Norsk energi til EU – fordel eller ulempe?

EU vil ha norsk kraft: Økt krafteksport rammer norsk konkurransefortrinnog kan hemme vårt grønne skifte, skriver Erik Sandvik, leder i Drammen Nei til EU.

I Norge ble framsynte politikere på begynnelsen av 1900 tallet klar over at norske fossefall ble kjøpt. De innførte konsesjonslovene, som gjorde at Norge hadde kontroll med ressursene. Etter andre verdenskrig ble konsesjoner erstattet med stortingsbestemte kraftkontrakter, med varighet på 40 til 60 år. Tanken var å bygge opp og bidra til at lokalsamfunn besto. Nesten alle disse kontraktene løp ut mellom 2005 og 2011.

I 1999 la daværende energiminister Arnstad fram forslag om å videreføre de stortingsbestemte kraftavtalene. Men da krevde ESA at disse skulle baseres på markedspris, og dette var da ikke mulig for norsk industri.

Kraftkrevende industri er Norges nest største. Vi har også mineralindustrien, papirindustri og petrokjemisk industri. I omtrent alle disse bedriftene er kostnadene til kraft høyere enn kostnader til arbeidskraft. Det betyr derfor mye for dem å ha langsiktig tilgang på kraft til en konkurransedyktig pris.

I februar 2015 lanserte EU Kommisjonen «A Framework Strategy for a Resilient Energy Union with a Forward-Looking Climate Change Policy», en omfattende strategi for energiomlegging. De vil ha en sikker energiforsyning, og bli mindre avhengig av import. De vil satse på et indre kraftmarked, med mer infrastruktur og felles regelverk for EU-landene. Sist, men ikke minst, er miljø et stort satsingsområde med effektivisering, avkarbonisering og forskning på fornybar energi. EU kjøper mest gass fra Russland i dag, med Norge på annenplass. Men elektrisk kraft står det dårlig til med både forsyning og sikkerhet. Her har de kastet «sine øyne» på Norge, som er en ren og sikker tilbyder. Det er nå planer for å etablere eksportkabler for strøm fra Norge til EU. Noen har planer om å tjene store penger, men kommer det fellesskapet til gode? Utbygging av strømnettet for å forsyne eksportkablene skal betales via nettleien, og ikke de utenlandske kundene. Dette er beregnet til å koste mellom 80 og 140 milliarder kroner. Og når kablene er lagt, så er Norge forpliktet til å levere kraft i henhold til en «forsyningsgaranti». Da kan vi ikke selv bestemme når det er bruk for strømmen i Norge, dersom EU sier det motsatte. Det vil vi kun gjøre ved en nasjonal strømkrise, og de er det ikke mange av!

Da EU skulle kjøpe gass av Norge i 2001 så tvang de fram en avvikling av det norske salgssamarbeidet gjennom Gassforhandlingsdirektivet. Norge har tapt milliarder av kroner i året etter dette, i tillegg til tap av politisk styring over gassektoren, ifølge Olje og Energidepartementets beregninger den gangen (DN 31.01.2001).

EU har ulike «byråer», ca. 40-50 i antall. I 2010 ble byrået for energi opprettet, «European Agency for the Cooperation of Energy» (ACER). Det skal ha en rådgivende rolle for EU og bidra til nytt regelverk på energiområdet. Det har også vedtaksmyndighet på flere områder. Det utarbeider utkast til ESA, som presenterer resultatet for Norge.

Skal vi gjøre en ny stor feil og forplikte oss til å selge ut mer av «arvesølvet» vi har bygget opp gjennom generasjoner? Skal vi gi fra oss fordeler som norsk industri nyter godt av og kanskje et av våre viktigste konkurransefortrinn? Skal vi gi fra oss det som er nødvendig for å lykkes med det grønne skiftet i transportbransjen, privatbiler, ferger, tog og nyttetransport i framtiden?

Det er på det rene at norske fossefall og bassenger ikke kan forsyne hele Europa med grønn og miljøvennlig kraft. Vi har ikke mulighet til det. Og når kablene først er der, kan vi ikke nekte å levere kraft som da vil gå på bekostning av oss selv.

Drammen Nei til EU vil derfor ikke at Norge skal etablere disse kablene, og at Norge skal knyttes ennå nærmere til EU gjennom den tredje energimarkedspakken!

Den 3. november har regjeringen fremmet tre proposisjoner til Stortinget om EU sin tredje energimarkedspakke. En av disse er at Stortinget gir samtykke til at enerigmarkedspakken innlemmet i EØS-avtalen.  Nå blir denne ennå mer «dynamisk», og stadig ikke til Norges fordel!

Drammen Nei til EU mener dette vil overstyre NVE og at Norge igjen gir fra seg myndighet der vi burde hatt denne selv. Vi sier derfor NEI til innlemming av EU sin tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen!

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.

Vi må få kontroll på krafta

30. aug. 2025

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

Nord-Trøndelag kan bli nei til EU bastion

30. aug. 2025

Din stemme avgjør: Alle som er inne på Stortinget, basert på meningsmålinga i mai, ville stemt nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.

Her er svarene fra Troms-kandidatene

29. aug. 2025

Finn din neste stortingsrepresentant fra Troms her!

Stem på ein neikandidat i Troms!

29. aug. 2025

Før valget vil Troms Nei til EU informere om kva partia og kandidatane står for i EU-spørsmålet.

Fornybardirektivet undergraver målene i Naturavtalen

29. aug. 2025

Det finnes mange måter å få til en reell grønn omstilling – det klarer vi best om vi står utenfor EUs energiunion.

EUs fornybardirektiv vil eskalere naturkrisa

29. aug. 2025

Folket vil ikke ha vindkraft!

Jernbanekaos i Vestfold – hvorfor det, egentlig?

28. aug. 2025

Bakom synger EØS-avtalen, som skal fremme konkurranse for enhver pris, og som mener statlig drift og samordning er en uting.

EØS-avtalen: Nødvendig for norsk handel? 

28. aug. 2025

Det er velkjent og naturlig at mye av norsk eksport går til EU og EØS, selv om andelen er lavere enn for bare noen år siden. Storbritannia er utenfor EU og en av Norges største handelspartnere.