Krafta er vår

Ny kamp mot ACER

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

I EUs energipakke 4 strammer EU grepet, og vil la energibyrået ACER bestemme enda mer. EU kan til og med føre en mye mer direkte kontroll av landene gjennom lokalkontor for ACER. Det blir opprettet nye sentre for regional gjennomføring av EUs regler og planer - med ACER på toppen. Det blir klare tidsfrister for fremdrift av nye utenlandsforbindelser, og ACER/RME (Reguleringsmyndighet for Energi) kan skjære gjennom hvis det somles. EU har allerede vedtatt Energipakke 4 som kommer til behandling i Norge siden vi er tilknyttet EØS.

Debatten om Energipakke 3, ble først og fremst en debatt om tilknytning til EUs energibyrå ACER. Debatten gikk friskt i fjor, og ble etter sterk debatt, folkemøter, demonstrasjoner og press til topps i Ap godkjent i Stortinget i mars i fjor.

Nei til EU var sterkt imot at saken gikk gjennom i Stortinget med vanlig flertall. Vi har derfor gått til søksmål mot staten fordi saken ikke ble behandlet som den suverenitetsavståelsen mange med oss vitterlig mener dette er. Professor Hans Petter Graver er blant dem som støtter den kritikken.

Staten avviser Nei til EUs krav om å ikke gjennomføre EUs Energimarkedspakke 3. Staten mener at Nei til EU ber om dom for et abstrakt rettsforhold, og at Nei til EU ikke har aktuell interesse i kravet og mangler tilknytning til kravet.

At Staten ikke liker at organisasjoner, politiske særinteresser som de betegnes, benytter domstolene til å etterprøve gyldigheten av stortingsvedtak som får stor samfunnsmessig betydning er et uventet og udemokratisk argument.

I september skal Oslo tingrett avgjøre om vi får lov til å fremme saken. Nei til EU opplever stor støtte for å få belyst det prinsipielle og få kjent vedtaket ugyldig.

Samtidig har Island fortsatt ikke vedtatt EUs energipakke 3. Det må være like vedtak i alle tre EFTA-landene for at en sak formelt skal være gyldig innført i EØS. Debatten har gått heftig på Island også, og er utsatt.

Er det et reelt alternativ å ikke være med i ACER? Selvfølgelig, Norge er ikke med i EU. Hvorfor skal vi la EU bestemme over energipolitikken vår? EUs energiunion kalles EUs femte frihet, og målet med EUs energiunion er at strømmen skal flyte så fritt uten nasjonale barrierer at vi får en europeisk strømpris. Er det det norsk aluminium- og papirindustri ønsker seg?

Jeg har i flere debatter, blant annet i Dagsnytt Atten spurt om noen kan forklare meg hva norsk kraftpolitikk gikk glipp av de ni årene vi utsatte å vedta Energipakke 3? Ingen ga meg gode svar.

EU legger ikke skjul på hva de vil, de vil ha en energiunion uten nasjonale barrierer, og de vil ha EFTA-landene med. I et sitat fra EU-kommisjonens melding om energiunionen februar 2015 står det «EU vil fortsette å integrere Norge fullt ut i unionenes indre energipolitikk».

Hvorfor skal Norge, som ikke er med i EU, være del av EUs energiunion med EUs energibyrå ACER som stadig utvider fullmaktene? Hvorfor skal ikke Norge ha full kontroll over egen energipolitikk? Vi har handlet og samarbeidet på kraftmarkedet uten ACER før, det kan vi fortsette med.

Det er også skremmende å se hvordan EU på stadig nye måter bygger operative forvaltningsapparat for å gjennomføre sin politikk. ELA, EUs arbeidslivsbyrå, er under etablering. En norsk tilslutning til Jernbanepakke 4 vil gi myndighet direkte til EUs jernbanebyrå ERA.

Jeg er kritisk og jeg blir mer kritisk. I år som vi skal markere at det er 25 år siden Norge sa nei til EU for andre gang, er det frustrerende å stadig kjempe mot EUs påvirkning av norsk politikk via EØS-avtalen.

EØS er bedre enn EU-medlemskap, men hvorfor skal vi la EU bestemme over norsk energipolitikk, norsk arbeidsliv og norsk jernbane?

Trykt som EU-tanker i Nationen 8. august 2019. 

Stort bilde i toppen: Krafta er vår

reLATERT

Se alle arrangementer

Vett 2 2020: Helt krise

03. juni 2020

EU og EØS i koronaens tid.

Fortsatt fri bevegelse

29. mai 2020

EUs frie arbeidsmarked og koronakrisa.

EØS verner subsidier til kryptovaluta

27. mai 2020

Stortinget vedtok å innføre full elavgift for utvinning av kryptovaluta fra 1.3.2019. I to år har de forhandlet med ESA om å få lov til å gjennomføre Stortingets vedtak. Nå gir regjeringen seg. Dermed fortsetter subsidiene av en næring som ingen parti i Norge vil subsidiere.

ESA holder PIN-koden til den norske statskassa

26. mai 2020

Det måtte en pandemi til før EØS-tilsynet ESA lot oss få delvis tilgang til vårt eget pengeskrin.

Ingunn Foss og EØS

25. mai 2020

Med bakgrunn i corona-krisen har Ingunn Foss et innlegg 12. mai med klar adresse til oss EU-motstandere. Ønsket om mer normale tilstander er noe alle er enig i.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

UTSETT BEHANDLINGA AV JERBANEPAKKE 4!

20. mai 2020

Nordland Nei til EU gjentar kravet fra vårt årsmøtevedtak 2019: “Innfri fylkestingets vedtak: Si nei til jernbanepakke 4! Nå er tida inne!» Første skritt er en utsettelse av Stortingets behandling. Behandling før sommeren og med strenge helsetiltak som begrenser demokratisk innflytelse, er helt uakseptabel.

Nei til EU i stortingshøring: EUs fjerde jernbanepakke er sterkt inngripende

19. mai 2020

Sammen med flere andre høringsinstanser advarer Nei til EU mot konsekvensene av EUs fjerde jernbanepakke. Regjeringens forslag avstår suverenitet til EU, og bryter med EØS-avtalens intensjon og forutsetninger.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.

Marker motstand mot meldepliktdirektivet

09. mai 2020

Akershus Nei til EU tar skarp avstand fra det nye forslaget til meldepliktdirektiv.

Hareide lot seg fange i EU-sporet

08. mai 2020

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) vil presse gjennom EUs fjerde jernbanepakke i Norge før sommerferien. En slik direkte myndighetsoverføring til EU blir frekt omdøpt til «en nyskaping i EØS-retten».

Utenriksministeren feilinformerer Stortinget om eksport til EU

08. mai 2020

I sin EU/EØS-redegjørelse 5. mai uttalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport» går til EU. Det er langt unna sannheten.