Norsk energi til EU – fordel eller ulempe?

EU vil ha norsk kraft: Økt krafteksport rammer norsk konkurransefortrinnog kan hemme vårt grønne skifte, skriver Erik Sandvik, leder i Drammen Nei til EU.

I Norge ble framsynte politikere på begynnelsen av 1900 tallet klar over at norske fossefall ble kjøpt. De innførte konsesjonslovene, som gjorde at Norge hadde kontroll med ressursene. Etter andre verdenskrig ble konsesjoner erstattet med stortingsbestemte kraftkontrakter, med varighet på 40 til 60 år. Tanken var å bygge opp og bidra til at lokalsamfunn besto. Nesten alle disse kontraktene løp ut mellom 2005 og 2011.

I 1999 la daværende energiminister Arnstad fram forslag om å videreføre de stortingsbestemte kraftavtalene. Men da krevde ESA at disse skulle baseres på markedspris, og dette var da ikke mulig for norsk industri.

Kraftkrevende industri er Norges nest største. Vi har også mineralindustrien, papirindustri og petrokjemisk industri. I omtrent alle disse bedriftene er kostnadene til kraft høyere enn kostnader til arbeidskraft. Det betyr derfor mye for dem å ha langsiktig tilgang på kraft til en konkurransedyktig pris.

I februar 2015 lanserte EU Kommisjonen «A Framework Strategy for a Resilient Energy Union with a Forward-Looking Climate Change Policy», en omfattende strategi for energiomlegging. De vil ha en sikker energiforsyning, og bli mindre avhengig av import. De vil satse på et indre kraftmarked, med mer infrastruktur og felles regelverk for EU-landene. Sist, men ikke minst, er miljø et stort satsingsområde med effektivisering, avkarbonisering og forskning på fornybar energi. EU kjøper mest gass fra Russland i dag, med Norge på annenplass. Men elektrisk kraft står det dårlig til med både forsyning og sikkerhet. Her har de kastet «sine øyne» på Norge, som er en ren og sikker tilbyder. Det er nå planer for å etablere eksportkabler for strøm fra Norge til EU. Noen har planer om å tjene store penger, men kommer det fellesskapet til gode? Utbygging av strømnettet for å forsyne eksportkablene skal betales via nettleien, og ikke de utenlandske kundene. Dette er beregnet til å koste mellom 80 og 140 milliarder kroner. Og når kablene er lagt, så er Norge forpliktet til å levere kraft i henhold til en «forsyningsgaranti». Da kan vi ikke selv bestemme når det er bruk for strømmen i Norge, dersom EU sier det motsatte. Det vil vi kun gjøre ved en nasjonal strømkrise, og de er det ikke mange av!

Da EU skulle kjøpe gass av Norge i 2001 så tvang de fram en avvikling av det norske salgssamarbeidet gjennom Gassforhandlingsdirektivet. Norge har tapt milliarder av kroner i året etter dette, i tillegg til tap av politisk styring over gassektoren, ifølge Olje og Energidepartementets beregninger den gangen (DN 31.01.2001).

EU har ulike «byråer», ca. 40-50 i antall. I 2010 ble byrået for energi opprettet, «European Agency for the Cooperation of Energy» (ACER). Det skal ha en rådgivende rolle for EU og bidra til nytt regelverk på energiområdet. Det har også vedtaksmyndighet på flere områder. Det utarbeider utkast til ESA, som presenterer resultatet for Norge.

Skal vi gjøre en ny stor feil og forplikte oss til å selge ut mer av «arvesølvet» vi har bygget opp gjennom generasjoner? Skal vi gi fra oss fordeler som norsk industri nyter godt av og kanskje et av våre viktigste konkurransefortrinn? Skal vi gi fra oss det som er nødvendig for å lykkes med det grønne skiftet i transportbransjen, privatbiler, ferger, tog og nyttetransport i framtiden?

Det er på det rene at norske fossefall og bassenger ikke kan forsyne hele Europa med grønn og miljøvennlig kraft. Vi har ikke mulighet til det. Og når kablene først er der, kan vi ikke nekte å levere kraft som da vil gå på bekostning av oss selv.

Drammen Nei til EU vil derfor ikke at Norge skal etablere disse kablene, og at Norge skal knyttes ennå nærmere til EU gjennom den tredje energimarkedspakken!

Den 3. november har regjeringen fremmet tre proposisjoner til Stortinget om EU sin tredje energimarkedspakke. En av disse er at Stortinget gir samtykke til at enerigmarkedspakken innlemmet i EØS-avtalen.  Nå blir denne ennå mer «dynamisk», og stadig ikke til Norges fordel!

Drammen Nei til EU mener dette vil overstyre NVE og at Norge igjen gir fra seg myndighet der vi burde hatt denne selv. Vi sier derfor NEI til innlemming av EU sin tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen!

Stort bilde i toppen: (CC0)

reLATERT

Se alle arrangementer

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

Suverenitet på sokkelen

18. mars 2024

Ved å nøle om EUs helikopterforordning setter regjeringen ikke bare sikkerheten, men hele kontinentalsokkelen i spill.

Overleverte EØS-rapport til Stortinget 

14. mars 2024

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård fra SV, mener EØS bidrar til løsarbeid, sosial dumping og et race mot bunnen. 

57 % mener EU har for mye makt i Norge

14. mars 2024

Et stort flertall mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling. Bare 27 % mener EU ikke har for mye makt.

30 år med EØS i 30 punkter

13. mars 2024

Folkestyreutvalgets rapport kort fortalt.

EØS-rapporten overrakt til regjeringen 

13. mars 2024

Tirsdag 12. mars overrakte Einar Frogner Folkestyreutvalgets EØS-rapport til statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet. 

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

30 år med EØS-avtalen

12. mars 2024

Et spørsmål om å ta demokratiet på alvor. Rapport fra Folkestyreutvalget

Rekordlav oppslutning om EØS

10. mars 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Mange er usikre.

Folkestyreutvalgets EØS-rapport lanseres 12. mars 

07. mars 2024

Folkestyreutvalgets nye rapport «30 år med EØS-avtalen» påviser konsekvenser på en rekke samfunnsområder, samt alternativer til dagens avtale.  

Sveitsiske tilstander

04. mars 2024

EU har gitt etter for Sveits. Nye forhandlinger mellom Brussel og Bern kan aktualisere debatten om alternativer til EØS.