Eurokorpset er brukt av EU og NATO i Afghanistan og andre steder. Men korpset er ennå langt ifra å være en egentlig EU-hær. Bildet er fra 2013.
Foto: Claude Truong-Ngoc,

Katastrofen i Afghanistan skal sette fart på EU-hæren

«Utenriksminister» Josep Borrell vil bruke fadesen i Afghanistan til å få fart på Europahæren.

Politikere på begge sider av Atlanteren har behov for å vaske hendene etter det forsmedelige nederlaget.

Kritikken har haglet mot USA etter den kaotiske tilbaketrekkinga fra Afghanistan, der de allierte europeiske statene ble tatt på senga. De var helt prisgitt amerikanernes beslutninger. «Til sjuende og sist ble spørsmålet om når og hvordan vi skulle ut, avgjort i Washington», skrev Borrell i en kronikk i New York Times. Han hevder at nederlaget i Afghanistan er et vendepunkt for EU.

Istedenfor å ta medansvar for nederlaget, ser Borrell sitt snitt til å skifte fokus.

«Som europeere må vi bruke denne krisa til å lære å samarbeide bedre og styrke vår strategiske autonomi. Som europeere må vi også være i stand til å handle på egen hånd», sier Borrell med tydelig adresse til avhengigheten av USA i et intervju med den italienske avisa Corriere della sera.

Nytt strategisk kompass

Unionens nye Strategiske kompass er under utvikling. Gradvis stakes kursen ut. Det er varslet forslag om opprettelse av et permanent europeisk brannkorps med en inngangsstyrke på 5000 mann. «EU må være i stand til å intervenere for å forsvare våre interesser når amerikanerne ikke ønsker å involvere seg», forklarer Borrell, som viser til at de eksisterende mindre stridsgruppene (Battle Groups), der Norge har deltatt i flere år, aldri har blitt mobilisert.

Borrell har full oppbakning fra president Macrons høyre hånd i EU-kommisjonen, kommissær for Det indre markedet, Thierry Breton. Forbundskansler Angela Merkel skal ifølge Politico imidlertid ha virket perpleks da en journalist spurte henne hva hun syntes om utenrikssjefens forslag om å opprette en hurtiginnsatsstyrke på 50.000 soldater. – Det kjenner jeg ikke til, sa Merkel og henvendte seg til EU-president Charles Michel: – Gjør du? Hun fikk ikke noe svar. Den tyske opinionen er generelt skeptisk til militære eventyr utenlands, noe Merkel er seg bevisst nå i innspurten til Forbundsdagsvalget.

14 EU-land stiller seg foreløpig velvillige til ideen. Den portugisiske forsvarsministeren João Gomes Cravinho sa nylig til Politico at tida er kommet for europeerne å bli «voksne» og stå på egne bein. I slike baner tenkes det nå i svært mange hovedsteder i Europa. Også den finske presidenten Sauli Niinistö er blant dem som etterlyser et EU med sterkere muskler i internasjonale konfliktsoner.

Sverige og Tsjekkia avventende

Borrell la fram sine ideer på møtet mellom EUs forsvarsministre i Slovenia 3. september. Men land som Tsjekkia og Sverige er foreløpig lunkne. Forsvarsminister Peter Hultqvist (S)sier till TT at mange spørsmål gjenstår og at det foreløpig er «en tanke som er sådd». Forsiktigheten kan skyldes at stadig flere spør seg om den svenske alliansefriheten er reell og at det nærmer seg et Riksdagsvalg.

Spørsmålet kommer opp på nytt når forsvarsministrene møtes seinere i høst. En av problemstillingene som seiler opp, er om det skal være mulig å iverksette felles militære EU-operasjoner med kvalifisert flertall. Enn så lenge er det krav om enstemmighet. For å få lunkne medlemsstater med på noe slikt, kan det bli aktuelt å åpne for at bare de «villige» statene bidrar militært, men at styrken opererer som en offisiell EU-styrke.

Rammeverket for forsvarspakten PESCO bygger på et tilsvarende prinsipp, der presset for å delta for fullt gradvis øker. I starten besto PESCO av 23 medlemsland, nå er det bare Malta og Danmark som ikke er med av de 27.

Pengene fins allerede, det er bare den politiske viljen til å gå videre det står på. Den såkalte Europeiske fredsreserven (European Peace Facility) er et fond ved siden av EU-budsjettet på rundt 50 milliarder kroner. Det står til disposisjon for militære operasjoner som kommer inn under den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken.

Hvem skal lade kanonene?

Brannkorpset Eurocorps har eksistert siden 1992 og brukes i fellesoperasjoner. Korpsets tusen soldater har fem deltakerland og står til disposisjon for både EU og NATO. I realiteten er korpset en fransk-tysk etterlevning fra Vestunionen som i 2017 fikk status som kampgruppe for EU, og i 2018 som kampgruppe for NATO. Det har aldri blitt mer enn kimen til en virkelig EU-hær.

En ny «koalisjon av villige»?

Allerede i 1999, etter krigene på Balkan, bestemte EU seg for å opprette en hær på 60.000 mann. Det ble aldri mer enn en papirtiger – inntil planene fikk kjøtt på beina i 2016 i og med EUs nye globale strategi. Forsvarspakten PESCO og forsvarsfondet EDF er de mest håndfaste resultatene. Med disse prosjektene er kanonstillingene etablert. Det gjenstår å lade kanonene og bestemme hvem som er øverstkommanderende befal.

Norge deltar som ikke-medlemsland fullt ut i forsvarsfondet. Det skjedde etter at stortingsflertallet i sommer ga sin tilslutning til å gjøre EU-forordningen om fondet til del av EØS-avtalen. Vedtaket ble gjort til tross for at våre EØS-partnere Island og Liechtenstein har betakket seg for å delta eller bidra til fondet.

En EU-hær vil med nødvendighet bli en realitet, om nødvendig ved at de store statene i første omgang går i spissen som «en koalisjon av villige». Det er ikke en påstand fra norske EU-motstandere, men en vurdering som kommer blant annet fra statssekretær Giorgio Mulè i det italienske forsvarsdepartementet.

Bare de mest naive kan tro at en større europeisk innsatsstyrke kunne ha avverget katastrofen i Afghanistan. EU har med sine militære oppdrag i Mali og Niger allerede havnet i ei hengemyr som minner om det som skjedde i Afghanistan. Operasjonene møter ikke bare motstand fra jihadister. Franske og europeiske tropper er også forhatt av de lokale innbyggerne de skal «bistå».

Ikke desto mindre kan vi forvente at fadesen til USA og NATO vil bli utnyttet også her til lands – i nye forsøk på å binde Norge enda tettere opp til EUs prosjekt for en slag- og handlekraftig militærunion.


Stort bilde i toppen: Eurokorpset er brukt av EU og NATO i Afghanistan og andre steder. Men korpset er ennå langt ifra å være en egentlig EU-hær. Bildet er fra 2013. Foto: Claude Truong-Ngoc, (CC BY-SA 3.0 https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=24380146)

reLATERT

Se alle arrangementer

Grønn pakt i fare

14. mars 2024

Det er ikke klimamålene, men metodene bak dem som gjør at EUs grønne skifte kjører seg fast.

EU-politikere vil ha tilgang til folkets sparepenger

28. feb. 2024

Pengebingen tømmes fort i EU. Sentrale franske og tyske politikere vil derfor ha lettere tilgang til pensjonsmidler og sparepenger som tilhører vanlige europeere.

Union og utopia

28. feb. 2024

Hva kunne vært mulig med et ganske annet politisk flertall i EU?

Del 8 Sikkerhetspolitikk, Norge og EU/EØS

12. feb. 2024

Sikkerhetspolitikk er en problemstilling som ikke direkte berører EØS-avtalen, ettersom den ikke omfatter EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Men som vi vil vise i det følgende, er det blitt en mer og mer aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU, til en viss grad også koplet til EØS.

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Brussel skviser hardere

18. des. 2023

Hvem vil høste politisk gevinst om EU finner fram igjen skjemaene sine for økonomisk innstramming?

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

​​​​​​​Tatt av Wilders

12. des. 2023

EUs Green Deal blåser over ende av hard høyre-vind og dramatiske feilvurderinger.

Euro skaper uro

09. nov. 2023

Dyrtida slår kraftig inn i europeiske husstander. Dette merkes også i Norge. I tillegg til høye priser på energi og mat kommer hyppige renteøkninger. Mye av prisveksten er importert. Ville det hjelpe å bytte ut krona med euroen?

Uvisst om utvidelse av unionen

08. nov. 2023

Sverige og Finland brukte fem år på prosessen med å bli EU-medlem, og ingen har gjort det raskere. Tyrkia har vært kandidatland i snart 25 år. Hva er utsiktene for et snarlig EU-medlemskap for Ukraina?

Vett 2 2023 Dyrtid for demokratiet

07. nov. 2023

Kan EU utvide unionen både i dybden og bredden?

Europeisering uten union

30. okt. 2023

Utvidelse av EU med nye medlemsland åpner en følsom debatt om EUs institusjoner, finansiering og politikk.