ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).

- Konsekvensene av ACER har blitt undervurdert

- ACER-saken berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for både befolkning og næringsliv, anførte Nei til EUs advokater når rettssaken startet i Oslo tingrett.

Oslo tingrett startet mandag 1. november behandlingen av ACER-søksmålet. Første dag i retten var viet innledningsforedraget fra Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen. Nei til EU-leder Roy Pedersen var også i retten som partsrepresentant. Retten er satt med fagdommer Helen Andenæs Sekulic og to meddommere.

Kjell Brygfjeld innledet med å peke på at saken har en enda større aktualitet enn man kunne påregne da stevningen ble levert høsten 2018.

- Det er en situasjon med høye og ustabile strømpriser for befolkning og industri. Utenlandskabler med påkobling til EUs energimarked er en vesentlig del av bakteppet. Dette er en sak som berører helt grunnleggende samfunnsmessige interesser - vår energiforsyning - og kan være av svært stor betydning for samfunnsutviklingen, fortalte Brygfjeld. Han la til:

- Saken gjelder grunnleggende spørsmål i vår statsskikk - avgivelse av suverenitet og Grunnlovens mindretallsvern.

«Fem om dagen»

Nei til EU mener avståelsen av norsk suverenitet til EUs energibyrå ACER og EØS-tilsynet ESA er mer enn «lite inngripende» slik at saken burde vært behandlet etter Grunnlovens § 115, som blant annet krever et kvalifisert tre fjerdedels flertall. Stortingsflertallet vedtok i mars 2018 innføring av EUs tredje energipakke etter §26.2 som bare krever alminnelig flertall. Nei til EUs påstand i saken er at Stortingets samtykke innebar godkjenning av elementer av myndighetsoverføring som ikke kan godkjennes etter Grunnloven § 26.2.

Med henvisning til Høyesteretts uttalelser i betenkningen om EUs fjerde jernbanepakke om kumulasjon, anførte Brygfjeld at den saklige og tette sammenhengen som er mellom Energipakke 3, utdypningen av pakken gjennom flere nye kommisjonsforordninger og Energipakke 4 tilsier at det er denne samlede suverenitetsavståelsen som skal vurdere.

- EØS-avtalens dynamiske karakter taler også for at retten bør ta hensyn til en slik kumulasjon. Over 12 000 er regelverk tatt inn i EØS. Uttrykket fem om dagen er blitt brukt, altså fem regelverk per møtedag i Stortinget. Man kan stille spørsmål om dette har en god helsemessig virkning for det norske samfunnet. Overføringen av myndighet skjer bitvis, og spørsmålet er om retten på et eller annet tidspunkt bør si at nok er nok, uttalte Brygfjeld i retten.

Tingretten011121A
Nei til EU-leder Roy Pedersen er klar for lange dager i retten sammen med advokatene Bent Endresen og Kjell Brygfjeld. (Foto: Nei til EU.)

ACERs inngripende myndighet

Advokaten gjennomgikk også den myndighet ACER har i ACER-forordningen, elektrisitetsforordningen og elmarkedsdirektivet. Det gjelder blant annet å vedta individuelle beslutninger om tekniske spørsmål, å vedta vilkår og betingelser for adgang til grenseoverskridende infrastruktur, avgjøre kostnadsfordeling mellom landene i grenseoverskridende prosjekter, samt treffe vedtak om løsning av uenigheter om kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering.

- Stortinget har undervurdert de samfunnsmessige konsekvensene av dette regelverket, de har undervurdert hvor inngripende den overførte myndigheten er for det norske samfunnet, oppsummerte Brygfjeld.

- Langt over grensen

Advokatmakker Bent Endresen påpekte at det ikke er omtvistet at saken innebærer avståelse av suverenitet. Tvisten dreier seg om dette er mer enn lite inngripende.

- Vår anførsel er at Energipakke 3 er langt over grensen for lite inngripende myndighetsoverføring, fastslo Endresen.

EUs grønnbok for energi ble trukket frem, med sine visjoner for en energiunion, et integrert europeisk system der energien flyter fritt. Her er det et mål å integrere Norge fullt ut i markedet. – Strømmen skal flyte fritt og prisen være tilnærmet lik i hele markedet. Norsk industri skal ikke ha en fordel av billig kraft, påpekte Endresen.

Advokaten anførte videre at EUs utvikling av byråer med beslutningsmyndighet går utover de opprinnelige rammene for EØS-avtalen, og ACER er et slik overnasjonalt EU-byrå. Myndighetsutøvelsen skjer ved at vedtakene fra ACER blir kopiert av ESA og gjort gjeldende for Norge. ESA skal fatte vedtak som er likt eller likelydende vedtak fra ACER. Vedtaket går videre til Reguleringsmyndigheten for energi RME, som ikke kan overstyres av norske nasjonale myndigheter.

- Prosessen er at ACER skriver vedtak som så igjen vedtas av ESA og går videre til RME for gjennomføring. Dette er en kopimaskin-konstruksjon der ACERs vedtak i realiteten føres inn i norsk rett, oppsummerte Endresen.

Påstanden er styrket

Roy Pedersen mener første dag i retten viser at Nei til EUs sak har sterke argumenter:

- Våre advokater gjør en solid jobb. Høye strømpriser og jojopriser, sammen med at EU-kommisjonen og ACER får økt innflytelse med nye forordninger og direktiver, styrker vår påstand om at ACER og EUs energiunion er mer enn lite inngripende, sier Nei til EU-lederen.

Saken pågår hele uken, med siste dag i retten fredag 5. november. Onsdag morgen holder Pedersen Nei til EUs partsforklaring, og utover denne dagen vil en rekke vitner belyse ulike sider ved saken, blant annet sammenhengen mellom påkoblingen til EUs energiunion og høyere strømpris i Norge.

Stort bilde i toppen: ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Forutsigbarheten som forsvant

19. juni 2024

Line Eldring og Olav Slettebø fra EØS-utredningen avfeier empiri som motsier eller nyanserer deres egne konklusjoner som «anekdotisk».

Einar Frogner hilset Bondetinget

13. juni 2024

– Vi skal kjempe sammen med dere for folkestyret. Derfor sier vi ja til folkestyre og nei til EU, sa Einar Frogner i hilsenen til Bondelagets årsmøte.

– Vi er tøffe

08. juni 2024

Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.  

EØS-utredningens slagside

05. juni 2024

De sentrale studiene EØS-utredningen viser til, omhandler ikke de siste ti-tolv årene, der EU har sakket akterut i økonomisk utvikling i forhold til flere andre deler av verden.

Vett 1 2024 30 år med EØS

28. mai 2024

Konsekvenser for folkestyre, arbeidsliv, klima og næringsliv. Alternativer til EØS-avtalen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Økonomi og næringsliv

26. mai 2024

EØS-avtalen begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk. Gir avtalen forutsigbarhet for norsk næringsliv?

Handel og samarbeid med EU uten EØS

26. mai 2024

Hva skjer dersom EØS-avtalen sies opp?

Har EØS gitt gevinst?

26. mai 2024

Eldring-utvalget overser at norsk fastlandsindustri har fått et økende underskudd mot EU gjennom tiårene med EØS-avtalen.

Flere ønsker en handelsavtale enn EØS

26. mai 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen. Et klart flertall mener EU har for mye makt i Norge.