Mellem tar seg friheter

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

Europabevegelsens generalsekretær Fredrik Mellem vil ha et mektig EU som kan hamle opp med stormakter som USA, Russland og Kina. Han skremmer med at lille Norge, som «B-medlemmer i EU», kan komme til å bli overlatt til sin egen dystre skjebne. («EUs fire friheter er DINE fire friheter», FF 5.6.2019.)

EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region. Det betyr en mektig eksportbasert europeisk storindustri som gradvis trenger større militære muskler. Som sosialdemokrat tar Mellem seg store friheter når han hevder at den europeiske storkapitalens fire friheter egentlig er dine og mine friheter. Han gjør ingen unntak for den frie flyten av kapital og arbeidskraft. Tvert om. Etableringsfriheten «skaper frihet for menneskene i Norge», altså for folk flest.

– Friheten til å jobbe hvor som helst i Europa er frivillig tvang for den enkelte bygningsarbeideren eller langtransportsjåføren

Med få unntak kan vi hevde at friheten til å jobbe hvor som helst i Europa ikke er en frihet for den enkelte langtransportsjåføren eller bygningsarbeideren og hans familie. For ham er det frivillig tvang å flytte hjemmefra for å underby sin arbeidskraft der den er etterspurt. Friheten er forbeholdt storbedrifter, entreprenører og bemanningsbyråer som kan etablere seg hvor de vil og når de vil.

Utenlandskeide hjørnesteinsbedrifter i Norge kan være vel og bra, medaljens bakside er at det er minst like enkelt for industrieiere å flytte investeringer ut av Norge. Jøtul i Fredrikstad er et ferskt eksempel på det siste. Jøtul flytter virksomheten til Polen til tross for at både Norge og Polen er del av det samme indre markedet som angivelig skal sikre norske arbeidsplasser.

Myten om EØS som universalresepten for adgang til EU-markedet skal vi la ligge her. Den er nettopp en myte, det europeiske markedet ligger vidåpent for våre eksportnæringer med eller uten EØS-avtalen. Det som gjerne underslås er at EU er vel så mye til skade og bekymring for norsk eksport, som det motsatte. Som stor handelsblokk blir EU stadig mer direkte involvert i handelskrigene som nesten daglig trappes opp, spesielt mellom trekløveret USA, Kina og EU. Å tilhøre en av disse handelsblokkene er snarere en garanti for å bli utsatt for tollmurer og sanksjonstiltak i en stadig mer konfliktfylt verden, selv fra ens egne partnere. Den nordamerikanske «EØS-avtalen» NAFTA har for eksempel ikke reddet Mexico fra å bli utsatt for Donald Trumps tolltrusler.

EU-markedet er og blir viktig, men den potensielle veksten for norsk eksport ligger utenfor Europa. Kina, Indonesia, Sør-Korea, Russland er slike markeder. Gjennom EFTA og bilaterale avtaler har Norge tollfri markedsadgang til flere av disse folkerike statene. I 2013 var Russland Norges viktigste marked for eksport av sjømat. Det gjaldt særlig for laks og ørret, men også sild. Fordi EØS-Norge ikke våget annet enn å hekte seg på EUs sanksjoner, svarte Russland i 2014 med et importforbud mot norsk sjømat. Mellem tar seg nye friheter når han fremstiller dette som om Norge ble «skaltet og valtet med» fordi vi ikke er EU-medlem, mens sannheten er at de russiske mottiltakene rettet seg mot matvarer fra de fleste land som hadde innført sanksjoner. Island, et annet europeisk «B-medlem», ble for øvrig ikke rammet av det russiske importforbudet og økte sin sildeeksport til Russland.

EUs globale strategi går ut på at unionen skal bli en mektig aktør på verdensplan, også militært. Europabevegelsens generalsekretær har tydelig sans for ideen om å bygge en sterk europeisk unionsmakt, som en forutsetning for at «vi europeere vil ha noe vi skal ha sagt i fremtiden». Mellem er nemlig redd Europa blir overkjørt demografisk og av andre stormakter. Han argumenterer på en måte som assosierer sterkt til kolonitidens eurosentrisme.

Demokrati og sjølstyre er en velprøvd resept for internasjonalt samkvem

For vår del dyrker vi tanken om likeverdig internasjonalt samkvem, i og utenfor Europa, og vi holder fast ved at demokrati, folkesuverenitet og sjølstyre er en velprøvd resept. Historisk erfaring har vist at stormakter har større respekt for små land og nasjoner som stolt verner om sin uavhengighet, enn for dem som lystrer deres minste vink.

Ifølge Europabevegelsen er nordmenn «annenrangs borgere i Europa». Det er synd at EØS-avtalen har fått Mellem til å føle seg slik. Løsningen er selvsagt at vi frigjør oss fra EØS, ikke at vi blir sjetterangs medlem i et stormaktsstyrt EU hvor siste rest av vetorett snart er avskaffet.

 

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fjerde energipakke må avvises samlet

03. juni 2025

Nei til EU trapper nå opp arbeidet mot EUs fjerde energipakke foran Stortingets behandling fredag 13. juni.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Stortinget gir EU mer makt over norsk arbeidslivspolitikk

07. mai 2025

Stortinget har godkjent innlemmelsen av EUs arbeidsstyresmakt ELA i Norge. ELA har en omfattende og til dels uklar rolle i å bekjempe arbeidslivskriminalitet i EUs indre marked som er problematisk.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.