Vannkraftverk.

Nei til EU advarer mot forsøk på forskuttert innføring av EUs fjerde energimarkedspakke

I sitt høringssvar til foreslåtte endringer i fornybardirektivet m.fl. advarer Nei til EU mot det som kan oppfattes som forsøk på å forskuttere innføring av EUs fjerde energimarkedspakke.

Høringssvar fra organisasjonen Nei til EU

vedrørende forslag til endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet.

Vi viser til Olje- og energidepartementets høringsbrev angående de tre forannevnte endringsdirektivene.

Endringsforslagene fra EU-kommisjonen er tett forbundet med initiativet REPowerEU, som igjen er begrunnet med EUs ønske om å frigjøre seg fra avhengighet av russisk gass og olje. En konsekvens er at unionen vil ha forsikringer om enda større norske gassleveranser, etter at EU nå har klassifisert gass og atomkraft som «grønn energi».

I det følgende vil vi rette oppmerksomheten spesielt mot endringsforslaget til fornybardirektivet.

Et uttalt virkemiddel for å styrke fornybarandelen er en svært omfattende utbygging av havvind og vindkraft på land. Flere EU-land planlegger gigantiske prosjekter i sine økonomiske soner. Likevel mener EU-kommisjonen at det går for langsomt, og vil ha fortgang i prosedyrene.

En ny artikkel (15b) i Fornybardirektivet forplikter medlemsstatene til å utpeke land- og havområder som er nødvendige for installasjon av anlegg til produksjon av energi fra fornybare energikilder for å oppfylle deres nasjonale bidrag til oppfyllelsen av 2030-målet for fornybar energi i EU.

Gjennom en annen tilføyd artikkel (3) forplikter Norge seg, om det ikke gjøres EØS-unntak, sammen med EUs medlemsstater til å sørge for at fornybare energikilder senest i 2030 utgjør minst 45 % av Unionens endelige bruttoenergiforbruk. Selv om fornybarandelen i EU øker raskt, er dette et ambisiøst mål som Norge kan bli medansvarlig for at EU når. Det vil måtte skje gjennom økt strømeksport, med tilhørende økt strømprisnivå i Norge, og i verste fall på bekostning av egne norske kraftbehov.

Norge kan bli medansvarlig for at EU når sine klimamål gjennom økt strømeksport, med tilhørende økt strømprisnivå i Norge, og i verste fall på bekostning av egne norske kraftbehov.

Det er grunn til å minne om at Hurdalsplattformen sier at regjeringa vil «sørge for at beslutninger om utbygging av kraft og sammensetningen av den norske kraftmiksen forblir norske, nasjonale beslutninger». Et potensielt norsk medansvar for at EU når sine mål om mer fornybar energi, vil gi sterke føringer som kan undergrave en objektiv, demokratisk og nasjonal beslutningsprosess.

Norge er som kjent mer enn selvforsynt med energi, og har aldri hatt behov for russisk gass. Når disse forslagene likevel blir et tema for Norge i EØS er det fordi Norge er blitt del av energiunionen, og i denne egenskap vil forplikte seg til å bli en enda større krafteksportør til EU enn vi er i dag. I Kommisjonens forslag ligger også et mål om at importert fossilt brensel fra tredjeland erstattes av fornybar energi.

Tilsynelatende har regjeringen allerede begynt å forskuttere forslagene fra EU.

Statsministeren har i et eget brev gitt EU lovnader om at en stor del av energien fra den storstilte norske havvindssatsingen vil bli eksportert til kontinentet. Også olje- og energiministeren gir løfter om økt norsk energieksport i form av bl.a. gass og havvind i en felleserklæring med EUs energikommissær den 23. juni i år.

Slike løfter harmonerer dårlig med intensjoner om at krafta i første rekke skal komme norsk industri til gode. De harmonerer heller ikke med garantier gitt av regjeringen om at det ikke er aktuelt med såkalte hybridkabler. Det er vanskelig å se for seg hvordan eksport av kraft fra havvind skal foregå rasjonelt uten slike kabler, hvis hensikten også er å forsyne landbasert næringsliv og forbrukere i Norge.

Alle tre endringsforslag fra Kommisjonen refererer til direktiver som inngår i EUs fjerde energimarkedspakke (Ren energi-pakken). Ingen av disse direktivene fra “pakken” er tatt inn i EØS-avtalen. Når disse legges ut på høring med kort frist, kan det oppfattes som et forsøk på å forskuttere innføring av fjerde energimarkedspakke. Det vil Nei til EU på det sterkeste advare imot.

Vi stiller oss også undrende til at departementet har slikt hastverk at dokumentene som ligger til grunn, ikke er oversatt til norsk. Det er ikke tillitvekkende når frivillige organisasjoner ser seg nødt til å påta seg oversetteroppgaven.

EU-kommisjonen anbefaler i en egen henstilling i tilknytning til regelverket «å fremskynde tillatelsesprosedyrene for fornybare energiprosjekter og fremme kraftkjøpsavtaler».[1] Den ser på «administrative hindringer» som en alvorlig flaskehals for nye prosjekter, og vil derfor ha hurtigere konsesjonsbehandling. Dette innebærer nødvendigvis mindre omfattende forundersøkelser og konsekvensanalyser, noe som blant annet bekymrer fiskerinæringa og mange kystkommuner.

Rundt 200 naturressurskommuner frykter for at EU-forslagene innebærer gjeninnføring av nasjonal ramme for vindkraft, hvor lokaldemokratiet blir overkjørt. NVE-forslaget om å klarere 13 områder for vindkraft, er som kjent midlertidig parkert av regjeringa.

Den akutte krisa på det norske kraftmarkedet er langt på vei en direkte følge av norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke i 2018/19. Norske myndigheters manglende evne til å møte denne krisa viser med all tydelighet at det nasjonale handlingsrommet er innsnevret. Med EUs fjerde energimarkedspakke vil handlingsrommet stenges ytterligere.

Til Energi og Klima sa olje- og energiministeren i slutten av juni at han ikke er begeistret for EU-kommisjonens forslag om hastebehandling av vindkraftkonsesjoner. Denne manglende begeistringen bør følges opp med norsk avvisning av endringsdirektivene så vel som Ren energi-pakken de inngår i.

Når det gjelder revideringene av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet kan Norge i stedet videreutvikle eget regelverk for energisparing, som tilpasses norsk situasjon og nasjonale klimamål.

Nei til EU, 16. august 2022.

 

[1] «KOMMISSIONENS HENSTILLING af 18.5.2022 om fremskyndelse af tilladelsesprocedurerne for projekter om vedvarende energi og fremme af elkøbsaftaler»


https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/HTML/?uri=PI_COM:C(2022)3219&from=EN

Stort bilde i toppen: Vannkraftverk. (© Statkraft)

reLATERT

Se alle arrangementer

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Nei, NRK. Nei til EUs ACER-søksmål handler ikke om å «sabotere EØS-avtalen»

14. sep. 2023

Når NRK omsider nevner søksmålet Nei til EU har reist mot staten, velger Nyhetsmorgen å gi en forvrengt og feilaktig framstilling av hva saken dreier seg om.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

11. sep. 2023

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

07. sep. 2023

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

- En historisk og rettshistorisk sak

05. sep. 2023

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?

ACER-saken i Høyesterett 5. september 

29. aug. 2023

Høyesterett starter tirsdag 5. september behandlingen av ACER-søksmålet. Saken vil bli behandlet av Høyesterett i plenum.  

ACER-saken på 1-2-3

28. aug. 2023

Hva handler ACER-søksmålet om – og hva vil skje hvis Nei til EU får medhold i Høyesterett?

Finpusser argumentene i ACER-søksmålet

22. aug. 2023

Om to uker starter ACER-saken i Høyesterett. De siste forberedelsene gjøres nå av Nei til EU og våre advokater.