Krafta er vår

Ny kamp mot ACER

Nei til EU varsler ny ACER-debatt skrev NTB i sommer, i et oppslag som gikk landet rundt. Hvorfor maser vi om EUs energibyrå igjen?

I EUs energipakke 4 strammer EU grepet, og vil la energibyrået ACER bestemme enda mer. EU kan til og med føre en mye mer direkte kontroll av landene gjennom lokalkontor for ACER. Det blir opprettet nye sentre for regional gjennomføring av EUs regler og planer - med ACER på toppen. Det blir klare tidsfrister for fremdrift av nye utenlandsforbindelser, og ACER/RME (Reguleringsmyndighet for Energi) kan skjære gjennom hvis det somles. EU har allerede vedtatt Energipakke 4 som kommer til behandling i Norge siden vi er tilknyttet EØS.

Debatten om Energipakke 3, ble først og fremst en debatt om tilknytning til EUs energibyrå ACER. Debatten gikk friskt i fjor, og ble etter sterk debatt, folkemøter, demonstrasjoner og press til topps i Ap godkjent i Stortinget i mars i fjor.

Nei til EU var sterkt imot at saken gikk gjennom i Stortinget med vanlig flertall. Vi har derfor gått til søksmål mot staten fordi saken ikke ble behandlet som den suverenitetsavståelsen mange med oss vitterlig mener dette er. Professor Hans Petter Graver er blant dem som støtter den kritikken.

Staten avviser Nei til EUs krav om å ikke gjennomføre EUs Energimarkedspakke 3. Staten mener at Nei til EU ber om dom for et abstrakt rettsforhold, og at Nei til EU ikke har aktuell interesse i kravet og mangler tilknytning til kravet.

At Staten ikke liker at organisasjoner, politiske særinteresser som de betegnes, benytter domstolene til å etterprøve gyldigheten av stortingsvedtak som får stor samfunnsmessig betydning er et uventet og udemokratisk argument.

I september skal Oslo tingrett avgjøre om vi får lov til å fremme saken. Nei til EU opplever stor støtte for å få belyst det prinsipielle og få kjent vedtaket ugyldig.

Samtidig har Island fortsatt ikke vedtatt EUs energipakke 3. Det må være like vedtak i alle tre EFTA-landene for at en sak formelt skal være gyldig innført i EØS. Debatten har gått heftig på Island også, og er utsatt.

Er det et reelt alternativ å ikke være med i ACER? Selvfølgelig, Norge er ikke med i EU. Hvorfor skal vi la EU bestemme over energipolitikken vår? EUs energiunion kalles EUs femte frihet, og målet med EUs energiunion er at strømmen skal flyte så fritt uten nasjonale barrierer at vi får en europeisk strømpris. Er det det norsk aluminium- og papirindustri ønsker seg?

Jeg har i flere debatter, blant annet i Dagsnytt Atten spurt om noen kan forklare meg hva norsk kraftpolitikk gikk glipp av de ni årene vi utsatte å vedta Energipakke 3? Ingen ga meg gode svar.

EU legger ikke skjul på hva de vil, de vil ha en energiunion uten nasjonale barrierer, og de vil ha EFTA-landene med. I et sitat fra EU-kommisjonens melding om energiunionen februar 2015 står det «EU vil fortsette å integrere Norge fullt ut i unionenes indre energipolitikk».

Hvorfor skal Norge, som ikke er med i EU, være del av EUs energiunion med EUs energibyrå ACER som stadig utvider fullmaktene? Hvorfor skal ikke Norge ha full kontroll over egen energipolitikk? Vi har handlet og samarbeidet på kraftmarkedet uten ACER før, det kan vi fortsette med.

Det er også skremmende å se hvordan EU på stadig nye måter bygger operative forvaltningsapparat for å gjennomføre sin politikk. ELA, EUs arbeidslivsbyrå, er under etablering. En norsk tilslutning til Jernbanepakke 4 vil gi myndighet direkte til EUs jernbanebyrå ERA.

Jeg er kritisk og jeg blir mer kritisk. I år som vi skal markere at det er 25 år siden Norge sa nei til EU for andre gang, er det frustrerende å stadig kjempe mot EUs påvirkning av norsk politikk via EØS-avtalen.

EØS er bedre enn EU-medlemskap, men hvorfor skal vi la EU bestemme over norsk energipolitikk, norsk arbeidsliv og norsk jernbane?

Trykt som EU-tanker i Nationen 8. august 2019. 

Stort bilde i toppen: Krafta er vår

reLATERT

Se alle arrangementer

- Stortinget kan ikke vedta EUs fjerde jernbanepakke med alminnelig flertall

26. jan. 2021

Høyesterett har fått spørsmål fra Stortinget om EUs fjerde jernbanepakke kan vedtas med alminnelig flertall, slik regjeringen har foreslått, i forhold til Grunnlovens bestemmelser om suverenitetsavståelse. Nei til EU har nå sendt innlegg til Høyesterett om spørsmålet.

Brexits blanke ark

20. jan. 2021

Maktforhold i det britiske samfunnet avgjør hvem avtalen mellom Storbritannia og EU er bra for.

Norge trenger ikke EØS

20. jan. 2021

Brexit-avtalen har – ikke overraskende - skapt stor uro blant markedsliberalistene i Høyre.

Brexit viser at det finnes alternativer til EØS-avtalen  

20. jan. 2021

Det har snart gått en måned siden Brexit ble fullført med en ny handelsavtale mellom EU og Storbritannia inngått 24. desember.

EUs byråer og EØS-avtalen 

19. jan. 2021

Fremveksten av en EU-forvaltning innebærer overføring av myndighet til å utøve domstolskontroll og politisk kontroll med forvaltningen.  

– ACER-saken er prinsipiell

18. jan. 2021

Høyesterett avsluttet i dag rettsforhandlingene i ACER-saken. – Saken er prinsipiell. Det alene er et argument for at søksmålet bør fremmes for domstolene, anførte Nei til EUs advokater. Om noen uker kommer kjennelsen.

Kraftkabler, miljøet og ACER

15. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: Energipakke 3 og norsk deltagelse i ACER «kan virke i retning av svekket nasjonal kontroll ved forvaltningen av norske kraftressurser», forklarer Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.

Se opptak av ACER-saken i Høyesterett

15. jan. 2021

Nei til EU sendte hele rettssaken direkte fra Høyesterett. Her kan du se opptakene fra hele rettsaken.

– Nei til EU har behov for å få prøvd ACER-søksmålet nå

14. jan. 2021

Andre dag i Høyesterett: – Det kommer stadig nye energiregler i EØS, og suverenitetsavståelsen skjer stykkevis og delt. Nei til EU har behov for å belyse helheten i denne prosessen, som dette søksmålet legger opp til, prosederte Nei til EUs advokat Bent Endresen.

– Energipakke 3 gjør Norge til en del av EUs energiunion

14. jan. 2021

Vitneforklaringen Høyesterett ikke ville høre: «Direktivene i EUs 3. energipakke gjør Norge (gjennom EØS-avtalen) til en del av den europeiske energiunionen», påpeker Roar Eilertsen, daglig leder i De Facto. Han legger til: «I praksis betyr dette at mer makt over energinettets utvikling og virkemåte overføres til unionsnivået, på bekostning av nasjonale myndigheter.»

- EU-byråene utfordrer suvereniteten

13. jan. 2021

Høyesterett har startet behandlingen av ACER-saken. – EUs «byråfisering» av forvaltningen av saksområder i EØS-avtalen var ukjent da avtalen ble etablert og har skapt en ny og uklar situasjon i forhold til norsk suverenitet, påpekte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i retten.

Nei til EU tok opp Wizz Air og EØS på stortingshøring om luftfarten

13. jan. 2021

På høringa om krisa i luftfarten i Transport- og kommunikasjonskomitéen den 12. januar la politisk rådgiver Jan R. Steinholt særlig vekt på den nye operatøren Wizz Air og EØS-avtalens rolle.