Fra forsiden til rapporten "Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter", Kommunekonsult rapport 1/2023.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

Rapporten er utarbeidet av Fanny Voldnes, statsautorisert revisor og spesialrådgiver i Fagforbundet og Kommunekonsult, på oppdrag fra Nei til EU. Beskrivelser, analyser og konklusjoner står fullt ut for Kommunekonsult AS sin regning. Formålet med rapporten er å bidra til en opplyst diskusjonen i den aktuelle debatten om strøm, strømpriser og eierskap til vannkraftverk.

Sammendrag

Strømforsyning er både del av den samfunnskritiske infrastrukturen i Norge og et viktig velferdsgode for oss som innbyggere. Etter hvert som kraftbransjen er blitt liberalisert og i hovedsak styres på markedsmessige vilkår, har økte strømpriser gitt betydelige utfordringer. For kommuner er en viktig konsekvens at strømutgiftene har økt. Samtidig har også mange kommuner fått betydelige merinntekter som følge av salg av konsesjonskraft og/eller utbytte fra aksjer som kommunen eier i vannkraftselskap. Merinntektene var så store i 2022 at regjeringen vedtok en omfordeling av noe av inntekten i revidert nasjonalbudsjett i mai 2023, slik at flere kommuner kan nyte godt av den. Behovet for slik årlig omfordeling vil fortsette med det prisregimet for strøm som vi har i dag, med mindre en del av slike inntekter tas inn i det nye inntektsfordelingssystemet for kommuner som regjeringen har varslet presentasjon av i begynnelsen av 2024. Et alternativ for å skape mer forutsigbarhet for kommunene er å ende prisregimet. Det vil i så fall også komme innbyggere og næringsliv direkte til gode.

Den juridiske organiseringen av vannkraftverkene er komplisert. Det typiske er at kommuner som har solgt sine kraftverk nå bare er vanlige investorer i selskaper som eier vannkraftverk, og stilltiende mottar utbytte fra selskapet og eventuelt inntekter fra salg av konsesjonskraft. Svært mange av vannkraftverkene har flere eiere. Situasjoner som da kraftverket på Braskereidfoss brøt sammen under vannmassene i stormen «Hans» reiser flere spørsmål. Et slikt spørsmål er om kommuner og lokalpolitikere bør ha større innflytelse på vannkraftverket i kommunen. Slik vannkraftverkselskapene er organisert juridisk i dag, er det vanskelig å finne offentlig tilgjengelig dokumentasjon på hvem som er eier av kraftverket og dermed har ansvaret for oppfølgingen av det. Spørsmålet er om handlingsrommet i EØS-avtalen, som ble understreket da Stortinget vedtok EUs tredje energipakke i mars 2018, åpner for å vurdere om eierskapet til vannkraftverk er organisert på en hensiktsmessig måte når det gjelder til muligheten til politisk styring og kontroll.

Stort bilde i toppen: Fra forsiden til rapporten "Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter", Kommunekonsult rapport 1/2023.

reLATERT

Se alle arrangementer

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Nei, NRK. Nei til EUs ACER-søksmål handler ikke om å «sabotere EØS-avtalen»

14. sep. 2023

Når NRK omsider nevner søksmålet Nei til EU har reist mot staten, velger Nyhetsmorgen å gi en forvrengt og feilaktig framstilling av hva saken dreier seg om.

Acer kan stå for fall

11. sep. 2023

Uavhengig av tausheten til NRK og riksmedia er det skrevet rettshistorie i Høyesterett denne uka.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

07. sep. 2023

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

- En historisk og rettshistorisk sak

05. sep. 2023

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

ACER-saken er i gang i Høyesterett

05. sep. 2023

Nå har Høyesterett startet sin behandling av Nei til EUs anke i ACER-saken. Følg saken direkte her.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?

Se ACER-saken direkte! 

01. sep. 2023

Høyesterett har besluttet å strømme behandlingen av anken i Nei til EUs ACER-sak. Det vil si at du kan følge saken direkte på video. 

ACER-saken i Høyesterett 5. september 

29. aug. 2023

Høyesterett starter tirsdag 5. september behandlingen av ACER-søksmålet. Saken vil bli behandlet av Høyesterett i plenum.