ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).

- Konsekvensene av ACER har blitt undervurdert

- ACER-saken berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for både befolkning og næringsliv, anførte Nei til EUs advokater når rettssaken startet i Oslo tingrett.

Oslo tingrett startet mandag 1. november behandlingen av ACER-søksmålet. Første dag i retten var viet innledningsforedraget fra Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen. Nei til EU-leder Roy Pedersen var også i retten som partsrepresentant. Retten er satt med fagdommer Helen Andenæs Sekulic og to meddommere.

Kjell Brygfjeld innledet med å peke på at saken har en enda større aktualitet enn man kunne påregne da stevningen ble levert høsten 2018.

- Det er en situasjon med høye og ustabile strømpriser for befolkning og industri. Utenlandskabler med påkobling til EUs energimarked er en vesentlig del av bakteppet. Dette er en sak som berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for samfunnsutviklingen, fortalte Brygfjeld. Han la til:

- Saken gjelder grunnleggende spørsmål i vår statsskikk - avgivelse av suverenitet og Grunnlovens mindretallsvern.

«Fem om dagen»

Nei til EU mener avståelsen av norsk suverenitet til EUs energibyrå ACER og EØS-tilsynet ESA er mer enn «lite inngripende» slik at saken burde vært behandlet etter Grunnlovens § 115, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall. Stortingsflertallet vedtok i mars 2018 innføring av EUs tredje energipakke etter §26.2 som bare krever alminnelig flertall. Nei til EUs påstand i saken er at Stortingets samtykke innebar godkjenning av elementer av myndighetsoverføring som ikke kan godkjennes etter Grunnloven § 26.2.

Med henvisning til Høyesteretts uttalelser i betenkningen om EUs fjerde jernbanepakke om kumulasjon, anførte Brygfjeld at den saklige og tette sammenhengen som er mellom Energipakke 3, utdypningen av pakken gjennom flere nye kommisjonsforordninger og Energipakke 4 tilsier at det er denne samlede suverenitetsavståelsen som skal vurdere.

- EØS-avtalens dynamiske karakter taler også for at retten bør ta hensyn til en slik kumulasjon. Over 12 000 er regelverk tatt inn i EØS. Uttrykket fem om dagen er blitt brukt, altså fem regelverk per møtedag i Stortinget. Man kan stille spørsmål om dette har en god helsemessig virkning for det norske samfunnet. Overføringen av myndighet skjer bitvis, og spørsmålet er om retten på et eller annet tidspunkt bør si at nok er nok, uttalte Brygfjeld i retten.

Tingretten011121A
Nei til EU-leder Roy Pedersen er klar for lange dager i retten sammen med advokatene Bent Endresen og Kjell Brygfjeld. (Foto: Nei til EU.)

ACERs inngripende myndighet

Advokaten gjennomgikk også den myndighet ACER har i ACER-forordningen, elektrisitetsforordningen og elmarkedsdirektivet. Det gjelder blant annet å vedta individuelle beslutninger om tekniske spørsmål, å vedta vilkår og betingelser for adgang til grenseoverskridende infrastruktur, avgjøre kostnadsfordeling mellom landene i grenseoverskridende prosjekter, samt treffe vedtak om løsning av uenigheter om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering.

- Stortinget har undervurdert de samfunnsmessige konsekvensene av dette regelverket, de har undervurdert hvor inngripende den overførte myndigheten er for det norske samfunnet, oppsummerte Brygfjeld.

- Langt over grensen

Advokatmakker Bent Endresen påpekte at det ikke er omtvistet at saken innebærer avståelse av suverenitet. Tvisten dreier seg om dette er mer enn lite inngripende.

- Vår anførsel er at Energipakke 3 er langt over grensen for lite inngripende myndighetsoverføring, fastslo Endresen.

EUs grønnbok for energi ble trukket frem, med sine visjoner for en energiunion, et integrert europeisk system der energien flyter fritt. Her er det et mål å integrere Norge fullt ut i markedet. – Strømmen skal flyte fritt og prisen være tilnærmet lik i hele markedet. Norsk industri skal ikke ha en fordel av billig kraft, påpekte Endresen.

Advokaten anførte videre at EUs utvikling av byråer med beslutningsmyndighet går utover de opprinnelige rammene for EØS-avtalen, og ACER er et slik overnasjonalt EU-byrå. Myndighetsutøvelsen skjer ved at vedtakene fra ACER blir kopiert av ESA og gjort gjeldende for Norge. ESA skal fatte vedtak som er likt eller likelydende vedtak fra ACER. Vedtaket går videre til Reguleringsmyndigheten for energi RME, som ikke kan overstyres av norske nasjonale myndigheter.

- Prosessen er at ACER skriver vedtak som så igjen vedtas av ESA og går videre til RME for gjennomføring. Dette er en kopimaskin-konstruksjon der ACERs vedtak i realiteten føres inn i norsk rett, oppsummerte Endresen.

Påstanden er styrket

Roy Pedersen mener første dag i retten viser at Nei til EUs sak har sterke argumenter:

- Våre advokater gjør en solid jobb. Høye strømpriser og jojopriser, sammen med at EU-kommisjonen og ACER får økt innflytelse med nye forordninger og direktiver, styrker vår påstand om at ACER og EUs energiunion er mer enn lite inngripende, sier Nei til EU-lederen.

Saken pågår hele uken, med siste dag i retten fredag 5. november. Onsdag morgen holder Pedersen Nei til EUs partsforklaring, og utover denne dagen vil en rekke vitner belyse ulike sider ved saken, blant annet sammenhengen mellom påkoblingen til EUs energiunion og høyere strømpris i Norge.

Stort bilde i toppen: ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?

En verden utenfor EØS

05. sep. 2024

NHOs avvisning av alternativer til EØS-avtalen minner om skremslene deres før folkeavstemningen i 1994 om at 100 000 norske arbeidsplasser ville gå tapt ved et nei til EU-medlemskap. Skremsler som raskt ble gjort til skamme.

Dommernes drømmer

01. sep. 2024

Efta-domstolen vil ha flere dommere og mer myndighet, men avdekker indirekte en nøkkel for å åpne handlingsrommet i EØS-avtalen.

Energidepartementet har et forklaringsproblem

27. aug. 2024

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt, skriver Einar Frogner og Ole Kristian Setnes i Nei til EU.

Norge går i minus overfor EU

22. aug. 2024

Ifølge NHO tjener Norge enormt på EØS-avtalen, men i handelsbalansen er det EU som går i pluss.

Nei til EUs høringsuttalelse om EØS-utredningen

12. aug. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om EØS-utredningen (NOU 2024:7)   

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Er demokrati mer enn bare kakepynt?

06. aug. 2024

«Alle» er enige i at EØS-avtalen gir Norge et betydelig demokratisk underskudd. Men hensynet til økonomiske verdier synes langt viktigere enn verdien av demokratiet.

Når naturen taper

30. juli 2024

EUs nye lov om naturrestaurering oppfyller ikke de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen fra Montreal.