Demonstranter fra Nei til EU under aksjonsdagen for politisk styrte strømpriser 16. mars 2023 i Oslo.

Norges ja til Acer må behandles på nytt

Energimarkedspakke III innebar å knytte Norge enda tettere til EUs energimarked og at energibyrået Acer skulle få makt i Norge. Stortinget sa ja, men visste de egentlig hva de gjorde?

For nøyaktig fem år siden debatterte Stortinget hvorvidt Norge skulle slutte seg til Energimarkedspakke III og energibyrået Acer. 

Debatten den 22. mars 2018 fikk stor oppmerksomhet. Det var protester, streiker og et samlet LO sa nei til energimarkedspakka. Det store presset gjorde deler av Stortinget så desperate at de var villig til å si nærmest hva som helst for å roe gemyttene.

Først ut var statsminister Erna Solberg dagen før selve debatten. I Stortingets spørretime mente hun Acer-motstanden kunne sammenlignes med de som sprer konspirasjonsteorier om Arbeiderpartiet på ytre Høyre.

Deretter var det statsråd Terje Søviknes fra Frp sin tur. I Stortings­debatten uttalte han at Acer «er verken mer eller mindre enn det – et samarbeidsorgan som skal gi råd og veiledning om videreutviklingen av energimarkedene i Europa».

Statsrådene fikk deretter følge av representanten Else-May Botten fra Ap, som la vekt på at Acer kun var «et samarbeidsorgan». Representanten Lene Westgård Halle fra Høyre mente også det var uproblematisk at Acer var «gitt myndighet til å treffe bindende vedtak om strøm som krysser landegrensene» fordi det bare skulle skje «dersom landene selv ikke klarer å komme til enighet».

En rekke representanter fra særlig Senterpartiet og SV, som nok hadde lest blant annet artiklene 4, 7, 8 og 9 i Acer-forordningen, protesterte mot disse uttalelsene, men til ingen nytte. Regjeringen med venner fant trøst i egne fantasier. Høyre, Ap, Frp, Venstre og MDG stemte ja til Acer og energimarkedspakka.

Siden den gang har EU-domstolen lagt fram svaret. I en uttalelse fra februar i år slo den fast at «Acer er kompetent til å avgjøre enkeltspørsmål» og byrået er «ikke bundet av noen avtalepunkt mellom de kompetente nasjonale myndighetene». Det blir også presisert at EUs intensjon hele veien har vært å «styrke Acers individuelle beslutningsmyndighet».

Med andre ord, det var aldri tale om et «samarbeidsorgan» slik olje og energiministeren fra Frp påsto. Det var aldri tale om et organ med en «rådgivende rolle» slik Høyres representant Heglund prøvde å framstille det som, og det spiller ingen rolle om «landene er enige» slik Høyres Westgård-Halle gjemte seg bak.

Det er nå ingen tvil om at Acer alltid har vært et overnasjonalt organ med myndighet til å beslutte enkeltsaker som involverer Norge, og det er ikke av betydning om Norge og naboland blir enige seg imellom. Acer kan overprøve også disse avtalene.

Så er spørsmålet: Hva skal bli konsekvensene? Hvordan håndterer Stortinget at Norge avga suverenitet til Acer på falske premisser?

Grunnloven § 82 annet ledd slår fast at «Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget». Hva vil Stortinget gjøre med at olje og energiminister Søviknes ga uriktige opplysninger i Stortingsdebatten den 22. mars 2018?

Min mening er at Stortinget, i lys av det vi nå vet, må behandle saken på nytt. Det er klart at Stortinget bygget på feil faktisk grunnlag og at regjeringen feilinformerte Stortinget i debatten. Da burde det være i alles ­interesse, uavhengig av standpunkt i saken, å debattere og stemme over saken på nytt. For vi er vel alle enige om at Stortinget burde ta avgjørelser basert på fakta framfor fleip, eller?

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 22. mars. 

Stort bilde i toppen: Demonstranter fra Nei til EU under aksjonsdagen for politisk styrte strømpriser 16. mars 2023 i Oslo. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fornybare forviklinger

17. juli 2024

Erna Solbergs iver etter å innføre fjerde energipakke skaper usikkerhet for næringsliv og natur.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.