Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Norge må beholde energimakten

Vil Norge selv kunne regulere og bestemme strømprisene om Norge er tilknyttet EUs energibyrå ACER, spør Kathrine Kleveland i et svar til olje- og energiminister Terje Søviknes.

I NRKs Norge i dag mandag 6. november hørte vi at det nå er så mye vann i elvene at vannmagasinene er nesten fulle landet rundt. Vanligvis pleier prisene å gå opp når det nærmer seg vinter, men i år vil antagelig prisstigningen bli svak siden magasinene er så fulle. Lavere priser for forbruker, lavere priser for industrien. Men vil det fortsatt kunne være slik?

Vil Norge selv kunne regulere og bestemme strømprisene om Norge er tilknyttet EUs energibyrå ACER? Kan norske myndigheter på selvstendig grunnlag regulere markedet sjøl om vi tilknyttes ACER? Dette og andre spørsmål bekymrer oss... 

Olje- og energiminister Terje Søviknes forsøker å berolige leserne i Rogalands Avis fredag 3. november med at NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) skal samarbeide med ACER om gode løsninger. ACER skal ikke bestemme hvilken vei strømmen skal gå i kablene, men "i visse tilfeller” kan ACER løse uenighet mellom nasjonale energireguleringsmyndigheter dersom dette oppstår. Jeg er ikke beroliget.

Søviknes er også glad for at «NVE har en plass ved bordet i ACER». Jeg skal være ærlig – heller ikke dette beroliger meg.

Nei til EU er bekymret for at en tilknytning til ACER er første skritt på å skli inn i EUs energiunion. Norge står utenfor EU, og vi har ikke behov for at EU skal få makt over vår energipolitikk.

Regjeringen mener at suverenitetsavståelse til EUs energibyrå kan behandles med simpelt flertall.

-Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU

Regjeringen mener at suverenitetsavståelse til EUs energibyrå kan behandles med simpelt flertall. Fordi det ikke er ACER som setter vedtak ut i livet, det er det et norsk organ som gjør, nemlig den nyopprettede reguleringsmyndighet for energi RME. Men hvem er det da som bestemmer?
ACER fatter vedtak, så kopierer EFTAs overvåkningsorgan ESA vedtakene og sender dem til RME som kopierer kopiene.  

Slik det står i klartekst i Stortingsproposisjon 5L side 26: Artikkel 37 nr. 1 (d) fastsetter at reguleringsmyndigheten skal følge og gjennomføre rettslig bindende vedtak fra ACER eller Kommisjonen.

RME skilles ut fra NVE og blir mer uavhengig enn Nobelkomiteen. Det lovfestes at norske myndigheter ikke kan instruere RME, det lovfestes egen post i Statsbudsjettet og organet skal ha en leder som ikke kan avsettes. Klageadgangen går fra departementet til et like uavhengig klageorgan. Her fjernes enhver politisk styring. Dette vil rett og slett være EU og ACERs forlengede arm inn i Norge.

Om dette ikke er å avgi suverenitet etter Grunnloven, hva er det da? Vi snakker om å avgi kontrollen med vår viktigste evigvarende ressurs, fossefallene. Vi snakker om det skal være mulig å bevare vår kjerneindustri. Vi snakker om strømpris og forsyning i et kaldt langstrakt land.

Så skal dette behandles som en småsak med simpelt flertall i Stortinget.  Har vi glemt at det bare er tre år siden vi feiret Grunnlovens 200-års jubileum?

Stort bilde i toppen: Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.

Mot ny ACER-strid?

13. jan. 2021

Ny rapport fra De Facto om konsekvenser av EUs fjerde energipakke.