Foto: <a href="https://unsplash.com/@dominik_photography?utm_source=unsplash&utm_medium=referral&utm_content=creditCopyText">Dominik Vanyi</a> fra <a href="https://unsplash.com/photos/Mk2ls9UBO2E?utm_source=unsplash&utm_medium=referral&utm_content=creditCopyText">Unsplash</a>

Naturen taper på et mineralkappløp

Så langt har ikke EØS-direktivene reddet Førdefjorden, slik miljøorganisasjonene satset på gjennom Fjordsøksmålet. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.

10. januar falt dommen i rettsaken om dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten om løyvet for dumping av gruveavfall i Førdefjorden, tilknyttet Nordic Mining sin mineralutvinning på Engebøfjellet.

Søksmålet fra miljøorganisasjonene bygget på flere rettslige innsigelser, blant annet at tillatelsene bygger på en feil forståelse av EØS-rettslige miljøkrav, herunder vannrammedirektivet og mineralavfallsdirektivet. De fikk ikke medhold i noen av innsigelsene.

EØS-direktivet har ikke reddet fjorden

Staten og miljøorganisasjonene er enige om at den økologiske tilstanden i fjorden vil gå fra god til dårlig ved dumping av gruveavfall i fjorden. Et prinsipielt spørsmål som ble tatt opp i dommen basert på EØS-retten er hva som skal være terskelen for å kunne gjennomføre inngrep, når vannressurser går fra god til dårlig tilstand. EUs vannrammedirektiv sier at det må foreligge en overriding public interest for at man skal kunne tillate dette.

Staten og miljøorganisasjonene er uenige i hva som ligger i dette uttrykket. Miljøorganisasjonene argumenterer for at terskelen må være på grunnleggende samfunnsoppgaver som flomsikring. Staten anser dumpingen som samfunnsnyttig ved at driftsformen gir selskapet mulighet til å gå med overskudd, hvilket igjen fører til tilgang på råvarer, arbeidsplasser og skatteinntekter.

Miljøorganisasjonene mener at tingretten med dette opererer med en for lav terskel for å tillate inngrep, og at dommen vil gi presedens. Det er fortsatt usikkert om miljøorganisasjonene anker, men så langt har altså ikke EØS-direktivene reddet fjorden. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.

Det er fortsatt usikkert om miljøorganisasjonene anker, men så langt har altså ikke EØS-direktivene reddet fjorden. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt. | Helga Hustveit, politisk rådgiver i Nei til EU

Viktig for EU, som peker mot Norge

På Engebøfjellet skal det utvinnes rutil. Norge er allerede den åttende største produsenten av rutil i verden, og blir med dette prosjektet den fjerde største. Rutil brukes hovedsakelig som pigment, for å skape hvitfarge i alt fra maling til iskrem. Men det kan også brukes for å lage titan, hvilket er viktig for industri.

Titan brukes blant annet i elbiler og solceller, og det ble i 2023 inkludert som ett av 34 metaller på EU-listen over kritiske mineraler. Denne listen inneholder mineraler som EU anser som økonomisk og strategisk viktige for unionen, samtidig som EU anser mineralene å ha høy usikkerhet knyttet til fremtidig forsyning.

EU-kommisjonens forslag til forordning for kritiske råvarer («Critical Raw Materials Act») peker spesielt på Sverige, Finland, Grønland og Norge for produksjon av mineraler til Europa. Kommisjonen har et mål om at 10 prosent av råvarene Europa bruker skal utvinnes i EU/EØS innen 2030. Videre foreslår EU-kommisjonen at selskaper raskere skal få tillatelser til mineralutvinning.

Raskere saksbehandling vil ofte bety at det blir vanskeligere for lokalsamfunn, miljøorganisasjoner, urfolk og andre berørte å stanse eller påvirke prosjekter. I Norges mineralstrategi fra juni 2023 er regjeringen tydelige på at de ønsker tett samarbeid med Europa for å sikre kritiske verdikjeder, så Norge gjør seg klar til å bli med inn i mineralkappløpet.

Vi trenger mer gjenbruk av mineraler

De siste årenes gruvesaker i Norge har vakt mye motstand, og viser hvor utfordrende det er å føre en mineralpolitikk som ikke går på bekostning av natur, urfolk og lokalsamfunn.

9. januar åpnet stortinget for leiting og utvinning av mineraler fra dyphavsbunnen. Det vil føre til katastrofale konsekvenser for naturen, og det er ikke nok kunnskap om havområdene. EU-kommissær for landbruk Janusz Wojciechowski kritiserte nylig Stortingets vedtak fra talerstolen i EU-parlamentet. EU har vært skeptiske til utvinning av dyphavsmineraler, men EU sitt mineralkappløp fører også til en urettferdig mineralpolitikk.

Friends of the Earth Europe har i rapporten «Mining the Depths of Influence» kritisert EU for å ha lave ambisjoner på gjenbruk av mineraler, og argumenterer for at EU bør gå fra et mål om 15 til 30 prosent resirkulering av mineraler.

Dersom Norge blir med EU inn i et mineralkappløp, da blir naturen en sikker taper. Rundt 6 prosent av verdens befolkning bor i EU, mens 25-30 prosent av verdens globale metaller blir brukt i EU. Gjenbruk av mineraler må stå øverst på sakslista.

Innlegget ble først publisert på altinget

Stort bilde i toppen: Foto: Dominik Vanyi fra Unsplash (Fri bruk under Unsplash-lisens)

reLATERT

Se alle arrangementer

Beholde handlefrihet til å forby GMO

26. feb. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Oppsummering av klimakonferanse 14. oktober 2023

20. des. 2023

Oslo Nei til EU, Akershus Nei til EU, Grünerløkka Nei til EU og Ungdom mot EU arrangerte gratis, åpen klimakonferanse lørdag 14. oktober 2023 i Thon Hotel Opera.

​​​​​​​Tatt av Wilders

12. des. 2023

EUs Green Deal blåser over ende av hard høyre-vind og dramatiske feilvurderinger.

Store ulemper med euro for Norge

08. des. 2023

– Å miste egen valuta som buffer og å ikke kunne sette renten etter eget lands økonomiske situasjon fører til mange ulemper, sa Christian Anton Smedshaug i Nei til EUs sending 7. desember.

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Klima og kritiske råvarer

15. nov. 2023

EU har i år vedtatt store deler av klimapakken Fit for 55, men det er mange paradokser i unionens klimapolitikk. Behovet for mineraler og metaller skaper et ressurskappløp, der EU ser både sør og nordover etter nye råvarer.

Frykter en mer EU-positiv regjering med nye statsråder fra Europabevegelsen 

19. okt. 2023

Andreas Bjelland Eriksen som er den nye klima- og miljøministeren har tidligere bakgrunn fra Europeisk Ungdom sitt sentralstyre fra 2012 til 2013 og Espen Barth Eide, som er ny utenriksminister, har tidligere vært generalsekretær for Europabevegelsen.

Morellene velger vi selv

25. juli 2023

Hvorfor hige etter å spise kirsebær med EU når vi har herlige moreller?