Så langt har ikke EØS-direktivene reddet Førdefjorden, slik miljøorganisasjonene satset på gjennom Fjordsøksmålet. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.
10. januar falt dommen i rettsaken om dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten om løyvet for dumping av gruveavfall i Førdefjorden, tilknyttet Nordic Mining sin mineralutvinning på Engebøfjellet.
Søksmålet fra miljøorganisasjonene bygget på flere rettslige innsigelser, blant annet at tillatelsene bygger på en feil forståelse av EØS-rettslige miljøkrav, herunder vannrammedirektivet og mineralavfallsdirektivet. De fikk ikke medhold i noen av innsigelsene.
EØS-direktivet har ikke reddet fjorden
Staten og miljøorganisasjonene er enige om at den økologiske tilstanden i fjorden vil gå fra god til dårlig ved dumping av gruveavfall i fjorden. Et prinsipielt spørsmål som ble tatt opp i dommen basert på EØS-retten er hva som skal være terskelen for å kunne gjennomføre inngrep, når vannressurser går fra god til dårlig tilstand. EUs vannrammedirektiv sier at det må foreligge en overriding public interest for at man skal kunne tillate dette.
Staten og miljøorganisasjonene er uenige i hva som ligger i dette uttrykket. Miljøorganisasjonene argumenterer for at terskelen må være på grunnleggende samfunnsoppgaver som flomsikring. Staten anser dumpingen som samfunnsnyttig ved at driftsformen gir selskapet mulighet til å gå med overskudd, hvilket igjen fører til tilgang på råvarer, arbeidsplasser og skatteinntekter.
Miljøorganisasjonene mener at tingretten med dette opererer med en for lav terskel for å tillate inngrep, og at dommen vil gi presedens. Det er fortsatt usikkert om miljøorganisasjonene anker, men så langt har altså ikke EØS-direktivene reddet fjorden. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.
Det er fortsatt usikkert om miljøorganisasjonene anker, men så langt har altså ikke EØS-direktivene reddet fjorden. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt. | Helga Hustveit, politisk rådgiver i Nei til EU
Viktig for EU, som peker mot Norge
På Engebøfjellet skal det utvinnes rutil. Norge er allerede den åttende største produsenten av rutil i verden, og blir med dette prosjektet den fjerde største. Rutil brukes hovedsakelig som pigment, for å skape hvitfarge i alt fra maling til iskrem. Men det kan også brukes for å lage titan, hvilket er viktig for industri.
Titan brukes blant annet i elbiler og solceller, og det ble i 2023 inkludert som ett av 34 metaller på EU-listen over kritiske mineraler. Denne listen inneholder mineraler som EU anser som økonomisk og strategisk viktige for unionen, samtidig som EU anser mineralene å ha høy usikkerhet knyttet til fremtidig forsyning.
EU-kommisjonens forslag til forordning for kritiske råvarer («Critical Raw Materials Act») peker spesielt på Sverige, Finland, Grønland og Norge for produksjon av mineraler til Europa. Kommisjonen har et mål om at 10 prosent av råvarene Europa bruker skal utvinnes i EU/EØS innen 2030. Videre foreslår EU-kommisjonen at selskaper raskere skal få tillatelser til mineralutvinning.
Raskere saksbehandling vil ofte bety at det blir vanskeligere for lokalsamfunn, miljøorganisasjoner, urfolk og andre berørte å stanse eller påvirke prosjekter. I Norges mineralstrategi fra juni 2023 er regjeringen tydelige på at de ønsker tett samarbeid med Europa for å sikre kritiske verdikjeder, så Norge gjør seg klar til å bli med inn i mineralkappløpet.
Vi trenger mer gjenbruk av mineraler
De siste årenes gruvesaker i Norge har vakt mye motstand, og viser hvor utfordrende det er å føre en mineralpolitikk som ikke går på bekostning av natur, urfolk og lokalsamfunn.
9. januar åpnet stortinget for leiting og utvinning av mineraler fra dyphavsbunnen. Det vil føre til katastrofale konsekvenser for naturen, og det er ikke nok kunnskap om havområdene. EU-kommissær for landbruk Janusz Wojciechowski kritiserte nylig Stortingets vedtak fra talerstolen i EU-parlamentet. EU har vært skeptiske til utvinning av dyphavsmineraler, men EU sitt mineralkappløp fører også til en urettferdig mineralpolitikk.
Friends of the Earth Europe har i rapporten «Mining the Depths of Influence» kritisert EU for å ha lave ambisjoner på gjenbruk av mineraler, og argumenterer for at EU bør gå fra et mål om 15 til 30 prosent resirkulering av mineraler.
Dersom Norge blir med EU inn i et mineralkappløp, da blir naturen en sikker taper. Rundt 6 prosent av verdens befolkning bor i EU, mens 25-30 prosent av verdens globale metaller blir brukt i EU. Gjenbruk av mineraler må stå øverst på sakslista.
Innlegget ble først publisert på altinget.
Stort bilde i toppen: Foto: Dominik Vanyi fra Unsplash (Fri bruk under Unsplash-lisens)
