Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.
Rapporten er utarbeidet av Fanny Voldnes, statsautorisert revisor og spesialrådgiver i Fagforbundet og Kommunekonsult, på oppdrag fra Nei til EU. Beskrivelser, analyser og konklusjoner står fullt ut for Kommunekonsult AS sin regning. Formålet med rapporten er å bidra til en opplyst diskusjonen i den aktuelle debatten om strøm, strømpriser og eierskap til vannkraftverk.
Sammendrag
Strømforsyning er både del av den samfunnskritiske infrastrukturen i Norge og et viktig velferdsgode for oss som innbyggere. Etter hvert som kraftbransjen er blitt liberalisert og i hovedsak styres på markedsmessige vilkår, har økte strømpriser gitt betydelige utfordringer. For kommuner er en viktig konsekvens at strømutgiftene har økt. Samtidig har også mange kommuner fått betydelige merinntekter som følge av salg av konsesjonskraft og/eller utbytte fra aksjer som kommunen eier i vannkraftselskap. Merinntektene var så store i 2022 at regjeringen vedtok en omfordeling av noe av inntekten i revidert nasjonalbudsjett i mai 2023, slik at flere kommuner kan nyte godt av den. Behovet for slik årlig omfordeling vil fortsette med det prisregimet for strøm som vi har i dag, med mindre en del av slike inntekter tas inn i det nye inntektsfordelingssystemet for kommuner som regjeringen har varslet presentasjon av i begynnelsen av 2024. Et alternativ for å skape mer forutsigbarhet for kommunene er å ende prisregimet. Det vil i så fall også komme innbyggere og næringsliv direkte til gode.
Den juridiske organiseringen av vannkraftverkene er komplisert. Det typiske er at kommuner som har solgt sine kraftverk nå bare er vanlige investorer i selskaper som eier vannkraftverk, og stilltiende mottar utbytte fra selskapet og eventuelt inntekter fra salg av konsesjonskraft. Svært mange av vannkraftverkene har flere eiere. Situasjoner som da kraftverket på Braskereidfoss brøt sammen under vannmassene i stormen «Hans» reiser flere spørsmål. Et slikt spørsmål er om kommuner og lokalpolitikere bør ha større innflytelse på vannkraftverket i kommunen. Slik vannkraftverkselskapene er organisert juridisk i dag, er det vanskelig å finne offentlig tilgjengelig dokumentasjon på hvem som er eier av kraftverket og dermed har ansvaret for oppfølgingen av det. Spørsmålet er om handlingsrommet i EØS-avtalen, som ble understreket da Stortinget vedtok EUs tredje energipakke i mars 2018, åpner for å vurdere om eierskapet til vannkraftverk er organisert på en hensiktsmessig måte når det gjelder til muligheten til politisk styring og kontroll.
- Kjøp rapporten i papirutgave (24 sider)
- Last ned rapporten (pdf)
Stort bilde i toppen: Fra forsiden til rapporten "Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter", Kommunekonsult rapport 1/2023.
