Mellem tar seg friheter

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

Europabevegelsens generalsekretær Fredrik Mellem vil ha et mektig EU som kan hamle opp med stormakter som USA, Russland og Kina. Han skremmer med at lille Norge, som «B-medlemmer i EU», kan komme til å bli overlatt til sin egen dystre skjebne. («EUs fire friheter er DINE fire friheter», FF 5.6.2019.)

EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region. Det betyr en mektig eksportbasert europeisk storindustri som gradvis trenger større militære muskler. Som sosialdemokrat tar Mellem seg store friheter når han hevder at den europeiske storkapitalens fire friheter egentlig er dine og mine friheter. Han gjør ingen unntak for den frie flyten av kapital og arbeidskraft. Tvert om. Etableringsfriheten «skaper frihet for menneskene i Norge», altså for folk flest.

– Friheten til å jobbe hvor som helst i Europa er frivillig tvang for den enkelte bygningsarbeideren eller langtransportsjåføren

Med få unntak kan vi hevde at friheten til å jobbe hvor som helst i Europa ikke er en frihet for den enkelte langtransportsjåføren eller bygningsarbeideren og hans familie. For ham er det frivillig tvang å flytte hjemmefra for å underby sin arbeidskraft der den er etterspurt. Friheten er forbeholdt storbedrifter, entreprenører og bemanningsbyråer som kan etablere seg hvor de vil og når de vil.

Utenlandskeide hjørnesteinsbedrifter i Norge kan være vel og bra, medaljens bakside er at det er minst like enkelt for industrieiere å flytte investeringer ut av Norge. Jøtul i Fredrikstad er et ferskt eksempel på det siste. Jøtul flytter virksomheten til Polen til tross for at både Norge og Polen er del av det samme indre markedet som angivelig skal sikre norske arbeidsplasser.

Myten om EØS som universalresepten for adgang til EU-markedet skal vi la ligge her. Den er nettopp en myte, det europeiske markedet ligger vidåpent for våre eksportnæringer med eller uten EØS-avtalen. Det som gjerne underslås er at EU er vel så mye til skade og bekymring for norsk eksport, som det motsatte. Som stor handelsblokk blir EU stadig mer direkte involvert i handelskrigene som nesten daglig trappes opp, spesielt mellom trekløveret USA, Kina og EU. Å tilhøre en av disse handelsblokkene er snarere en garanti for å bli utsatt for tollmurer og sanksjonstiltak i en stadig mer konfliktfylt verden, selv fra ens egne partnere. Den nordamerikanske «EØS-avtalen» NAFTA har for eksempel ikke reddet Mexico fra å bli utsatt for Donald Trumps tolltrusler.

EU-markedet er og blir viktig, men den potensielle veksten for norsk eksport ligger utenfor Europa. Kina, Indonesia, Sør-Korea, Russland er slike markeder. Gjennom EFTA og bilaterale avtaler har Norge tollfri markedsadgang til flere av disse folkerike statene. I 2013 var Russland Norges viktigste marked for eksport av sjømat. Det gjaldt særlig for laks og ørret, men også sild. Fordi EØS-Norge ikke våget annet enn å hekte seg på EUs sanksjoner, svarte Russland i 2014 med et importforbud mot norsk sjømat. Mellem tar seg nye friheter når han fremstiller dette som om Norge ble «skaltet og valtet med» fordi vi ikke er EU-medlem, mens sannheten er at de russiske mottiltakene rettet seg mot matvarer fra de fleste land som hadde innført sanksjoner. Island, et annet europeisk «B-medlem», ble for øvrig ikke rammet av det russiske importforbudet og økte sin sildeeksport til Russland.

EUs globale strategi går ut på at unionen skal bli en mektig aktør på verdensplan, også militært. Europabevegelsens generalsekretær har tydelig sans for ideen om å bygge en sterk europeisk unionsmakt, som en forutsetning for at «vi europeere vil ha noe vi skal ha sagt i fremtiden». Mellem er nemlig redd Europa blir overkjørt demografisk og av andre stormakter. Han argumenterer på en måte som assosierer sterkt til kolonitidens eurosentrisme.

Demokrati og sjølstyre er en velprøvd resept for internasjonalt samkvem

For vår del dyrker vi tanken om likeverdig internasjonalt samkvem, i og utenfor Europa, og vi holder fast ved at demokrati, folkesuverenitet og sjølstyre er en velprøvd resept. Historisk erfaring har vist at stormakter har større respekt for små land og nasjoner som stolt verner om sin uavhengighet, enn for dem som lystrer deres minste vink.

Ifølge Europabevegelsen er nordmenn «annenrangs borgere i Europa». Det er synd at EØS-avtalen har fått Mellem til å føle seg slik. Løsningen er selvsagt at vi frigjør oss fra EØS, ikke at vi blir sjetterangs medlem i et stormaktsstyrt EU hvor siste rest av vetorett snart er avskaffet.

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Faktasjekk om samhandel i og utenfor EØS

21. aug. 2019

Det verserer mange påstander og skremsler om hva som vil skje med norsk eksport hvis vi går ut av EØS uten at en ny avtale med EU er på plass.

Under ACERs administrasjon

20. aug. 2019

Debatten om EUs energipakke 4 og ACER fortsetter. Den nye energipakken gir blant annet EUs energibyrå rett til å opprette lokalkontor i enkeltland for ekstra tilsyn.

Maner til kraftigere EØS-offensiv

15. aug. 2019

– Ja-sida er mer i kampmodus om EØS enn nei-sida. Foreløpig. Det må vi gjøre noe med, sa Dag Seierstad da han innledet på skoleringsdagen om EØS i regi av faglig utvalg i Oslo Nei til EU.

Appell på Arendalsuka 2019

14. aug. 2019

Folkestyre, suverenitet, solidaritet og lokaldemokrati er hedersord for Nei til EU, sa Kathrine Kleveland i sin appell i Arendal 13. august 2019.

Maastricht-traktaten har skylda for EU-motstanden i Italia

13. aug. 2019

– Det skjedde noe i Italia etter at EU vedtok Maastricht-avtalen i 1991, sa professor emeritus Steinar Stjernø fra OsloMet når han besøkte Nei til EUs styre 9. august.

Med Grunnloven i spill

12. aug. 2019

Hvilken rolle bør Grunnloven spille i norsk politikk? En mest mulig tilbaketrukken én, vil mange av oss mene, ettersom strid om forfatningen vitner om et hus i strid med seg selv, om et politisk system der aktørene ikke lenger makter å være enige om hvilke kjøreregler som skal gjelde.

EU presser på for utbygging i norsk natur

12. aug. 2019

Debatten om vindkraftutbygging har gått høyt i sommer. Mange er bekymret for omfattende nedbygging av sårbar norsk natur.

Strømmen styres av EU

09. aug. 2019

Elektrisitetsdirektivet som nå er revidert og som er en del av EU sin nye energipakke 4, levner ingen tvil, strømmen styres av EU.

Ny kamp mot ACER

09. aug. 2019

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

Spis is for norsk landbruk

06. aug. 2019

I år er det 25 år siden nordmenn stemte nei til EU for andre gang. I EU-kampen i 1994 var et av de viktigste spørsmålene om landbrukspolitikken skulle bestemmes i Brussel eller på Stortinget.

Ingen grunn til bekymring Lier-Hansen?

06. aug. 2019

Leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen er i Klassekampen 27.7.2019 helt uten bekymring for EUs energipakker. Han er imot nye utenlandskabler, og mener at her står norske myndigheter helt fritt til å nekte konsesjon.

Enda mer makt til ACER?

05. aug. 2019

Det ACER vedtar, sendes til ESA som fatter samme vedtak og sender det til RME som fatter samme vedtak