Norsk energi til EU – fordel eller ulempe?

EU vil ha norsk kraft: Økt krafteksport rammer norsk konkurransefortrinnog kan hemme vårt grønne skifte, skriver Erik Sandvik, leder i Drammen Nei til EU.

I Norge ble framsynte politikere på begynnelsen av 1900 tallet klar over at norske fossefall ble kjøpt. De innførte konsesjonslovene, som gjorde at Norge hadde kontroll med ressursene. Etter andre verdenskrig ble konsesjoner erstattet med stortingsbestemte kraftkontrakter, med varighet på 40 til 60 år. Tanken var å bygge opp og bidra til at lokalsamfunn besto. Nesten alle disse kontraktene løp ut mellom 2005 og 2011.

I 1999 la daværende energiminister Arnstad fram forslag om å videreføre de stortingsbestemte kraftavtalene. Men da krevde ESA at disse skulle baseres på markedspris, og dette var da ikke mulig for norsk industri.

Kraftkrevende industri er Norges nest største. Vi har også mineralindustrien, papirindustri og petrokjemisk industri. I omtrent alle disse bedriftene er kostnadene til kraft høyere enn kostnader til arbeidskraft. Det betyr derfor mye for dem å ha langsiktig tilgang på kraft til en konkurransedyktig pris.

I februar 2015 lanserte EU Kommisjonen «A Framework Strategy for a Resilient Energy Union with a Forward-Looking Climate Change Policy», en omfattende strategi for energiomlegging. De vil ha en sikker energiforsyning, og bli mindre avhengig av import. De vil satse på et indre kraftmarked, med mer infrastruktur og felles regelverk for EU-landene. Sist, men ikke minst, er miljø et stort satsingsområde med effektivisering, avkarbonisering og forskning på fornybar energi. EU kjøper mest gass fra Russland i dag, med Norge på annenplass. Men elektrisk kraft står det dårlig til med både forsyning og sikkerhet. Her har de kastet «sine øyne» på Norge, som er en ren og sikker tilbyder. Det er nå planer for å etablere eksportkabler for strøm fra Norge til EU. Noen har planer om å tjene store penger, men kommer det fellesskapet til gode? Utbygging av strømnettet for å forsyne eksportkablene skal betales via nettleien, og ikke de utenlandske kundene. Dette er beregnet til å koste mellom 80 og 140 milliarder kroner. Og når kablene er lagt, så er Norge forpliktet til å levere kraft i henhold til en «forsyningsgaranti». Da kan vi ikke selv bestemme når det er bruk for strømmen i Norge, dersom EU sier det motsatte. Det vil vi kun gjøre ved en nasjonal strømkrise, og de er det ikke mange av!

Da EU skulle kjøpe gass av Norge i 2001 så tvang de fram en avvikling av det norske salgssamarbeidet gjennom Gassforhandlingsdirektivet. Norge har tapt milliarder av kroner i året etter dette, i tillegg til tap av politisk styring over gassektoren, ifølge Olje og Energidepartementets beregninger den gangen (DN 31.01.2001).

EU har ulike «byråer», ca. 40-50 i antall. I 2010 ble byrået for energi opprettet, «European Agency for the Cooperation of Energy» (ACER). Det skal ha en rådgivende rolle for EU og bidra til nytt regelverk på energiområdet. Det har også vedtaksmyndighet på flere områder. Det utarbeider utkast til ESA, som presenterer resultatet for Norge.

Skal vi gjøre en ny stor feil og forplikte oss til å selge ut mer av «arvesølvet» vi har bygget opp gjennom generasjoner? Skal vi gi fra oss fordeler som norsk industri nyter godt av og kanskje et av våre viktigste konkurransefortrinn? Skal vi gi fra oss det som er nødvendig for å lykkes med det grønne skiftet i transportbransjen, privatbiler, ferger, tog og nyttetransport i framtiden?

Det er på det rene at norske fossefall og bassenger ikke kan forsyne hele Europa med grønn og miljøvennlig kraft. Vi har ikke mulighet til det. Og når kablene først er der, kan vi ikke nekte å levere kraft som da vil gå på bekostning av oss selv.

Drammen Nei til EU vil derfor ikke at Norge skal etablere disse kablene, og at Norge skal knyttes ennå nærmere til EU gjennom den tredje energimarkedspakken!

Den 3. november har regjeringen fremmet tre proposisjoner til Stortinget om EU sin tredje energimarkedspakke. En av disse er at Stortinget gir samtykke til at enerigmarkedspakken innlemmet i EØS-avtalen.  Nå blir denne ennå mer «dynamisk», og stadig ikke til Norges fordel!

Drammen Nei til EU mener dette vil overstyre NVE og at Norge igjen gir fra seg myndighet der vi burde hatt denne selv. Vi sier derfor NEI til innlemming av EU sin tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen!

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Landsmøtevedtak utfordrer EØS

17. jan. 2020

Fellesforbundets ledelse vil støte på EØS-avtalen rundt hver sving når den skal omsette landsmøtets vedtak i praktisk politikk.

Foran en faglig EØS-debatt

16. jan. 2020

Fellesforbundet vil få utreda om det fins alternativ til EØS. Det blir det EØS-debatt av.

Seierstadstipendet til undersøkelse av EØS-midlene

15. jan. 2020

Stipendmottager Jens Wroldsen Haugdal mener det er et fravær av noen form for diskusjon rundt EØS-midlene, som Norge betaler nesten 98 prosent av.

Regjeringen må bevare norske honningbiers helse

14. jan. 2020

Vi kan ikke godta at norske honningbiers helse, som er i verdensklasse, trues av nye EØS-regler som vil la EU-birøktere få komme med sine bier over Norges grenser.

Kan Listhaug redde FrP fra kabelfloka?

10. jan. 2020

Signalene om en snuoperasjon fra Fremskrittspartiet er lovende, med mindre de bare er et forsøk på å vri seg unna ansvaret for innføring av EUs energipolitikk i Norge.

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Husgstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.

Vett 1 2020: ABC om EØS og handel

07. jan. 2020

Det du trenger å vite om handel med EU og markedsadgang uten EØS på 48 sider.

Feil EU-prosedyre

06. jan. 2020

Er det greit å slippe reven inn i hønsegården når reven forsikrer om at den nesten har sluttet å spise høner?

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.

Et EØS-mesterskap i feiltolkninger

12. des. 2019

Ledelsens framstilling av Fellesforbundet som et «ja til EØS»-forbund er drøy kost i et demokratisk perspektiv.

Kabelkonsesjon nå betyr brudd på Stortingets forutsetninger

11. des. 2019

Det ville ikke blitt flertall for ACER i Stortinget dersom Ap ikke garanterte at NorthConnect ikke ville få konsesjon nå.

EØS-avtalen skaper usikkerhet om velferdsstaten

04. des. 2019

NAV-skandalen om trygd for nordmenn med korttidsopphold i utlandet er også en EØS-skandale. Uretten som er begått mot de som er blitt uskyldig dømt og fratatt trygderettigheter, opprører mange. At det må gjøres en fullstendig opprydding og granskning bør være selvsagt.