Norge inn i Macrons intervensjonsstyrke

Norge har tilsluttet seg en ny felleseuropeisk intervensjonsstyrke, European Intervention Initiative (EI2).

Nok en gang har det skjedd i form av en pressemelding fra Forsvarsdepartementet, uten noen form for politisk debatt.

En kjerne av villige

EI2 baserer seg på en kjerne av europeiske land «som har vist politisk vilje og militær evne til å påta seg operasjonelt ansvar», som det heter. Ideen stammer fra president Emmanuel Macron som har hastverk med å samkjøre europeiske stridskrefter, gjerne under fransk sentralkommando. Initiativet ble lansert i juni 2018 da ni europeiske forsvarsministre undertegnet en intensjonserklæring. Italia valgte imidlertid å trekke seg ut etter å ha vært med på de innledende forhandlingsrundene

Nå er Norge blitt del av denne selvutnevnte kjerna, sammen med blant annet Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Danmark. Også Sverige og Finland har sluttet seg til.

Det franske EI2-initiativet har flere siktemål. Det ene er å få fortgang i samordning av stridskreftene på det europeiske kontinentet uavhengig av USA og NATO, såkalt strategisk autonomi. Det andre er å utvide EUs prosjekt for en Europahær, PESCO, til land som av forskjellige årsaker ikke kan eller vil underlegge seg PESCO-forpliktelsene, som Storbritannia og Danmark. Og inntil videre Norge.

Et tredje mål er å demonstrere europeisk handlekraft til å intervenere militært rundt om på kloden. Østersjøen, Sahel og Karibia blir nevnt som områder av spesiell interesse i felleserklæringa fra forsvarsministermøtet 20. september 2019, et møte Frank Bakke-Jensen deltok på.

Skal utfylle PESCO

Intervensjonsstyrken er sjølstendig, men likevel tett knyttet opp mot PESCO. De to skal «gjensidig utfylle hverandre» og et viktig mål er å skape «en felles strategisk kultur». Videre gjelder det å forsterke Europas militære troverdighet ved å få til en jevnere «byrdefordeling» både innad i Europa og overfor den nordamerikanske delen av NATO.

En vesentlig forskjell fra PESCO er at deltakelsen ikke er formelt forpliktende. Militæroperasjoner kan skje innenfor rammen av EU, NATO, FN eller gjennom det som blir kalt en koalisjon av villige – et uttrykk som kom i bruk da president George Bush i 2003 fikk med seg et knippe stater på den ulovlige invasjonen av Irak.

– EI2 skal være en fleksibel og pragmatisk ramme der landene selv velger hvilke initiativ de vil bidra til, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. 

Med sin tilslutning til EI2 bekrefter norske myndigheter igjen at de har som mål å integrere Norge tettest mulig i militære prosjekter som er initiert av stormaktene i EU. Det er i tråd med regjeringens strategi for samarbeidet med EU i perioden 2018–2021, der regjeringen blant annet stiller seg positiv til at flertallet av EUs medlemsland «fordyper forsvarssamarbeidet».

ILLUSTRASJONSFOTO ØVERST: Den franske fremmedlegionen kan trolig bli del av den nye intervensjonsstyrken. CC 0 Pixabay

Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:

Creative Commons-lisens
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.

reLATERT

Se alle arrangementer

Ti tusen fjernpoliti i Schengens grenseland

15. nov. 2019

Snart kan et stort antall norske politifolk bli utkommandert til tjeneste for EUs fjernpoliti – en styrke som skal vokse til hele ti tusen mann innen 2027.

VETT 3-2019: EUs utvikling

01. okt. 2019

Nei til EUs skriftserie VETT nr. 3 2019 gir aktuelle perspektiver på energiunionen, euroen, EU-hæren, klima og brexit.

Norge hjelper EU med å utvikle selvstyrte våpen

05. sep. 2019

Regjeringa ivrer etter å delta fullt ut i EUs militære forsknings- og utviklingsprogram, der kunstig intelligente våpensystemer er et satsingsområde.

Danskene velger Norden foran EU

15. mai 2019

Et flertall av danskene fortrekker et nordisk forbund fremfor EU-medlemskapet, viser en ny undersøkelse. Den danske befolkningen sier også nei til en EU-hær.

Vett 2-2019: EU-guiden

14. mai 2019

Ny utgave av Nei til EUs innføringshefte om EU og Norges forhold til EU. Det du må vite på 48 sider.

Norge som robot for EUs forsvarsstrategi

01. april 2019

EUs forsvarsbyrå EDA er opptatt av å utvikle såkalte autonome forsvarssystemer. Noen av disse er drapsmaskiner i mest bokstavelige forstand. Norge er med på ferden.

PESCO gir trange kår for nøytralitetspolitikk

31. jan. 2019

Alliansefrihet og EU-medlemskap lar seg vanskelig forene.

Myten om EU som stabiliserende faktor i Europa

21. des. 2018

Alvorlig politisk krise herjer to av Europas stormakter, økonomisk krise preger en tredje.

Informasjonskrigen trappes opp

11. des. 2018

EU forsterker sin offensiv for å slå ned på falske nyheter og det som blir omtalt som desinformasjon. Argumentet er at dette er et nødvendig mottiltak i forkant av valget til EU-parlamentet neste år, og følgelig et vern om demokratiet og pressefriheten.

– EØS utfordrer norsk matpolitikk

23. nov. 2018

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde, Silje Strøm fra Natur og Ungdom og Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU, debatterte nasjonal matsikkerhet og beredskap på møte i Ås kulturhus.

Hold Norge utenfor EUs militærunion

22. nov. 2018

Uttalelse fra Nei til EUs landsmøte 2018: Vi ser i dag konturene av det som kan utvikle seg til å bli en ny militærunion.

Ny Europahær kaster skygge over verdenskrigens ofre

10. nov. 2018

Hundre år etter avslutningen av en verdenskrig som kostet 18 millioner soldater og sivile livet, oppfordrer den franske presidenten til å bygge «en virkelig europahær».