Mellem tar seg friheter

EUs såkalte friheter er ikke våre friheter. EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region.

Europabevegelsens generalsekretær Fredrik Mellem vil ha et mektig EU som kan hamle opp med stormakter som USA, Russland og Kina. Han skremmer med at lille Norge, som «B-medlemmer i EU», kan komme til å bli overlatt til sin egen dystre skjebne. («EUs fire friheter er DINE fire friheter», FF 5.6.2019.)

EUs fire friheter handler om å skape verdens mest konkurransedyktige region. Det betyr en mektig eksportbasert europeisk storindustri som gradvis trenger større militære muskler. Som sosialdemokrat tar Mellem seg store friheter når han hevder at den europeiske storkapitalens fire friheter egentlig er dine og mine friheter. Han gjør ingen unntak for den frie flyten av kapital og arbeidskraft. Tvert om. Etableringsfriheten «skaper frihet for menneskene i Norge», altså for folk flest.

– Friheten til å jobbe hvor som helst i Europa er frivillig tvang for den enkelte bygningsarbeideren eller langtransportsjåføren

Med få unntak kan vi hevde at friheten til å jobbe hvor som helst i Europa ikke er en frihet for den enkelte langtransportsjåføren eller bygningsarbeideren og hans familie. For ham er det frivillig tvang å flytte hjemmefra for å underby sin arbeidskraft der den er etterspurt. Friheten er forbeholdt storbedrifter, entreprenører og bemanningsbyråer som kan etablere seg hvor de vil og når de vil.

Utenlandskeide hjørnesteinsbedrifter i Norge kan være vel og bra, medaljens bakside er at det er minst like enkelt for industrieiere å flytte investeringer ut av Norge. Jøtul i Fredrikstad er et ferskt eksempel på det siste. Jøtul flytter virksomheten til Polen til tross for at både Norge og Polen er del av det samme indre markedet som angivelig skal sikre norske arbeidsplasser.

Myten om EØS som universalresepten for adgang til EU-markedet skal vi la ligge her. Den er nettopp en myte, det europeiske markedet ligger vidåpent for våre eksportnæringer med eller uten EØS-avtalen. Det som gjerne underslås er at EU er vel så mye til skade og bekymring for norsk eksport, som det motsatte. Som stor handelsblokk blir EU stadig mer direkte involvert i handelskrigene som nesten daglig trappes opp, spesielt mellom trekløveret USA, Kina og EU. Å tilhøre en av disse handelsblokkene er snarere en garanti for å bli utsatt for tollmurer og sanksjonstiltak i en stadig mer konfliktfylt verden, selv fra ens egne partnere. Den nordamerikanske «EØS-avtalen» NAFTA har for eksempel ikke reddet Mexico fra å bli utsatt for Donald Trumps tolltrusler.

EU-markedet er og blir viktig, men den potensielle veksten for norsk eksport ligger utenfor Europa. Kina, Indonesia, Sør-Korea, Russland er slike markeder. Gjennom EFTA og bilaterale avtaler har Norge tollfri markedsadgang til flere av disse folkerike statene. I 2013 var Russland Norges viktigste marked for eksport av sjømat. Det gjaldt særlig for laks og ørret, men også sild. Fordi EØS-Norge ikke våget annet enn å hekte seg på EUs sanksjoner, svarte Russland i 2014 med et importforbud mot norsk sjømat. Mellem tar seg nye friheter når han fremstiller dette som om Norge ble «skaltet og valtet med» fordi vi ikke er EU-medlem, mens sannheten er at de russiske mottiltakene rettet seg mot matvarer fra de fleste land som hadde innført sanksjoner. Island, et annet europeisk «B-medlem», ble for øvrig ikke rammet av det russiske importforbudet og økte sin sildeeksport til Russland.

EUs globale strategi går ut på at unionen skal bli en mektig aktør på verdensplan, også militært. Europabevegelsens generalsekretær har tydelig sans for ideen om å bygge en sterk europeisk unionsmakt, som en forutsetning for at «vi europeere vil ha noe vi skal ha sagt i fremtiden». Mellem er nemlig redd Europa blir overkjørt demografisk og av andre stormakter. Han argumenterer på en måte som assosierer sterkt til kolonitidens eurosentrisme.

Demokrati og sjølstyre er en velprøvd resept for internasjonalt samkvem

For vår del dyrker vi tanken om likeverdig internasjonalt samkvem, i og utenfor Europa, og vi holder fast ved at demokrati, folkesuverenitet og sjølstyre er en velprøvd resept. Historisk erfaring har vist at stormakter har større respekt for små land og nasjoner som stolt verner om sin uavhengighet, enn for dem som lystrer deres minste vink.

Ifølge Europabevegelsen er nordmenn «annenrangs borgere i Europa». Det er synd at EØS-avtalen har fått Mellem til å føle seg slik. Løsningen er selvsagt at vi frigjør oss fra EØS, ikke at vi blir sjetterangs medlem i et stormaktsstyrt EU hvor siste rest av vetorett snart er avskaffet.

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Tre EU-scenarier

27. okt. 2025

En nyliberal, en sosial-merkantilistisk og en ubarmhjertig vurdering av framtida for EU.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Alt skal blokkeres

15. sep. 2025

Like før siste etappe i president­palasset har Macron kvittet seg med enda en fransk statsminister.