Norge har tilsluttet seg en ny felleseuropeisk intervensjonsstyrke, European Intervention Initiative (EI2).
Nok en gang har det skjedd i form av en pressemelding fra Forsvarsdepartementet, uten noen form for politisk debatt.
En kjerne av villige
EI2 baserer seg på en kjerne av europeiske land «som har vist politisk vilje og militær evne til å påta seg operasjonelt ansvar», som det heter. Ideen stammer fra president Emmanuel Macron som har hastverk med å samkjøre europeiske stridskrefter, gjerne under fransk sentralkommando. Initiativet ble lansert i juni 2018 da ni europeiske forsvarsministre undertegnet en intensjonserklæring. Italia valgte imidlertid å trekke seg ut etter å ha vært med på de innledende forhandlingsrundene
Nå er Norge blitt del av denne selvutnevnte kjerna, sammen med blant annet Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Danmark. Også Sverige og Finland har sluttet seg til.
Det franske EI2-initiativet har flere siktemål. Det ene er å få fortgang i samordning av stridskreftene på det europeiske kontinentet uavhengig av USA og NATO, såkalt strategisk autonomi. Det andre er å utvide EUs prosjekt for en Europahær, PESCO, til land som av forskjellige årsaker ikke kan eller vil underlegge seg PESCO-forpliktelsene, som Storbritannia og Danmark. Og inntil videre Norge.
Et tredje mål er å demonstrere europeisk handlekraft til å intervenere militært rundt om på kloden. Østersjøen, Sahel og Karibia blir nevnt som områder av spesiell interesse i felleserklæringa fra forsvarsministermøtet 20. september 2019, et møte Frank Bakke-Jensen deltok på.
Skal utfylle PESCO
Intervensjonsstyrken er sjølstendig, men likevel tett knyttet opp mot PESCO. De to skal «gjensidig utfylle hverandre» og et viktig mål er å skape «en felles strategisk kultur». Videre gjelder det å forsterke Europas militære troverdighet ved å få til en jevnere «byrdefordeling» både innad i Europa og overfor den nordamerikanske delen av NATO.
En vesentlig forskjell fra PESCO er at deltakelsen ikke er formelt forpliktende. Militæroperasjoner kan skje innenfor rammen av EU, NATO, FN eller gjennom det som blir kalt en koalisjon av villige – et uttrykk som kom i bruk da president George Bush i 2003 fikk med seg et knippe stater på den ulovlige invasjonen av Irak.
– EI2 skal være en fleksibel og pragmatisk ramme der landene selv velger hvilke initiativ de vil bidra til, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Med sin tilslutning til EI2 bekrefter norske myndigheter igjen at de har som mål å integrere Norge tettest mulig i militære prosjekter som er initiert av stormaktene i EU. Det er i tråd med regjeringens strategi for samarbeidet med EU i perioden 2018–2021, der regjeringen blant annet stiller seg positiv til at flertallet av EUs medlemsland «fordyper forsvarssamarbeidet».
Du kan gjengi og spre denne artikkelen på ikke-kommersielle vilkår forutsatt at forfatteren og Nei til EU blir kreditert som beskrevet her:
Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår 4.0 Internasjonal lisens.
Stort bilde i toppen: Den franske fremmedlegionen. (CC0 Pixabay)
