Stein Ørnhøi var nestleder i Nei til EU i perioden 1992–1993 og leder 1995–1997.

Ny bok om tidligere Nei til EU-leder Stein Ørnhøi

Forfatter og politisk kommentator Stein Aabø har skrevet boken «Sosialisten. Et portrett av Stein Ørnhøi», med mye godt stoff for alle med interesse for EU-kampen i 1994.

Stein Ørnhøi var nestleder i Nei til EU i perioden 1992–1993 og leder 1995–1997. Boken handler om hele Ørnhøis politiske liv, men EU-kampen får mye omtale. Her kan vi tilby et kort utdrag av boken:

Her kan vi tilby et kort utdrag av boken:

«Daglig leder» i Nei til EF

Stein ble sittende i den daglige ledelsen i Nei til EF. Kristen Nygaard, den landsmøtevalgte lederen, var ikke ansatt og hadde fortsatt sitt professorat å skjøtte på universitetet. Derfor ble Stein i praksis daglig leder ved siden av generalsekretær Guro Fjellanger. De skulle sammen med andre ildsjeler bygge opp en klassisk medlemsorganisasjon.

Forside Høy

– Vi skrev ut medlemskort, laget lokallag, laget fylkeslag, organiserte det som en vanlig politisk organisasjon på linje med politiske partier, men med større bredde.

EF-motstanderne soknet til flere partier.

På noen måter kunne Steins arbeid minne om samlingsprosessen i SV. Ulike partier og partikulturer skulle samarbeide om ett felles mål – å holde Norge utenfor EF.

– Jeg etablerte kontakt med både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti og dem i Arbeiderpartiet som hadde samme syn. Det gjaldt naturligvis å sørge for at vi var så brede som mulig. Skulle vi vinne et flertall i folket, var det viktig å nå ut til alle som var motstandere av norsk EF-medlemskap.

– Vi skulle ha med oss kristenkonservative folk, vi skulle ha med oss arbeiderpartifolk, og vi skulle ha med oss EØS-tilhengere. Det måtte vi selv om vi som organisasjon hadde vært motstandere av EØS. Å holde på hele bredden var vanskelig. Men det var det som skulle gjøres, og det greide vi jo.

Nei til EF ble etter hvert et politisk verksted der folk fra alle lag og grupperinger var med og diskuterte seg fram til et felles politisk grunnlag, samtidig som det var lov å være uenige om mye, gitt medlemmenes bakgrunn. Men organisasjonen hadde verken de store riksmediene, de store partiene eller økonomiske ressurser på sin side. Det gjaldt å mobilisere med deressurser organisasjonen rådde over.

– Vi kunne fort ha kommet på den ideen at vi skulle konsentrere oss om de områdene hvor nei-siden sto svakest. Men det ville vært feil. Det var viktigere å få høy valgdeltakelse i de områdene hvor det var nei-flertall. Det var ikke noe poeng å bruke alle kreftene på å mobilisere i Oslo. Det gjaldt å få ut så mange nei-stemmer som mulig. En sofavelger i Lofoten ville mest sannsynlig være en nei-velger, mens en sofavelger i Oslo veldig fort kunne være en ja-velger. Derfor ble det viktig å få opp valgdeltakelsen i de områdene hvor vi visste at det var et stort nei-flertall. Dette var Kristen Nygaard og jeg enige om.

Men blant enkelte i nei-miljøet var det en viss usikkerhet rundt Kristen Nygaard. Han var en fremragende, internasjonalt kjent vitenskapsmann som hadde utviklet viktige deler av it-teknologien som siden har vært et drivhjul i samfunnsutviklingen. Kristen Nygaard var dessuten en god politisk analytiker. Han visste hva som forgikk og hva slags formasjon Nei til EU skulle ha.

– Men han var ikke noen racer i mediene, kjente få på Stortinget, og var verken sjarmtroll eller hjerteknuser. Som type var han kanskje noe bedre til å snakke selv enn å høre hva andre sa. Han brukte utestemme inne. Derfor var det oppstått en slags uro i noen miljøer om hvorvidt Kristen var den beste frontfigur for EF-motstanden i Norge. Så jeg ble spurt direkte om jeg var villig til å stille mot Kristen.

Det var partifelle Oddrun Remvik, leder i Nei til EFs valgkomite, som spurte. Hun mente Stein ville være bedre i stand til å håndtere fjernsyn enn Kristen Nygaard. Gitt Steins mange år med trening både i Stortinget og i mediedebatter, hadde hun et poeng.

Stein sa nei. Men han ville gjerne bli nestleder, hvis det var mulig.

Hans oppfatning var at det man minst av alt trengte i en slik situasjon, var personkonflikter. Det var bare et par år fram til folkeavstemningen. Dessuten var AKP-erne på dette tidspunktet på plass i Nei til EF. I 1972 hadde de hatt sin egen organisasjon, Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid (AKMED). Nå var de med i den nye folkebevegelsen.

– De folka kjente jeg som lusa på gangen. De ville ha støttet Kristen Nygaard 114 prosent. Å ta en åpen krig og en intern organisasjonskamp mot AKP-erne, det ville jeg ikke.

Kristen Nygaard ble fredet. I ettertid er han opphøyet til en avgjørende kraft i nei-kampanjen. Alle var enige om at Kristen Nygaard, med hans meget sterke sider, skulle være leder. Så fikk de andre ivareta hans svake, ifølge Stein. Det aksepterte Kjell Magne Bondevik i Kristelig Folkeparti, og også de sentrale folkene i Arbeiderpartiet, som Hallvard Bakke, som etter hvert skulle lede Sosialdemokrater mot EU (SME).

– Trond Giske var forsiktig, selv om han var aktiv EF-motstander. Han var opptatt av sin posisjon i partiet og ville være neimann i Ap. Han ville ikke identifiseres med Nei til EF og holdt avstand.

Les mer

  • Sosialisten. Et portrett av Stein Ørnhøi
  • Av Stein Aabø
  • Utgitt på Res Publica forlag 2020
  • Les mer om boken her. 

Stort bilde i toppen: Stein Ørnhøi var nestleder i Nei til EU i perioden 1992–1993 og leder 1995–1997. (Foto: Mimsy Møller)

reLATERT

Se alle arrangementer

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Naturen taper på et mineralkappløp

26. jan. 2024

Så langt har ikke EØS-direktivene reddet Førdefjorden, slik miljøorganisasjonene satset på gjennom Fjordsøksmålet. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Store ulemper med euro for Norge

08. des. 2023

– Å miste egen valuta som buffer og å ikke kunne sette renten etter eget lands økonomiske situasjon fører til mange ulemper, sa Christian Anton Smedshaug i Nei til EUs sending 7. desember.

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Frykter en mer EU-positiv regjering med nye statsråder fra Europabevegelsen 

19. okt. 2023

Andreas Bjelland Eriksen som er den nye klima- og miljøministeren har tidligere bakgrunn fra Europeisk Ungdom sitt sentralstyre fra 2012 til 2013 og Espen Barth Eide, som er ny utenriksminister, har tidligere vært generalsekretær for Europabevegelsen.

Morellene velger vi selv

25. juli 2023

Hvorfor hige etter å spise kirsebær med EU når vi har herlige moreller?

Euro kan gjøre vondt verre

03. juli 2023

Hver gang krona svekkes, kommer ropene fra EU-tilhengerne om at Norge bør innføre euroen.

EØS og kommunen din

26. juni 2023

Når en kommune setter renhold eller renovasjon ut på åpent anbud, eller ikke kjøper poteter fra det lokale landbruket, er det ofte EØS-regler som er begrunnelsen. I EØS-avtalen finnes det likevel et handlingsrom som kommuner flest bruker lite.

Ernas EU-drøm i det blå  

29. mars 2023

Nei til EU er når som helst beredt til en omkamp om norsk EU-medlemskap. Vi har vunnet før – og frykter ikke omkamp!  

Jostein har skrive historia om EU-kampen i Gloppen

24. mars 2023

– Den viktigaste saka for Nei til EU no er energipolitikken. Vi har ikkje lenger lov til å drive med eigen energipolitikk, seier Jostein Hansen. Han har gitt ut bok om historia til EU-kampen i Gloppen kommune.