Mellem tar seg friheter

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

Europabevegelsens generalsekretær Fredrik Mellem vil ha et mektig EU som kan hamle opp med stormakter som USA, Russland og Kina. Han skremmer med at lille Norge, som «B-medlemmer i EU», kan komme til å bli overlatt til sin egen dystre skjebne. («EUs fire friheter er DINE fire friheter», FF 5.6.2019.)

EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region. Det betyr en mektig eksportbasert europeisk storindustri som gradvis trenger større militære muskler. Som sosialdemokrat tar Mellem seg store friheter når han hevder at den europeiske storkapitalens fire friheter egentlig er dine og mine friheter. Han gjør ingen unntak for den frie flyten av kapital og arbeidskraft. Tvert om. Etableringsfriheten «skaper frihet for menneskene i Norge», altså for folk flest.

– Friheten til å jobbe hvor som helst i Europa er frivillig tvang for den enkelte bygningsarbeideren eller langtransportsjåføren

Med få unntak kan vi hevde at friheten til å jobbe hvor som helst i Europa ikke er en frihet for den enkelte langtransportsjåføren eller bygningsarbeideren og hans familie. For ham er det frivillig tvang å flytte hjemmefra for å underby sin arbeidskraft der den er etterspurt. Friheten er forbeholdt storbedrifter, entreprenører og bemanningsbyråer som kan etablere seg hvor de vil og når de vil.

Utenlandskeide hjørnesteinsbedrifter i Norge kan være vel og bra, medaljens bakside er at det er minst like enkelt for industrieiere å flytte investeringer ut av Norge. Jøtul i Fredrikstad er et ferskt eksempel på det siste. Jøtul flytter virksomheten til Polen til tross for at både Norge og Polen er del av det samme indre markedet som angivelig skal sikre norske arbeidsplasser.

Myten om EØS som universalresepten for adgang til EU-markedet skal vi la ligge her. Den er nettopp en myte, det europeiske markedet ligger vidåpent for våre eksportnæringer med eller uten EØS-avtalen. Det som gjerne underslås er at EU er vel så mye til skade og bekymring for norsk eksport, som det motsatte. Som stor handelsblokk blir EU stadig mer direkte involvert i handelskrigene som nesten daglig trappes opp, spesielt mellom trekløveret USA, Kina og EU. Å tilhøre en av disse handelsblokkene er snarere en garanti for å bli utsatt for tollmurer og sanksjonstiltak i en stadig mer konfliktfylt verden, selv fra ens egne partnere. Den nordamerikanske «EØS-avtalen» NAFTA har for eksempel ikke reddet Mexico fra å bli utsatt for Donald Trumps tolltrusler.

EU-markedet er og blir viktig, men den potensielle veksten for norsk eksport ligger utenfor Europa. Kina, Indonesia, Sør-Korea, Russland er slike markeder. Gjennom EFTA og bilaterale avtaler har Norge tollfri markedsadgang til flere av disse folkerike statene. I 2013 var Russland Norges viktigste marked for eksport av sjømat. Det gjaldt særlig for laks og ørret, men også sild. Fordi EØS-Norge ikke våget annet enn å hekte seg på EUs sanksjoner, svarte Russland i 2014 med et importforbud mot norsk sjømat. Mellem tar seg nye friheter når han fremstiller dette som om Norge ble «skaltet og valtet med» fordi vi ikke er EU-medlem, mens sannheten er at de russiske mottiltakene rettet seg mot matvarer fra de fleste land som hadde innført sanksjoner. Island, et annet europeisk «B-medlem», ble for øvrig ikke rammet av det russiske importforbudet og økte sin sildeeksport til Russland.

EUs globale strategi går ut på at unionen skal bli en mektig aktør på verdensplan, også militært. Europabevegelsens generalsekretær har tydelig sans for ideen om å bygge en sterk europeisk unionsmakt, som en forutsetning for at «vi europeere vil ha noe vi skal ha sagt i fremtiden». Mellem er nemlig redd Europa blir overkjørt demografisk og av andre stormakter. Han argumenterer på en måte som assosierer sterkt til kolonitidens eurosentrisme.

Demokrati og sjølstyre er en velprøvd resept for internasjonalt samkvem

For vår del dyrker vi tanken om likeverdig internasjonalt samkvem, i og utenfor Europa, og vi holder fast ved at demokrati, folkesuverenitet og sjølstyre er en velprøvd resept. Historisk erfaring har vist at stormakter har større respekt for små land og nasjoner som stolt verner om sin uavhengighet, enn for dem som lystrer deres minste vink.

Ifølge Europabevegelsen er nordmenn «annenrangs borgere i Europa». Det er synd at EØS-avtalen har fått Mellem til å føle seg slik. Løsningen er selvsagt at vi frigjør oss fra EØS, ikke at vi blir sjetterangs medlem i et stormaktsstyrt EU hvor siste rest av vetorett snart er avskaffet.

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

Fra eurokrise til koronakrise

28. mai 2020

Felles gjeld eller ikke felles gjeld? Det er EUs eksistensielle spørsmål. Djevelen ligger i detaljene.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

26. mai 2020

Det måtte en pandemi til før EØS-tilsynet ESA lot oss få delvis tilgang til vårt eget pengeskrin.

Ingunn Foss og EØS

25. mai 2020

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.

15 år med neiflertall

25. mai 2020

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

UTSETT BEHANDLINGA AV JERBANEPAKKE 4!

20. mai 2020

Nordland Nei til EU gjentar kravet fra vårt årsmøtevedtak 2019: “Innfri fylkestingets vedtak: Si nei til jernbanepakke 4! Nå er tida inne!» Første skritt er en utsettelse av Stortingets behandling. Behandling før sommeren og med strenge helsetiltak som begrenser demokratisk innflytelse, er helt uakseptabel.

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

19. mai 2020

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Marker motstand mot meldepliktdirektivet

09. mai 2020

Akershus Nei til EU tar skarp avstand fra det nye forslaget til meldepliktdirektiv.

Hareide lot seg fange i EU-sporet

08. mai 2020

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vil presse gjennom EUs fjerde jernbanepakke i Norge før sommerferien. En slik direkte myndighetsoverføring til EU blir frekt omdøpt til «en nyskaping i EØS-retten».