EU-hær. Bildet er fra 2013.
Foto: Claude Truong-Ngoc,

Katastrofen i Afghanistan skal sette fart på EU-hæren

«Utenriksminister» Josep Borrell vil bruke fadesen i Afghanistan til å få fart på Europahæren.

Politikere på begge sider av Atlanteren har behov for å vaske hendene etter det forsmedelige nederlaget.

Kritikken har haglet mot USA etter den kaotiske tilbaketrekkinga fra Afghanistan, der de allierte europeiske statene ble tatt på senga. De var helt prisgitt amerikanernes beslutninger. «Til sjuende og sist ble spørsmålet om når og hvordan vi skulle ut, avgjort i Washington», skrev Borrell i en kronikk i New York Times. Han hevder at nederlaget i Afghanistan er et vendepunkt for EU.

Istedenfor å ta medansvar for nederlaget, ser Borrell sitt snitt til å skifte fokus.

«Som europeere må vi bruke denne krisa til å lære å samarbeide bedre og styrke vår strategiske autonomi. Som europeere må vi også være i stand til å handle på egen hånd», sier Borrell med tydelig adresse til avhengigheten av USA i et intervju med den italienske avisa Corriere della sera.

Nytt strategisk kompass

Unionens nye Strategiske kompass er under utvikling. Gradvis stakes kursen ut. Det er varslet forslag om opprettelse av et permanent europeisk brannkorps med en inngangsstyrke på 5000 mann. «EU må være i stand til å intervenere for å forsvare våre interesser når amerikanerne ikke ønsker å involvere seg», forklarer Borrell, som viser til at de eksisterende mindre stridsgruppene (Battle Groups), der Norge har deltatt i flere år, aldri har blitt mobilisert.

Borrell har full oppbakning fra president Macrons høyre hånd i EU-kommisjonen, kommissær for Det indre markedet, Thierry Breton. Forbundskansler Angela Merkel skal ifølge Politico imidlertid ha virket perpleks da en journalist spurte henne hva hun syntes om utenrikssjefens forslag om å opprette en hurtiginnsatsstyrke på 50.000 soldater. – Det kjenner jeg ikke til, sa Merkel og henvendte seg til EU-president Charles Michel: – Gjør du? Hun fikk ikke noe svar. Den tyske opinionen er generelt skeptisk til militære eventyr utenlands, noe Merkel er seg bevisst nå i innspurten til Forbundsdagsvalget.

14 EU-land stiller seg foreløpig velvillige til ideen. Den portugisiske forsvarsministeren João Gomes Cravinho sa nylig til Politico at tida er kommet for europeerne å bli «voksne» og stå på egne bein. I slike baner tenkes det nå i svært mange hovedsteder i Europa. Også den finske presidenten Sauli Niinistö er blant dem som etterlyser et EU med sterkere muskler i internasjonale konfliktsoner.

Sverige og Tsjekkia avventende

Borrell la fram sine ideer på møtet mellom EUs forsvarsministre i Slovenia 3. september. Men land som Tsjekkia og Sverige er foreløpig lunkne. Forsvarsminister Peter Hultqvist (S)sier till TT at mange spørsmål gjenstår og at det foreløpig er «en tanke som er sådd». Forsiktigheten kan skyldes at stadig flere spør seg om den svenske alliansefriheten er reell og at det nærmer seg et Riksdagsvalg.

Spørsmålet kommer opp på nytt når forsvarsministrene møtes seinere i høst. En av problemstillingene som seiler opp, er om det skal være mulig å iverksette felles militære EU-operasjoner med kvalifisert flertall. Enn så lenge er det krav om enstemmighet. For å få lunkne medlemsstater med på noe slikt, kan det bli aktuelt å åpne for at bare de «villige» statene bidrar militært, men at styrken opererer som en offisiell EU-styrke.

Rammeverket for forsvarspakten PESCO bygger på et tilsvarende prinsipp, der presset for å delta for fullt gradvis øker. I starten besto PESCO av 23 medlemsland, nå er det bare Malta og Danmark som ikke er med av de 27.

Pengene fins allerede, det er bare den politiske viljen til å gå videre det står på. Den såkalte Europeiske fredsreserven (European Peace Facility) er et fond ved siden av EU-budsjettet på rundt 50 milliarder kroner. Det står til disposisjon for militære operasjoner som kommer inn under den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Hvem skal lade kanonene?

Brannkorpset Eurocorps har eksistert siden 1992 og brukes i fellesoperasjoner. Korpsets tusen soldater har fem deltakerland og står til disposisjon for både EU og NATO. I realiteten er korpset en fransk-tysk etterlevning fra Vestunionen som i 2017 fikk status som kampgruppe for EU, og i 2018 som kampgruppe for NATO. Det har aldri blitt mer enn kimen til en virkelig EU-hær.

En ny «koalisjon av villige»?

Allerede i 1999, etter krigene på Balkan, bestemte EU seg for å opprette en hær på 60.000 mann. Det ble aldri mer enn en papirtiger – inntil planene fikk kjøtt på beina i 2016 i og med EUs nye globale strategi. Forsvarspakten PESCO og forsvarsfondet EDF er de mest håndfaste resultatene. Med disse prosjektene er kanonstillingene etablert. Det gjenstår å lade kanonene og bestemme hvem som er øverstkommanderende befal.

Norge deltar som ikke-medlemsland fullt ut i forsvarsfondet. Det skjedde etter at stortingsflertallet i sommer ga sin tilslutning til å gjøre EU-forordningen om fondet til del av EØS-avtalen. Vedtaket ble gjort til tross for at våre EØS-partnere Island og Liechtenstein har betakket seg for å delta eller bidra til fondet.

En EU-hær vil med nødvendighet bli en realitet, om nødvendig ved at de store statene i første omgang går i spissen som «en koalisjon av villige». Det er ikke en påstand fra norske EU-motstandere, men en vurdering som kommer blant annet fra statssekretær Giorgio Mulè i det italienske forsvarsdepartementet.

Bare de mest naive kan tro at en større europeisk innsatsstyrke kunne ha avverget katastrofen i Afghanistan. EU har med sine militære oppdrag i Mali og Niger allerede havnet i ei hengemyr som minner om det som skjedde i Afghanistan. Operasjonene møter ikke bare motstand fra jihadister. Franske og europeiske tropper er også forhatt av de lokale innbyggerne de skal «bistå».

Ikke desto mindre kan vi forvente at fadesen til USA og NATO vil bli utnyttet også her til lands – i nye forsøk på å binde Norge enda tettere opp til EUs prosjekt for en slag- og handlekraftig militærunion.


Stort bilde i toppen: Eurokorpset er brukt av EU og NATO i Afghanistan og andre steder. Men korpset er ennå langt ifra å være en egentlig EU-hær. Bildet er fra 2013. Foto: Claude Truong-Ngoc, (CC BY-SA 3.0 https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=24380146)

reLATERT

Se alle arrangementer

Naturens nei

01. juli 2024

EUs nye femårsstrategi viser hvorfor miljøargumentene mot EU er styrket siden 1994.

Høyresving i EU-parlamentet

21. juni 2024

EU-parlamentsvalget 2024 og hva det kan bety for EUs politikk de neste årene.

Parlament uten stemmer

17. juni 2024

Hva er legitimiteten til EU-parlamentet som folkevalgt forsamling når halvparten av velgerne ikke stemmer?

EU-borgerne vendte ryggen til EU-valget 

10. juni 2024

Deltagelsen i valget til EU-parlamentet ble igjen svært lavt. Nesten halvparten av velgerne unnlot å bruke stemmeretten. 

Venter framgang for ytre høyre-partier

05. juni 2024

Den danske Folkebevægelsen mod EU venter at ytre høyre vil gå kraftig fram i EU-parlamentsvalget 6.–9. juni, i en valgkamp som har handlet mest om forsvars- og sikkerhetspolitikk.  

Foran valget til EU-parlamentet

31. mai 2024

Hvilken rolle spiller EU-parlamentet, og hva er forventningene til valget sett fra Danmark? Se webinaret onsdag 5. juni klokka 11.00 her!

Byrået for demokrati

21. mai 2024

Tanken om å styrke folkestyret i Europa gjennom enda et byråkratisk organ har mange motsetninger.

Farvel, Paris

07. mai 2024

EUs nye kuttpolitikk stanser klimatiltak og baner vei for Marine Le Pen.

EUs usolidariske asyl- og migrasjonspakt

03. mai 2024

I en tid med menneskerettighetsbrudd, krig og klimakrise. Er dette virkelig tidspunktet hvor EU skal gjøre det enda vanskeligere å søke asyl?

Norsk sikkerhet og det norske fredsarbeidet ivaretas best utenfor EU 

29. april 2024

Utenfor EU har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser. På den måten kan vi jobbe mot folkemord og for sivilbefolkningens interesser. 

Sikkerhetspolitikk på 15 minutter

08. april 2024

På 15 minutter vil Heming Olaussen, medlem av Nei til EUs folkestyreutvalg, forklare hvorfor Norges sikkerhet best ivaretas utenfor EU, og uten tettere tilknytning til EUs militærunion.

Kan EU erstatte Nato?

03. april 2024

En europeisk forsvarsgaranti er lite annet enn en ønskedrøm på ja-sida.