ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).

- Konsekvensene av ACER har blitt undervurdert

- ACER-saken berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for både befolkning og næringsliv, anførte Nei til EUs advokater når rettssaken startet i Oslo tingrett.

Oslo tingrett startet mandag 1. november behandlingen av ACER-søksmålet. Første dag i retten var viet innledningsforedraget fra Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen. Nei til EU-leder Roy Pedersen var også i retten som partsrepresentant. Retten er satt med fagdommer Helen Andenæs Sekulic og to meddommere.

Kjell Brygfjeld innledet med å peke på at saken har en enda større aktualitet enn man kunne påregne da stevningen ble levert høsten 2018.

- Det er en situasjon med høye og ustabile strømpriser for befolkning og industri. Utenlandskabler med påkobling til EUs energimarked er en vesentlig del av bakteppet. Dette er en sak som berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for samfunnsutviklingen, fortalte Brygfjeld. Han la til:

- Saken gjelder grunnleggende spørsmål i vår statsskikk - avgivelse av suverenitet og Grunnlovens mindretallsvern.

«Fem om dagen»

Nei til EU mener avståelsen av norsk suverenitet til EUs energibyrå ACER og EØS-tilsynet ESA er mer enn «lite inngripende» slik at saken burde vært behandlet etter Grunnlovens § 115, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall. Stortingsflertallet vedtok i mars 2018 innføring av EUs tredje energipakke etter §26.2 som bare krever alminnelig flertall. Nei til EUs påstand i saken er at Stortingets samtykke innebar godkjenning av elementer av myndighetsoverføring som ikke kan godkjennes etter Grunnloven § 26.2.

Med henvisning til Høyesteretts uttalelser i betenkningen om EUs fjerde jernbanepakke om kumulasjon, anførte Brygfjeld at den saklige og tette sammenhengen som er mellom Energipakke 3, utdypningen av pakken gjennom flere nye kommisjonsforordninger og Energipakke 4 tilsier at det er denne samlede suverenitetsavståelsen som skal vurdere.

- EØS-avtalens dynamiske karakter taler også for at retten bør ta hensyn til en slik kumulasjon. Over 12 000 er regelverk tatt inn i EØS. Uttrykket fem om dagen er blitt brukt, altså fem regelverk per møtedag i Stortinget. Man kan stille spørsmål om dette har en god helsemessig virkning for det norske samfunnet. Overføringen av myndighet skjer bitvis, og spørsmålet er om retten på et eller annet tidspunkt bør si at nok er nok, uttalte Brygfjeld i retten.

Tingretten011121A
Nei til EU-leder Roy Pedersen er klar for lange dager i retten sammen med advokatene Bent Endresen og Kjell Brygfjeld. (Foto: Nei til EU.)

ACERs inngripende myndighet

Advokaten gjennomgikk også den myndighet ACER har i ACER-forordningen, elektrisitetsforordningen og elmarkedsdirektivet. Det gjelder blant annet å vedta individuelle beslutninger om tekniske spørsmål, å vedta vilkår og betingelser for adgang til grenseoverskridende infrastruktur, avgjøre kostnadsfordeling mellom landene i grenseoverskridende prosjekter, samt treffe vedtak om løsning av uenigheter om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering.

- Stortinget har undervurdert de samfunnsmessige konsekvensene av dette regelverket, de har undervurdert hvor inngripende den overførte myndigheten er for det norske samfunnet, oppsummerte Brygfjeld.

- Langt over grensen

Advokatmakker Bent Endresen påpekte at det ikke er omtvistet at saken innebærer avståelse av suverenitet. Tvisten dreier seg om dette er mer enn lite inngripende.

- Vår anførsel er at Energipakke 3 er langt over grensen for lite inngripende myndighetsoverføring, fastslo Endresen.

EUs grønnbok for energi ble trukket frem, med sine visjoner for en energiunion, et integrert europeisk system der energien flyter fritt. Her er det et mål å integrere Norge fullt ut i markedet. – Strømmen skal flyte fritt og prisen være tilnærmet lik i hele markedet. Norsk industri skal ikke ha en fordel av billig kraft, påpekte Endresen.

Advokaten anførte videre at EUs utvikling av byråer med beslutningsmyndighet går utover de opprinnelige rammene for EØS-avtalen, og ACER er et slik overnasjonalt EU-byrå. Myndighetsutøvelsen skjer ved at vedtakene fra ACER blir kopiert av ESA og gjort gjeldende for Norge. ESA skal fatte vedtak som er likt eller likelydende vedtak fra ACER. Vedtaket går videre til Reguleringsmyndigheten for energi RME, som ikke kan overstyres av norske nasjonale myndigheter.

- Prosessen er at ACER skriver vedtak som så igjen vedtas av ESA og går videre til RME for gjennomføring. Dette er en kopimaskin-konstruksjon der ACERs vedtak i realiteten føres inn i norsk rett, oppsummerte Endresen.

Påstanden er styrket

Roy Pedersen mener første dag i retten viser at Nei til EUs sak har sterke argumenter:

- Våre advokater gjør en solid jobb. Høye strømpriser og jojopriser, sammen med at EU-kommisjonen og ACER får økt innflytelse med nye forordninger og direktiver, styrker vår påstand om at ACER og EUs energiunion er mer enn lite inngripende, sier Nei til EU-lederen.

Saken pågår hele uken, med siste dag i retten fredag 5. november. Onsdag morgen holder Pedersen Nei til EUs partsforklaring, og utover denne dagen vil en rekke vitner belyse ulike sider ved saken, blant annet sammenhengen mellom påkoblingen til EUs energiunion og høyere strømpris i Norge.

Stort bilde i toppen: ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).

reLATERT

Se alle arrangementer

Togrøveri kan avverges ved å endre Jernbaneloven

29. sep. 2022

Ett år etter at EUs fjerde jernbanepakke ble manøvrert inn i EØS-avtalen nøler regjeringa fremdeles med å kreve varige unntak fra konkurransekravene.

Energien i EU-kampen

12. sep. 2022

50 år etter at ja-siden skremte om industridød ved et nei til EU, kan EUs energiunion knekke industrien.

Strømpriskrisa kan gi finanskrise

08. sep. 2022

En av de absurde følgene av strømpriskrisa er at styrtrike kraftprodusenter og strømselskaper kan gå overende og utløse ei ny finanskrise.

Landbruk er ikke industri

06. sep. 2022

​​​​​​​Nei til EU mener Norge ikke kan akseptere noen videre utglidning av EØS-avtalen inn på landbruksområdet. Egen landbrukspolitikk og tollvern har vært avgjørende for en matproduksjon over hele landet.

Energipolitisk maskerade

06. sep. 2022

Kanskje til og med EØS-tilsynet Esa ville se gjennom fingrene med at de folkevalgte tar tilbake politisk styring framfor markedstvang, iallfall på kort sikt?

Ta styring med strømmen – ut av ACER 

06. sep. 2022

Nei til EU krever at regjeringen bruker vetoretten i EØS-avtalen mot EUs fjerde energimarkedspakke. Uttalelse fra Nei til EUs styremøte 27. august 2022.

Energiunionen brister 

05. sep. 2022

Det var lyden av EUs energimarked som punkterte vi fikk på direkten denne uka. 

Svindel er en del av EU-pakka, Tomasgard   

01. sep. 2022

Nyhetsoppslagene om den tiårige kraftavtalen mellom Statkraft og Deutsche Bahn, der Statkraft selger «grønn norsk strøm» til 30 ø/kWh levert fra nærmeste tyske kullkraftverk, har sjokkert mange i sommervarmen.  

Opprop og demo 19. september

29. aug. 2022

Vårt krav: Ta kontroll over vannkrafta

ACER-anken til lagmannsretten

26. aug. 2022

Borgarting lagmannsrett starter behandlingen av ACER-søksmålet 31. oktober. Nei til EU har meldt inn en rekke nye dokumenter og vitner i saken.

Vern mot høye energipriser er ikke legitimt formål i EØS-retten

24. aug. 2022

Dette slår Reguleringsmyndigheten for energi (RME) fast i sin hasteutredning for Olje- og energidepartementet.

Språkbruken viser en beklagelig uvilje mot en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge

23. aug. 2022

Storbritannia har styrket sin handelsbalanse overfor EU, både for varer og tjenester.