LO-kongressens alternativ til EØS

«Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler.» Dette ble vedtatt enstemmig på de to siste LO-kongressene, den i 2013 og den i 2017.

Dette kravet om at tariffavtaler og faglige rettigheter skal ha forrang framfor EUs markedsfriheter, er ikke noe særnorsk krav. Kravet fremmes også med økende styrke innad i EU.

Et overveldende flertall i EU-parlamentet vedtok i oktober 2008 at EUs markedsfriheter ikke skal være overordna grunnleggende rettigheter som retten til å inngå tariffavtaler og til å gå til arbeidskonflikt. Vedtaket kom etter at EU-domstolen med en serie dommer i 2007–08 slo fast det motsatte: at faglige rettigheter må vike hvis de kolliderer mot markedsfrihetene.

ETUC (Euro-LO) har fra 2009 gang på gang, men forgjeves, krevd at en juridisk forpliktende sosialprotokoll må knyttes til EU-traktaten der kjernen er: «Ingen ting i traktatene, verken økonomiske friheter eller konkurranse­regler, skal ha prioritet over grunnleggende sosiale rettigheter og sosiale framskritt. I tilfelle av konflikt skal grunnleggende sosiale rettigheter ha fortrinnsrett.»

Med vedtakene sine i 2013 og 2017 krevde LO-kongressen derfor det samme som Euro-LO og flertallet i EU-parlamentet har krevd.

Da Stortinget godkjente EØS-avtalen i oktober 1992, ble det vedtatt en egen EØS-lov som fastlegger hva EØS er og hvordan EØS-avtalen forplikter Norge. I EØS-loven står det i paragraf en at EØS-avtalens hoveddel «skal gjelde som norsk lov». Norske lover og forskrifter som er i strid med avtalens hoveddel, må vekk eller endres slik at de ikke lenger er i strid med EU-regler.

Dette følges opp i EØS-lovens paragraf to: «Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov.»

Forrangen LO har bedt om på de to siste kongressene, går på tvers av det EU ønsker av oss med EØS-avtalen. | Dag Seierstad, Standpunkt 3–2019

Den forrangen LO har bedt om på de to siste kongressene, går dermed helt på tvers av det EU ønsker av oss med EØS-avtalen. EØS-avtalen er bygd på at Norge skal ha samme regelverk som EU for alt som angår det EU kaller sitt «indre marked». Det omfatter først og fremst EUs regelverk for den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, EUs konkurranseregler og etableringsretten – i praksis alt som regulerer forhold innen arbeids- og produksjonslivet.

«Samme regelverk» betyr at når EU vedtar nye regler – eller endrer tidligere regler – må vi endre våre regler likedan. Det er denne underkastelsen under EU som har provosert store deler av norsk fagbevegelse.

Den forrangen som enstemmige LO-kongresser vil gi nasjonale lover og tariffavtaler, er det ingen EU-land som har. Da Roma-traktaten ble inngått i 1957, vågde riktignok ikke regjeringssjefene å traktatfeste at enhver EU-lov skyver til side alle nasjonale lover som den er i strid med.

EU-domstolen fastslo dette for at EU-traktatens grunnleggende mål om «en stadig tettere union» skulle kunne virkeliggjøres.

Det EU forventer av EØS, er at EUs regelverk for arbeidslivet skal ha forrang framfor norske lover og tariffavtaler. LO-kongressene ville det motsatte – de ville ha et EØS der norske lover for arbeidslivet og inngåtte tariffavtaler skal ha forrang framfor EU-regler. Det ene prinsippet utelukker det andre.

Det LO-kongressene i 2013 og 2017 har krevd, er at Norge går ut av det rettssystemet som EU og EØS er bygd opp på. Da må EØS-loven endres på de mest prinsipielle punktene. Det ville være et langt skritt i retning av den «handels- og samarbeidsavtalen» som Nei til EU og andre EØS-kritiske miljøer har sett for seg som «alternativ til EØS-avtalen».

I EU har det lange utsikter å få endra EU-regler som rammer folks rettigheter i arbeidslivet. I Norge kan vi bli kvitt underkastelsen under EU ved at Stortinget – med ett års varsel – vedtar å melde Norge ut av EØS.

Stort bilde: LO-kongressen i 2017. Hans-Kristian Gabrielsen takker for tilliten som ny LO-leder. Foto: Sandra Skillingsås, LO

reLATERT

Se alle arrangementer

ACER-anken er levert

08. nov. 2019

- NAV-skandalen viser behovet for rettslig prøving av hvordan EØS-regler gjennomføres i Norge, påpekes det i Nei til EUs anke i ACER-søksmålet. Nei til EU mener Oslo tingrett har tatt feil på en rekke punkter da søksmålet ble avvist.

Krogstad ville ikke ta stilling

08. nov. 2019

Etter et landsmøte der EØS-avtalen dominerte fra begynnelse til slutt, så gir det ikke mening å vise til tidligere vedtak.

NAV-skandalen utfordrer EØS-lojaliteten

07. nov. 2019

NAV-skandalen handler mer om arbeidslinja enn om trygdeeksport. Mest av alt handler den om at læren om nasjonalt manøvreringsrom innenfor EØS-regelverket, har fått et alvorlig skudd for baugen.

ACER-søksmålet er nødvendig

04. nov. 2019

Det er overraskende at Aftenposten ikke ser noe «klanderverdig» ved at den ene statlige myndigheten ukritisk kopierer den andre. Oslo tingrett har hentet sin begrunnelse fra regjeringsadvokatens disposisjon uten at rettens egne vurderinger kommer tilstrekkelig til syne.

EØS-debatt? – Skal bli!

28. okt. 2019

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

EØS bestemmer

25. okt. 2019

Ny pamflett fra De Facto. Hvordan EØS-avtalen overstyrer arbeidslivslovgivning, tariffavtaler, jernbane og energipolitikk.

Lar EU innrede handlingsrommet

24. okt. 2019

For utenriksminister Ine Eriksen Søreide handler norsk europapolitikk om å anmode kokkene i Brussel om å bruke litt mindre krydder i maten, men høflig sluke hele retten når den først står på bordet.

Fellesforbundet er ikke lenger et Ja til EØS-forbund

24. okt. 2019

Det er ikke uventet at EØS-motstandere og EØS-tilhengere har forskjellig syn på vedtakene på Fellesforbundets landsmøte.

Brexit på biblioteket

24. okt. 2019

Brexit – Hva vil Storbritannias veivalg si for EU, Norge og EØS-avtalen? Det var spørsmålet på et godt besøkt møte i Kristiansand.

Domstolen kopierer staten

21. okt. 2019

Nei til EU ble nektet å saksøke staten for å avgi suverenitet til Acer. Domstolens kjennelse er avskrift fra regjeringsadvokatens notater, mener Nei til EUs advokater.

– Derfor anker vi

18. okt. 2019

Oslo tingrett har avvist Nei til EUs ACER-søksmål, men Nei til EU anker avgjørelsen til lagmannsretten. Vi trenger fortsatt økonomiske bidrag for føre saken videre.

Vi sto han av, og vi står på fortsatt

18. okt. 2019

Vi sto han av i 1994, og Nei til EU står stadig på videre mot EU-medlemskap og EUs påvirkning, skriver Kathrine Kleveland.