ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).

- Konsekvensene av ACER har blitt undervurdert

- ACER-saken berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for både befolkning og næringsliv, anførte Nei til EUs advokater når rettssaken startet i Oslo tingrett.

Oslo tingrett startet mandag 1. november behandlingen av ACER-søksmålet. Første dag i retten var viet innledningsforedraget fra Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen. Nei til EU-leder Roy Pedersen var også i retten som partsrepresentant. Retten er satt med fagdommer Helen Andenæs Sekulic og to meddommere.

Kjell Brygfjeld innledet med å peke på at saken har en enda større aktualitet enn man kunne påregne da stevningen ble levert høsten 2018.

- Det er en situasjon med høye og ustabile strømpriser for befolkning og industri. Utenlandskabler med påkobling til EUs energimarked er en vesentlig del av bakteppet. Dette er en sak som berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for samfunnsutviklingen, fortalte Brygfjeld. Han la til:

- Saken gjelder grunnleggende spørsmål i vår statsskikk - avgivelse av suverenitet og Grunnlovens mindretallsvern.

«Fem om dagen»

Nei til EU mener avståelsen av norsk suverenitet til EUs energibyrå ACER og EØS-tilsynet ESA er mer enn «lite inngripende» slik at saken burde vært behandlet etter Grunnlovens § 115, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall. Stortingsflertallet vedtok i mars 2018 innføring av EUs tredje energipakke etter §26.2 som bare krever alminnelig flertall. Nei til EUs påstand i saken er at Stortingets samtykke innebar godkjenning av elementer av myndighetsoverføring som ikke kan godkjennes etter Grunnloven § 26.2.

Med henvisning til Høyesteretts uttalelser i betenkningen om EUs fjerde jernbanepakke om kumulasjon, anførte Brygfjeld at den saklige og tette sammenhengen som er mellom Energipakke 3, utdypningen av pakken gjennom flere nye kommisjonsforordninger og Energipakke 4 tilsier at det er denne samlede suverenitetsavståelsen som skal vurdere.

- EØS-avtalens dynamiske karakter taler også for at retten bør ta hensyn til en slik kumulasjon. Over 12 000 er regelverk tatt inn i EØS. Uttrykket fem om dagen er blitt brukt, altså fem regelverk per møtedag i Stortinget. Man kan stille spørsmål om dette har en god helsemessig virkning for det norske samfunnet. Overføringen av myndighet skjer bitvis, og spørsmålet er om retten på et eller annet tidspunkt bør si at nok er nok, uttalte Brygfjeld i retten.

Tingretten011121A
Nei til EU-leder Roy Pedersen er klar for lange dager i retten sammen med advokatene Bent Endresen og Kjell Brygfjeld. (Foto: Nei til EU.)

ACERs inngripende myndighet

Advokaten gjennomgikk også den myndighet ACER har i ACER-forordningen, elektrisitetsforordningen og elmarkedsdirektivet. Det gjelder blant annet å vedta individuelle beslutninger om tekniske spørsmål, å vedta vilkår og betingelser for adgang til grenseoverskridende infrastruktur, avgjøre kostnadsfordeling mellom landene i grenseoverskridende prosjekter, samt treffe vedtak om løsning av uenigheter om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering.

- Stortinget har undervurdert de samfunnsmessige konsekvensene av dette regelverket, de har undervurdert hvor inngripende den overførte myndigheten er for det norske samfunnet, oppsummerte Brygfjeld.

- Langt over grensen

Advokatmakker Bent Endresen påpekte at det ikke er omtvistet at saken innebærer avståelse av suverenitet. Tvisten dreier seg om dette er mer enn lite inngripende.

- Vår anførsel er at Energipakke 3 er langt over grensen for lite inngripende myndighetsoverføring, fastslo Endresen.

EUs grønnbok for energi ble trukket frem, med sine visjoner for en energiunion, et integrert europeisk system der energien flyter fritt. Her er det et mål å integrere Norge fullt ut i markedet. – Strømmen skal flyte fritt og prisen være tilnærmet lik i hele markedet. Norsk industri skal ikke ha en fordel av billig kraft, påpekte Endresen.

Advokaten anførte videre at EUs utvikling av byråer med beslutningsmyndighet går utover de opprinnelige rammene for EØS-avtalen, og ACER er et slik overnasjonalt EU-byrå. Myndighetsutøvelsen skjer ved at vedtakene fra ACER blir kopiert av ESA og gjort gjeldende for Norge. ESA skal fatte vedtak som er likt eller likelydende vedtak fra ACER. Vedtaket går videre til Reguleringsmyndigheten for energi RME, som ikke kan overstyres av norske nasjonale myndigheter.

- Prosessen er at ACER skriver vedtak som så igjen vedtas av ESA og går videre til RME for gjennomføring. Dette er en kopimaskin-konstruksjon der ACERs vedtak i realiteten føres inn i norsk rett, oppsummerte Endresen.

Påstanden er styrket

Roy Pedersen mener første dag i retten viser at Nei til EUs sak har sterke argumenter:

- Våre advokater gjør en solid jobb. Høye strømpriser og jojopriser, sammen med at EU-kommisjonen og ACER får økt innflytelse med nye forordninger og direktiver, styrker vår påstand om at ACER og EUs energiunion er mer enn lite inngripende, sier Nei til EU-lederen.

Saken pågår hele uken, med siste dag i retten fredag 5. november. Onsdag morgen holder Pedersen Nei til EUs partsforklaring, og utover denne dagen vil en rekke vitner belyse ulike sider ved saken, blant annet sammenhengen mellom påkoblingen til EUs energiunion og høyere strømpris i Norge.

Stort bilde i toppen: ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.