Fra forsiden til rapporten "Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter", Kommunekonsult rapport 1/2023.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

Rapporten er utarbeidet av Fanny Voldnes, statsautorisert revisor og spesialrådgiver i Fagforbundet og Kommunekonsult, på oppdrag fra Nei til EU. Beskrivelser, analyser og konklusjoner står fullt ut for Kommunekonsult AS sin regning. Formålet med rapporten er å bidra til en opplyst diskusjonen i den aktuelle debatten om strøm, strømpriser og eierskap til vannkraftverk.

Sammendrag

Strømforsyning er både del av den samfunnskritiske infrastrukturen i Norge og et viktig velferdsgode for oss som innbyggere. Etter hvert som kraftbransjen er blitt liberalisert og i hovedsak styres på markedsmessige vilkår, har økte strømpriser gitt betydelige utfordringer. For kommuner er en viktig konsekvens at strømutgiftene har økt. Samtidig har også mange kommuner fått betydelige merinntekter som følge av salg av konsesjonskraft og/eller utbytte fra aksjer som kommunen eier i vannkraftselskap. Merinntektene var så store i 2022 at regjeringen vedtok en omfordeling av noe av inntekten i revidert nasjonalbudsjett i mai 2023, slik at flere kommuner kan nyte godt av den. Behovet for slik årlig omfordeling vil fortsette med det prisregimet for strøm som vi har i dag, med mindre en del av slike inntekter tas inn i det nye inntektsfordelingssystemet for kommuner som regjeringen har varslet presentasjon av i begynnelsen av 2024. Et alternativ for å skape mer forutsigbarhet for kommunene er å ende prisregimet. Det vil i så fall også komme innbyggere og næringsliv direkte til gode.

Den juridiske organiseringen av vannkraftverkene er komplisert. Det typiske er at kommuner som har solgt sine kraftverk nå bare er vanlige investorer i selskaper som eier vannkraftverk, og stilltiende mottar utbytte fra selskapet og eventuelt inntekter fra salg av konsesjonskraft. Svært mange av vannkraftverkene har flere eiere. Situasjoner som da kraftverket på Braskereidfoss brøt sammen under vannmassene i stormen «Hans» reiser flere spørsmål. Et slikt spørsmål er om kommuner og lokalpolitikere bør ha større innflytelse på vannkraftverket i kommunen. Slik vannkraftverkselskapene er organisert juridisk i dag, er det vanskelig å finne offentlig tilgjengelig dokumentasjon på hvem som er eier av kraftverket og dermed har ansvaret for oppfølgingen av det. Spørsmålet er om handlingsrommet i EØS-avtalen, som ble understreket da Stortinget vedtok EUs tredje energipakke i mars 2018, åpner for å vurdere om eierskapet til vannkraftverk er organisert på en hensiktsmessig måte når det gjelder til muligheten til politisk styring og kontroll.

Stort bilde i toppen: Fra forsiden til rapporten "Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter", Kommunekonsult rapport 1/2023.

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.