LO-kongressens alternativ til EØS

«Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler.» Dette ble vedtatt enstemmig på de to siste LO-kongressene, den i 2013 og den i 2017.

Dette kravet om at tariffavtaler og faglige rettigheter skal ha forrang framfor EUs markedsfriheter, er ikke noe særnorsk krav. Kravet fremmes også med økende styrke innad i EU.

Et overveldende flertall i EU-parlamentet vedtok i oktober 2008 at EUs markedsfriheter ikke skal være overordna grunnleggende rettigheter som retten til å inngå tariffavtaler og til å gå til arbeidskonflikt. Vedtaket kom etter at EU-domstolen med en serie dommer i 2007–08 slo fast det motsatte: at faglige rettigheter må vike hvis de kolliderer mot markedsfrihetene.

ETUC (Euro-LO) har fra 2009 gang på gang, men forgjeves, krevd at en juridisk forpliktende sosialprotokoll må knyttes til EU-traktaten der kjernen er: «Ingen ting i traktatene, verken økonomiske friheter eller konkurranse­regler, skal ha prioritet over grunnleggende sosiale rettigheter og sosiale framskritt. I tilfelle av konflikt skal grunnleggende sosiale rettigheter ha fortrinnsrett.»

Med vedtakene sine i 2013 og 2017 krevde LO-kongressen derfor det samme som Euro-LO og flertallet i EU-parlamentet har krevd.

Da Stortinget godkjente EØS-avtalen i oktober 1992, ble det vedtatt en egen EØS-lov som fastlegger hva EØS er og hvordan EØS-avtalen forplikter Norge. I EØS-loven står det i paragraf en at EØS-avtalens hoveddel «skal gjelde som norsk lov». Norske lover og forskrifter som er i strid med avtalens hoveddel, må vekk eller endres slik at de ikke lenger er i strid med EU-regler.

Dette følges opp i EØS-lovens paragraf to: «Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov.»

Forrangen LO har bedt om på de to siste kongressene, går på tvers av det EU ønsker av oss med EØS-avtalen. | Dag Seierstad, Standpunkt 3–2019

Den forrangen LO har bedt om på de to siste kongressene, går dermed helt på tvers av det EU ønsker av oss med EØS-avtalen. EØS-avtalen er bygd på at Norge skal ha samme regelverk som EU for alt som angår det EU kaller sitt «indre marked». Det omfatter først og fremst EUs regelverk for den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, EUs konkurranseregler og etableringsretten – i praksis alt som regulerer forhold innen arbeids- og produksjonslivet.

«Samme regelverk» betyr at når EU vedtar nye regler – eller endrer tidligere regler – må vi endre våre regler likedan. Det er denne underkastelsen under EU som har provosert store deler av norsk fagbevegelse.

Den forrangen som enstemmige LO-kongresser vil gi nasjonale lover og tariffavtaler, er det ingen EU-land som har. Da Roma-traktaten ble inngått i 1957, vågde riktignok ikke regjeringssjefene å traktatfeste at enhver EU-lov skyver til side alle nasjonale lover som den er i strid med.

EU-domstolen fastslo dette for at EU-traktatens grunnleggende mål om «en stadig tettere union» skulle kunne virkeliggjøres.

Det EU forventer av EØS, er at EUs regelverk for arbeidslivet skal ha forrang framfor norske lover og tariffavtaler. LO-kongressene ville det motsatte – de ville ha et EØS der norske lover for arbeidslivet og inngåtte tariffavtaler skal ha forrang framfor EU-regler. Det ene prinsippet utelukker det andre.

Det LO-kongressene i 2013 og 2017 har krevd, er at Norge går ut av det rettssystemet som EU og EØS er bygd opp på. Da må EØS-loven endres på de mest prinsipielle punktene. Det ville være et langt skritt i retning av den «handels- og samarbeidsavtalen» som Nei til EU og andre EØS-kritiske miljøer har sett for seg som «alternativ til EØS-avtalen».

I EU har det lange utsikter å få endra EU-regler som rammer folks rettigheter i arbeidslivet. I Norge kan vi bli kvitt underkastelsen under EU ved at Stortinget – med ett års varsel – vedtar å melde Norge ut av EØS.

Stort bilde: LO-kongressen i 2017. Hans-Kristian Gabrielsen takker for tilliten som ny LO-leder. Foto: Sandra Skillingsås, LO

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.